– Det nye året skal nytes til fulle. Endelig

Punktlig haster hun inn der pizzaen skal hentes. Den skal tas med hjem til henne.

– Hei, smiler hun og rister noen snøfnugg ut av det lange håret.

– Her får du verdens beste trøffelpizza. La oss gå hjem til meg og spise og prate, sier hun.

Under spaserturen forteller hun at julepynten hjemme ble hengt opp allerede i november.

– Aldri noensinne har jeg kjent mer på juleglede, deler hun forventningsfullt.

– Men jeg måtte kysse mange frosker før jeg fant en prins å dele julen med ...

En vond tid

Hjemmet hennes er som hentet ut av en interiørkatalog. Fargene harmonerer i beige og blått, og julepynten går i hvitt og sølv. 

Overraskelsen er alle lyslenkene som er stiftet fast langs både tak og vegger. Det er dusinvis av dem, formet som små hjerter. Vertinnen løfter hendene mot taket:

– Er det ikke herlig? De funkler som et symbol på at jeg endelig fant en mann verdt å holde fast på. 

Oda tar oss med ti år tilbake.

– Den julen glemmer hverken mine to barn eller jeg. De var ni og 11 år den gangen. Faren deres, min ektemann gjennom 15 år, drakk seg som vanlig full i julen, og kvelden endte med at han ble voldelig mot meg.

Episoden fortelles uten synlig å berøre henne. Trolig fordi det det er lenge siden, og kanskje også fordi historien har blitt delt mange ganger. Oda er en utadvendt dame.

– Så barna det?

– De våknet av bråket, til synet av meg. Den 11 år gamle sønnen min ringte fortvilet til politiet. Han hadde sett at dette hadde skjedd før. 

Politiet kom og tok mannen med seg. 

– Hva skjedde etterpå?

– Han fikk besøksforbud, og jeg prøvde å skape julestemning for barna. Det ble en vond jul det året.

Først nå ser hun berørt ut.

– «Hva skjer med pappa?» spurte barna. Det var forvirrende for dem. Han la aldri en hånd på dem. Sinnet lot han gå utover meg. Det skyldtes at han var alkoholiker. Jeg spurte stadig meg selv hva som var det beste for barna. Skulle jeg anmelde ham? Forlate ham, nekte ham samvær med barna?

Les også (+): Jeg sa ja til «gode og onde dager». Det jeg opplever nå er de onde dagene

Feil menn

Hun anmeldte ham ikke, men det endte med at hun krevde skilsmisse.

– Senere, etter å ha vært på avrusning, fikk han ansvaret for guttene annenhver helg, forteller Oda.

– Klarte dere å kommunise­re om barna?

– Det var ikke enkelt. Først etter at guttene ble voksne, følte jeg meg helt fri fra ham. Oda henter frem en vinflaske og to glass.

– Jeg tror den vil passe til trøffelsmaken, sier hun og skjenker til oss begge uten å spørre.

– Hvordan la eksen beslag på din frihet?

– Han hevder å elske ungene sine, men han brøt stadig avtaler. Jeg led under å se dem såret og strakk meg langt for å trøste. Gjerrig er han også, for livsstilen hans er kostbar. Og de mange unge damene han omgir seg med, likeså. Sønnene hans har derimot knapt fått en krone av ham. Det er en lumpen måte å behandle to fine gutter.

– Ble det ingen ny mann på deg?

– Tre år etter skilsmissen møtte jeg en. Kjemien mellom oss var som hentet ut av en roman: Elektrisk. Jeg forvekslet det med kjærlighet ...

Hun beskriver et lidenskapelig forhold som gikk over tre år.

– Jeg ble sugd mot ham og fikk aldri nok. Senere innså jeg at det å bygge et forhold måtte handle om mer enn bare lidenskap, men han var ikke i stand til å gi mer av seg selv. Når det gjaldt empati og omsorg var han elendig utrustet. 

Da hun i en lengre periode var syk, forsvant han ut av livet hennes.

– Ba du om en forklaring?

– Ja visst. Da han endelig svarte, sa han bare: «Det er best vi kutter kontakten. Forholdet har surnet. Pass på deg selv.» Og så la han på.

– Var det uventet?

– Jeg hadde merket en kjølig side hos ham, men ble både sjokkert og knust av sorg. «Hvordan kan noen gjøre noe sånt?» spurte jeg meg selv. I ettertid er jeg glad for å ha sluppet unna nok en tulling.

Et lovende nytt år

Etterpå nærmest avskrev hun menn, bortsett fra at hun sa ja til en og annen middagsinvitasjon.

– I løpet av disse årene lærte jeg meg selv bedre å kjenne. Jeg ble en tryggere og gladere Oda, og fikk også nye, gode venner. Denne forandringen var også bra for barna. Jeg evnet bedre å skjerme dem for hva jeg mente om faren deres.

Den positive forandringen gjorde henne også bedre rustet for et nytt forhold.

– Mats og jeg møttes på jobben. Foruten barna mine er han det beste som har hendt meg.

– Hvorfor?

Hun smiler mykt.

– Han er bare så god. Genuint snill og omsorgsfull. Han henter også ut det beste i meg. Vi har uendelig mye å prate om og ler av hverandres dårlige vitser. Pluss, pluss, pluss ...

De møttes i sommer, og nå bor han for det meste hos Oda.

– Han er enkemann og har to sønner, litt eldre enn mine. Vi har allerede blitt en sammensveiset gjeng. Feiringen av vår første jul- og nyttårsaften ble planlagt i høst. Mats var verdt å vente på. Vår kjærlighet vil vare livet ut, sier hun skråsikkert.

– Nå gleder vi oss til et nytt år sammen. Det skal nytes til fulle.