DE BLÅ SIDENE
Jeg venter barn med to kvinner – nå har de rottet seg sammen
Jeg skriver ned min fortvilelse i håp om at kvinner skal forstå menn bedre. I egne øyne har jeg helt uforskyldt havnet i et livsdrama jeg per dags dato ikke kan påvirke i noen retning.
De fleste som forteller sin historie er kvinner. Jeg hadde en kjæreste som leste disse historiene, og noen ganger ba hun meg om å lese dem, i håp om at jeg skulle forstå henne bedre.
Denne historien handler om meg og min ekskjæreste, men også om en annen kvinne. Jeg må tilbake til da jeg møtte mitt livs kjærlighet, som er Christine.
Hun og jeg var 25 år da vi møttes, og det var min oppfatning at vi begge var klare for et seriøst forhold.
Det ble slutt
Underveis ble det litt klabb og babb. Da vi hadde vært et par i fem måneder, ble hun sint på meg fordi hun var sjalu. Jeg, på min side, hadde ikke gjort noe galt og følte meg urettferdig behandlet.
Så det ble slutt på grunn av en filleting. Jeg var først og fremst lei meg, men siden det var hun som ikke ville se meg, var det lite jeg kunne gjøre med situasjonen.
Den påfølgende måneden var jeg ute på fest én gang. Jeg drakk litt for mye og ble med en fremmed dame hjem. Hva som skjedde den natten er det ingen tvil om, men for meg var det en ikke-opplevelse. Jeg hadde ingen følelser for henne og ville helst bare komme meg hjem fort.
Det var fremdeles Christine jeg elsket.
En kveld fikk jeg endelig det besøket jeg hadde ønsket meg. Christine sto med en kurv boller i armene og lurte på om jeg kunne tilgi henne.
Det kostet meg ingen ting å åpne armene mine. Tvert imot var jeg bare lykkelig. Jeg hvisket i øret hennes at fra nå av var det oss, og hun bekreftet at det var akkurat slik det var.
Ble gravid
Noen ting i livet kan du som mann ikke styre. Hvis du har vært dum og har hatt sex uten beskyttelse, og en dame er blitt gravid, kan du ikke bestemme at hun skal ta abort.
Du får ikke være med på å avgjøre hva som skal skje. Kvinnen tar styringen, en manns følelser og tanker teller ikke.
Dessverre måtte jeg oppleve dette på kroppen selv for å skjønne at det er slik.
Den damen jeg hadde tilbrakt en natt med, ringte meg nemlig og sa at hun var gravid. På det tidspunktet var alt blitt bra igjen mellom Christine og meg. Vi planla å flytte sammen og gifte oss.
Jeg fikk sjokk. Jeg sa at jeg ikke ønsket meg et barn med henne. Jeg fortalte at jeg skulle gifte meg, og ba henne om å ta abort. Hun sa at det ikke kom på tale. Og hun var fast bestemt på å føre opp meg som far, fordi barnet fortjente å få vite hvem som var pappaen. Samme hvor intenst jeg ba, sto hun på sitt.
Hva skulle jeg gjøre? Etter å ha grått i det skjulte i flere dager, forsto jeg at jeg måtte fortelle kjæresten min om det som hadde skjedd.
I håp om at hun ville forstå, la jeg alle kort på bordet og var helt ærlig.
Jeg var maktesløs
Hun ble helt fra seg. Hun oppførte seg som om jeg hadde bedratt henne. At det var slutt mellom oss da jeg ble med den andre kvinnen hjem, og at jeg var beruset og fortvilet og søkte trøst, var ikke noe hun ville høre på.
Hun hylte at det var slutt mellom oss og løp ut døren. I samme sekund angret jeg på min egen ærlighet.
Christine taklet ikke at en annen kvinne bar på mitt barn. Mens jeg satt og håpet at hun skulle komme til fornuft, skjedde det utrolige: Hun oppdaget at også hun var gravid.
Da hun ringte for å fortelle meg det, tok jeg det for gitt at vi to skulle bli et par igjen. Men nei. Hun sa at vårt tog var gått, men at hun skulle beholde barnet.
En mann er maktesløs hvis en kvinne blir gravid og bestemmer seg for å bære barnet frem.
Nå venter jeg barn med to kvinner uten å være i et forhold med noen av dem.
Men det er ikke det verste. De to har fått kontakt med hverandre og har bestemt seg for at de to barna i det minste skal få vokse opp og kjenne til hverandre som søsken.
Jeg føler meg tråkket på og ødelagt. Hvorfor har jeg som far ingen ting jeg skulle ha sagt?
Kvinnekomplott
For meg er det naturlig å ville følge opp det barnet jeg venter med Christine. Tross alt er jeg glad i moren og har ønsket å være sammen med henne.
Når det gjelder det andre barnet, ser jeg ikke hvordan det skal gå for seg. Jeg kjenner ikke mammaen og har aldri ønsket å få barn med henne. Hun trosset mine ønsker og har sagt rett ut at hun ikke bryr seg om meg.
Det absurde er at de to har rottet seg sammen. Nå sier kvinnen jeg fortsatt elsker, at jeg enten må ta vare på begge barna, eller så får jeg ikke møte barnet vi to har sammen.
Det jeg er utsatt for, vil jeg kalle et kvinnekomplott. De to har rottet seg sammen mot meg. Jeg vet ikke hvor mange tårer jeg har grått fordi jeg er kommet i denne uvirkelige situasjonen.
En sæddonor
Mange ganger den siste tiden har jeg spurt meg selv om jeg fortjener å ha det så vanskelig som jeg har det nå. Ja, jeg hadde ubeskyttet sex, og det fikk følger. Samtidig tenker jeg at kvinner kan sørge for å finne menn som vil ha barn med dem, hvis de ønsker å bli mødre.
Jeg ønsker å få være far for det barnet Christine føder. Jeg ser på det som naturlig at jeg er til stede ved fødselen og tar del i oppdragelsen.
Med det andre barnet er det annerledes. Det føles helt feil å få et barn med en kvinne som har kjørt et sololøp fra første dag. Jeg ser ikke på henne som seriøs.
I mine øyne ble jeg en sæddonor – en mann hun kynisk brukte. Hun har ikke brydd seg om meg og har aldri hatt følelser for meg.
Vi kjenner hverandre ikke. Hun kunne ha bestilt sæd fra en sædbank i stedet for å ruinere livet mitt.
Skal aldri mer ha en «one night stand»
Maktesløshet er hva jeg føler nå. Jeg er trist og desillusjonert. Jeg har lært en lekse, og det er at jeg aldri mer skal ha en «one night stand».
Problemet er at jeg kommer til å få to barn som «henger ved meg» hvis jeg en gang vil ønske å stifte familie.
Jeg fremstår som en dust som har store månedlige forpliktelser i form av barnebidrag til to barn som er født med bare halvannen måneds mellomrom. Hvem vil vel satse på en som meg nå?
Det er vanskelig å få fortalt historien min uten at jeg fremstår som den håpløse mannen. Noen vil sikkert tenke at jeg bør ta vare på begge barna, men det er lettere sagt enn gjort. Jeg har ikke emosjonell kapasitet til det, slik situasjonen er nå.
Les også (+) Hvis jeg får en kjæreste, så må han klare seg uten sex
Drømmer om et familieliv
Tanken på hvordan dette skal la seg løse rent praktisk, er håpløs. Skal jeg løpe mellom de to hjemmene for å holde på en baby? Jeg er ikke ond eller slem, men ser at dette blir håpløst for min egen del. Kanskje for barnas også.
Jeg drømmer om å ta vare på den ene, det barnet min kjære Christine bærer frem.
At hun har alliert seg med den andre kvinnen, og glemt det faktum at jeg er blitt overkjørt og utnyttet, er veldig sårende. Jeg står ved min oppfatning om at jeg er kommet uforskyldt opp i denne vanskelige situasjonen.
Nå drømmer jeg bare om et familieliv med kvinnen jeg elsker og vil satse fremtiden på. Jeg håper at hun til slutt innser hva som er best for barnet og oss. Vi hører sammen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Denne saken ble første gang publisert 16/11 2020, og sist oppdatert 16/07 2022.
