Ikke sørg over meg. Vi unngikk en gedigen feil fordi vi ikke fikk barn sammen

Kjære Jon,

Du har vært kjæresten min gjennom mange år, og jeg vet at du sitter igjen med mange spørsmål etter at jeg reiste fra deg.

Du spør deg selv om hva du kunne ha gjort annerledes for å holde på meg, og du lurer på om jeg har møtt en annen mann. 

Svaret er nei på begge deler. Det var ikke noe du kunne ha endret på, og jeg er ikke interessert i en annen.

Da vi møtte hverandre for fem år siden, trodde jeg at jeg ønsket meg en familie, men sannheten er at det ikke var veloverveid da jeg sa ja til å gifte meg og få barn med deg. 

Da bryllupet nærmet seg, begynte jeg å føle panikk, og jeg spurte meg selv hvorfor. Da de ærlige svarene begynte å komme, forsto jeg at det ikke kunne bli oss likevel. Jeg er ikke skapt for varige bånd, det er sannheten. 

Tanken på å leve med den samme personen resten av livet og være bundet til et løfte om troskap, skremmer meg.

Jeg er ikke laget for et A4-liv, der alt to voksne snakker om, er hva som skal handles inn til middag. Jeg ville ikke ha taklet nattevåk og amming, å ha fokuset på et lite barn døgnet rundt.

Vi er skapt forskjellige. Jeg er ikke som «alle» andre. 

En stund forsøkte jeg å være den som sa ja til alt det du ønsket deg i livet, men sannheten er at den som skulle gifte seg med deg, ikke er meg på ordentlig.

Jeg vil ut i verden, Jon, for å oppleve ting.

Jeg vil arbeide på forskjellige steder og møte nye mennesker, få nye impulser, ikke kjøpe det hvite, store huset i svingen ved mor og far, slik du og de drømmer om.

Vi ønsker ikke det samme

Vi har hatt en fin tid sammen, og jeg har hatt det bra fordi du er en flott mann.

Men nå skal du gå videre og lete etter en annen kvinne enn meg, en dame som vil gi deg det du vil ha.

Jeg unner deg å bli far og leve et familieliv. Jeg vil ikke at du skal ofre dine drømmer for at jeg skal få forfølge mine. Det er i grunnen rart at det i dagens samfunn fremdeles er knyttet tabu til frivillig barnløshet. 

Det kjennes som om det ikke er lov å si: Jeg ønsker meg ikke barn. Sier jeg det, blir jeg sett på som en stor egoist. 

Jeg vil minne om at det kan være uegoistiske grunner til å velge bort morsrollen. 

Se på verden, hva slags liv vil barn få i en fremtid med så mye krig og så store miljøfarer? 

Nei, jeg vil ikke ha barn. Men du skal bli pappa, og du kommer til å bli en fantastisk far og ektemann.

Ikke sørg fordi jeg er ute av livet ditt. Tenk at det var bra at vi ikke gjorde en gedigen feil og ble foreldre sammen. 

Jeg vet at jeg ikke ville ha taklet en slik hverdag. 

Vet du, i drømmene mine de siste ukene, lå jeg og kavet fordi jeg rømte fra deg og et lite barn. Det kunne ha blitt sant, det vet jeg.

Nå har jeg søkt og fått jobb i en annen del av verden og går videre i mitt liv. 

Jeg gleder meg til å komme bort fra alle spørsmålene, de oppgitte blikkene og de kritiske ordene. 

«Har du tenkt nøye gjennom dette », spør alle. For første gang på mange år er det oppriktighet og ærlighet i det jeg gjør. 

Jeg følger hjertet mitt. Jeg er glad i deg, Jon, og du skal vite at jeg bærer deg med meg fordi vi har så mange gode minner sammen. 

Men resten av livet skal vi leve hver våre liv. Jeg vet at du en dag kommer til å sette pris på det valget jeg gjorde for oss. 

En dag finner du en som passer inn i ditt bilde. Det gjorde ikke jeg.

Linda