Han er mye yngre enn meg. Jeg har aldri angret på valget jeg tok

Jeg var 46 år og singel og trivdes veldig godt med det. Året før hadde min samboer Erik og jeg brutt opp etter nesten 15 år sammen. 

Vi hadde slitt på hverandre altfor lenge, og etter bruddet var det som å fylle lungene med frisk luft igjen for første gang på mange år. 

Vi hadde blitt enige om at jeg skulle beholde hytta vi hadde kjøpt sammen. Den lå vakkert til ved havet bare en times kjøring fra hjembyen vår. 

Huset ble solgt, men det syntes jeg ikke var noen stor tragedie. For meg var det hytta som var viktigst. 

Jeg elsket å være der og hadde lenge drømt om å bygge en terrasse. Nå bestemte jeg meg for å gjøre alvor av det. Jeg ringte et mindre byggefirma, og det var slik jeg ble kjent med Klaus. 

Klaus var snekkeren som skulle bygge terrassen min, og jeg var på hytta mens arbeidet pågikk. Vi var dermed sammen nesten hver dag i to uker.

Han var veldig hyggelig, blid og lett å prate med. 

Jeg likte ham med det samme og ble overrasket over hvor mye vi hadde å prate om. Hver morgen kom han kjørende i sin røde pickup, og jeg ble alltid glad når jeg så ham og det store smilet hans. 

Vi begynte å snakke om flere prosjekter, som å bygge en lekestue til min søsters lille datter. Men først skulle han ha ferie. Terrassen var nesten ferdig da han foreslo at vi kanskje kunne møtes privat.

– Jeg kommer til å savne å komme hit, sa han og søkte blikket mitt. 

– Kanskje vi kan spise middag sammen en kveld?

Det hadde jeg veldig lyst til, men jeg var likevel i tvil. Jeg hadde oppdaget at jeg faktisk begynte å få følelser for ham, som var langt mer enn vennskapelige. 

Og selv om jeg kunne ha laget en lang liste over hvorfor vi kunne passe sammen, var det ett punkt som syntes å veie enda tyngre. 

Klaus var bare 26 år, han var 20 år yngre enn meg. Jeg hadde vondt for å se meg selv i et forhold med en såpass mye yngre mann. I tillegg var jeg veldig redd for hva andre ville si. Jeg visste jo hvor skeptisk jeg selv var til par med så stor aldersforskjell.

Jeg klarte likevel ikke å si nei til forslaget hans der han sto smilende foran meg og så på meg med de vakre øynene sine. 

Den fredagen han begynte på ferien sin, kom han kjørende ut til meg på hytta. 

Han hadde kjøpt med seg både sushi, pizza og en kake på veien. Det var hans forslag å gjøre det slik for at jeg skulle slippe å styre over grytene. 

Vi drakk lettøl i stedet for å åpne en flaske vin, han skulle jo kjøre tilbake til byen igjen. Men slik ble det ikke. 

Da han kysset meg, smeltet jeg helt og ga meg hen til følelsene mine. 

Klaus ble hos meg den natten, og det var så sterkt og flott at vi ikke var i tvil. Vi ønsket å være sammen.

Les også: (+) Vi skulle gifte oss og datoen var satt. Én kveld skjedde det noe jeg ikke var forberedt på

Dypt forelsket

Jeg har aldri vært så fortapt og følt meg så vel sammen med noen, som jeg gjorde med Klaus. 

Likevel klarte jeg ikke å slippe tanken på at det var feil, han var for ung. Jeg følte meg enormt splittet. 

Venninnene mine ble veldig overrasket da jeg fortalte dem om Klaus, dette var jo så helt ulikt meg, men samtidig syntes de det var morsomt og hyggelig.

– Dere er begge voksne og single, sa min venninne Eva. 

– Så hvorfor skulle det være feil?

Klaus tilbrakte nesten hele ferien sin hos meg. 

Jeg gjorde alt for å unngå at andre kom på besøk, noe Klaus stilte seg uforstående til. 

Han hadde ingen problemer med å vise frem vår kjærlighet. I begynnelsen godtok han min unnskyldning om at jeg ville vi skulle ha det rolig bare vi to, men snart begynte han å reagere på at jeg stadig sa nei til å få venner på besøk.

– Forstår du hvordan det føles når du oppfører deg som om det er noe skamfullt over forholdet vårt?

Klaus var kanskje yngre enn meg, men han var både modnere og modigere. Utpå høsten ble han så lei av at jeg skjulte ham for alle, at han gjorde det slutt.

– Hvis du ikke kan stå for følelsene dine, er ikke dette forholdet viktig nok for deg, og da er ikke jeg interessert i å fortsette.

Jeg protesterte, men må innrømme at det var litt halvhjertet, så Klaus gikk, og jeg satt tilbake med mange tanker.

Les også: (+) Mannen min var utro. Det som skjer nå, har nok sjokkert mange

Nytt perspektiv

Jeg prøvde å si til meg selv at dette var det beste for oss begge to. Men etter hvert som dagene gikk, ble savnet bare sterkere.

Jeg begynte også å få et annet perspektiv på situasjonen. Jeg hadde trodd at innstillingen min var basert på fornuftige vurderinger, men nå forsto jeg at det egentlig handlet om frykt og fordommer. 

Jeg skammet meg da jeg hadde innsett dette. Og jeg nølte ikke med å ringe til Klaus for å be om tilgivelse. Noe han heldigvis straks ga meg.

Jeg har aldri angret på at jeg satset på kjærligheten vår. I løpet av den første sommeren vår tenkte jeg ofte: «Tenk om han bare hadde vært litt eldre, kanskje ti år yngre enn meg. Eller fem …»

Nå tenker jeg annerledes. Nå er det: «Tenk om vi aldri hadde truffet hverandre. Tenk om vi aldri hadde fått datteren vår. Tenk om jeg aldri hadde fått oppleve denne vidunderlige kjærligheten, til henne og til Klaus. Tenk så mye jeg hadde gått glipp av!»

Nå har vi vært sammen i seks år, og datteren vår har akkurat fylt fire.

I begynnelsen så jeg aldersforskjellen som et stort hinder for oss. Men virkeligheten ble en annen. Erik og jeg er jevngamle, men jeg har mye mer til felles med Klaus enn jeg hadde med ham. Klaus har lært meg at kjærligheten ikke kommer med garantier, men med muligheter. Og slik er det for alle, det har ingenting med alder å gjøre!

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller