Dette er mitt største juleønske, mamma

Kjære mamma

I går ringte du meg, mamma, og spurte om hva jeg ønsket meg til jul. Jeg sa at jeg ikke ønsket meg noe spesielt og var lite villig til å gi deg noen forslag. Det klaget du på. «Du kan i det minste si én eller to ting,» sukket du. I neste øyeblikk la du ut om hvor vanskelig det alltid er å finne en fin gave til meg som jeg setter pris på. 

Da jeg satte meg ned etterpå, slo jeg fast at du hadde rett. Jeg har aldri vært en jente som har blafret med lange lister over materielle ting jeg ønsker meg. 

Spørsmålet er hvorfor det er blitt slik. Hvorfor, mamma? Jeg har vokst opp med deg, og du er på mange måter en flott dame. På dagtid er du jo helt normal og fin. Men du endrer deg i helger og høytider.

På kveldene, derimot, og spesielt i helgene og høytidene, drikker du vin. Til tider mye vin. Og du begynner å snøvle, gå ustøtt og blir en helt annen person. 

Du er en alkoholiker. Jeg husker at jeg overhørte krangler mellom pappa og deg mens dere fremdeles var gift. Han holdt ut i mange år, selv om du til stadighet drakk deg altfor full i selskaper, eller du møtte naboene i døren, overstadig beruset. 

«Innse at du trenger hjelp, Karen! » ba han deg. Du skjelte ham ut og sa at han bestandig hadde følt seg så mye bedre enn alle andre, og at det var grunnen til at du drakk. 

«Hadde det ikke vært for deg, ville det ikke vært nødvendig for meg å drukne sorgene mine,» sa du og var sint. 

Den gang var jeg en liten jente og visste ikke hva som var riktig og hvem av dere som hadde rett. Det eneste jeg visste, var at vi hadde det trist hjemme hos oss. 

Noe var galt. Jeg drømte om fred, glede og fellesskap. 

Når julen nærmet seg, visste jeg at det kom til å bli bråk, og jeg ba til Gud om at alle skulle være venner. En bedre julepresang klarte jeg ikke å se for meg.

 «Hva ønsker du deg til jul, lille venn?» Du spurte meg den gang også. Noen ganger klarte jeg å gi et konkret svar, men etter hvert som jeg ble eldre, og spesielt etter at pappa flyttet ut, ble jeg stum. «Ingenting, » svarte jeg. 

Det jeg ønsket å si da, var: «Jeg ønsker at vi skal bli en familie igjen og at pappa og du skal være venner. » 

Men jeg sa aldri det. 

Nå er jeg blitt 18 år. Fordi jeg ikke orket mer av ditt alkoholproblem, mamma, flyttet jeg hjemmefra i fjor. Det er så mye enklere å være glad i deg når jeg bor et annet sted, for nå snakker jeg med deg på dagtid, før du har hentet frem vinflasken. 

Les også: (+) Vi hadde vært gift i 25 år. Så fortalte jeg ham alt sammen

Vet jeg vil hjem til jul

Jeg visste tidlig at jeg ville komme hjem til jul. Jeg har gledet meg til det, men samtidig har jeg vært engstelig og usikker fordi jeg ikke vet om du vil klare å holde deg edru. Vil du klare det, mamma? 

Du spør meg om materielle ønsker, og jeg kan ikke hjelpe deg. Sannheten er at jeg bare ønsker meg én ting, og det er at du skal være deg selv gjennom hele julefeiringen. 

Finner du frem trelitersdunken med rødvin, vet jeg hva som skjer. Da begynner du å snøvle og påstår mange rare ting. 

Da snakker du nedsettende om pappa, som jeg er glad i, og du begynner å gråte og synes synd på deg selv. Vil du virkelig gi meg det jeg ønsker, slik du sier, så vinkler du om og tar grep om ditt eget forhold til alkohol. 

Du må slutte å lyve for deg selv og oss om at du har full kontroll. Selv om du er edru og går på jobb på dagtid, så er du avhengig. Hvorfor skulle du ellers «måtte » ha vin hver dag? 

Kjære mamma, jeg ber deg pent, gi meg den julegaven jeg ønsker meg mest: En julefeiring uten alkohol og fyll. La oss ha nærhet mellom deg og meg. Klarer du å gi meg det, skal jeg sørge for resten. Det materielle betyr ingen verdens ting.

Din datter Yvonne