DE BLÅ SIDENE
Det jeg hadde gjort og holdt skjult for ham i så mange år, var virkelig utilgivelig
Jeg skalv og gråt da jeg fortalte sannheten til samboeren min. Men han reagerte ikke som jeg hadde forventet
Helt fra jeg var liten har jeg vært veldig glad i dataspill. Jeg kunne spille i flere timer i strekk. Det er først i voksen alder at jeg har forstått at det å spille var en slags virkelighetsflukt for meg.
Jeg hadde mye angst da jeg var liten. Men når jeg spilte, var jeg helt oppslukt. Da var jeg i min egen lille boble og verden var et godt sted. Når spillingen stoppet, sprakk bobla, og alt det vonde var der igjen.
Spillingen avtok litt da jeg ble ungdom. Jeg spilte fremdeles, men ikke i like stor grad som tidligere. Jeg hadde det ganske godt en periode, frem til min tidlige voksenalder, da jeg hadde et lengre forhold til en som viste seg å være psykopat.
Jeg ble ufrivillig isolert fra omverdenen, jeg fikk kun lov til å dra på jobb, og så måtte jeg komme rett hjem igjen etter det.
På nytt følte jeg behov for å flykte fra virkeligheten, og det gjorde jeg ved igjen å ty til spilling. Men denne gangen ble det verre enn litt uskyldig dataspill. Jeg hadde flere ganger sett reklamer for online-kasinoer, og det fristet veldig å prøve.
Jeg opprettet en spillekonto og logget inn, og dermed var jeg i gang. Det tok ikke lang tid før jeg ble avhengig av disse pengespillene.
Takket være gode venner og en sterk og støttende familie, kom jeg meg ut av forholdet. Men nå hadde jeg utviklet spilleavhengighet, det gikk ikke en dag uten at jeg brukte masse penger på spill. Jeg tok etter hvert opp forbrukslån og fikk meg nye kredittkort for å ha penger nok å spille for.
Jeg så ikke på det som noe problem. Det var jo hobbyen min, på samme måte som andre kanskje strikker, leser bøker eller trener. Hva jeg brukte mine egne penger på hadde ingen noe med. Og jeg kom jo til å vinne!
Les også (+) Jeg kommer til å fortsette å lete etter deg. Det du gjorde mot meg er utilgivelig!
Skjulte spillingen
Noen år senere ble jeg samboer med en fantastisk flott mann som var rake motsetningen til min forrige kjæreste. Han var snill, omtenksom og viste meg stadig at han var glad i meg. Selvtilliten steg flere hakk, men spilleavhengigheten var der like sterkt.
Jeg skjulte spillingen for samboeren min. Så fort han var ute av huset, satt jeg ved PC-en og brukte penger jeg egentlig ikke hadde. Jeg tok opp flere forbrukslån for å spille. Jeg skulle jo vinne stort, da måtte jeg satse stort, også. Og når gevinsten kom, kunne lånet betales tilbake, tenkte jeg.
Slik gikk det jo ikke. Regningene strømmet på, og jeg gruet meg hver dag for å gå i postkassen. Men jeg måtte jo det, så ikke samboeren så alle konvoluttene som var adressert til meg.
Det ble til at jeg gjemte posten min. Kun uskyldige regninger som telefonregningen og lignende lå fremme. Jeg sluttet etter hvert å åpne posten, jeg visste jo at det var purringer og inkassovarsler. Jeg fortrengte det. Posten ble liggende i skapet, nye konvolutter kom og bunken vokste.
Etter hvert begynte kreditorene å ringe meg. Jeg tok ikke telefonen, jeg blokkerte det ene nummeret etter det andre. Neste måned, når neste lønning kom, skulle jeg betale. Det var alltid planen. Men så spilte jeg bort alt sammen nok en gang, og posten forble uåpnet.
Kreditorene ga seg ikke med å ringe. For hvert nummer jeg blokkerte, ringte det fra et nytt.
Til slutt ble jeg så lei disse telefonene at jeg bestemte meg for å ta frem regningene, sortere dem og legge inn i nettbanken slik at jeg fikk betalt noe av gjelden.
Jeg fikk helt sjokk da jeg så hvor mange regninger som hadde hopet seg opp! Den ene konvolutten etter den andre inneholdt inkassovarsler og krav om å betale hele det skyldige beløpet.
Det var som om jeg våknet. Jeg kontaktet alle kreditorene og ba om en nedbetalingsplan, da jeg ikke hadde noen mulighet for å innfri kravene. Det var først da jeg innså hvor ille dette faktisk var. Alt jeg hadde fortrengt kom rasende i full fart.
Jeg ble akutt syk, løp på badet og kastet opp gjentatte ganger. Jeg skalv over hele kroppen og lå på badegulvet i krampegråt i minst en time før jeg klarte å ta meg sammen.
Nå gikk det endelig opp for meg at jeg faktisk var spilleavhengig og hadde rotet det skikkelig til for meg selv. Jeg var så skamfull, jeg var fortvilet og redd. Men jeg torde ikke snakke med noen om det, det ble for vanskelig.
En dag kom det et brev fra politiet. Jeg ble livredd, hjertet dundret og jeg ble kvalm og uvel. Dette kunne da ikke stemme? Jeg leste brevet om og om igjen. Der sto det sort på hvitt at jeg måtte betale hele summen på nesten to hundre tusen kroner innen 14 dager, ellers kom namsmannen til å inndra alt jeg hadde av verdi.
Hadde jeg ingen pant, ble det tvungent lønnstrekk. Nok en gang ble jeg dårlig, ny runde med oppkast og krampegråt. Nå er definitivt livet mitt over, tenkte jeg.
Jeg kunne ikke tilgi meg selv, det jeg hadde gjort og holdt skjult for ham i så mange år var virkelig utilgivelig. Tankene om å gjøre slutt på alt, meldte seg. Ikke fordi jeg ville det, men verden min raste sammen. Hva skulle jeg si til samboeren min?
Han, som bare var snill og god, og som alltid var hjelpsom og forståelsesfull. Vi som hadde det så fint sammen, vi som aldri kranglet eller var sure på hverandre. Familien hans, som hadde tatt så godt imot meg og min lille familie. Hjemmet vårt, som var blitt så fint.
Alt dette kom jeg nå til å miste, og alle mine nærmeste kom til å få vite grunnen. Den tanken var ikke til å holde ut!
Les også (+) «Bare vent, de kommer snart til å bli skilt», sa mamma bestandig om andre. Det ødela mye for meg
La kortene på bordet
Da helgen kom, satte jeg med ned med samboeren og sa at vi måtte snakke sammen. Jeg gråt og hyperventilerte og klarte nesten ikke å snakke. Men jeg måtte.
Nå kom han til å bli så sint og skuffet, han kom til å kaste meg ut. Jeg hadde lest om lignende historier, og alle endte med samlivsbrudd.
Jeg brukte lang tid på å fortelle ham hele historien. Alt ble lagt på bordet, jeg holdt ikke tilbake noe som helst. Da jeg var ferdig, reiste jeg meg for å gå. Kofferten hadde jeg allerede pakket, for jeg var overbevist om at jeg nå måtte forlate både ham og hjemmet vårt.
Det som skjedde, hadde jeg ikke i mine villeste fantasier forestilt meg. Han tok tak i meg og klemte meg hardt. Holdt rundt meg og trøstet meg og sa at avhengighet er en sykdom.
– Du må få hjelp. Og jeg skal gjøre alt jeg kan for å hjelpe deg med å komme ut av den økonomiske knipen. Dette skal vi komme oss igjennom sammen, sa han.
En ufattelig tung bør ble løftet vekk fra skuldrene mine, og jeg gråt i flere timer. Jeg var så takknemlig, så sliten, så tom. Et langt spekter av følelser surret rundt hodet mitt den kvelden.
Dagen etter satte vi oss ned for å gå gjennom alt jeg skyldte. Totalsummen var så svimlende høy at jeg måtte regne over gang på gang for å se at det virkelig stemte. Det gjorde dessverre det. Over en halv million kroner i spillegjeld!
Jeg kontaktet Helsedirektoratet og fikk god hjelp der. I tillegg leste jeg alt jeg kom over av selvhjelpsbrosjyrer og snakket også daglig med samboeren min om hvordan jeg hadde det. Det var beintøft i starten, men jo flere dager jeg klarte meg uten å spille, jo lettere ble det faktisk.
Jeg måtte også i flere måneder la samboeren min ta over kontroll over kontoen min, slik at jeg ikke hadde midler tilgjengelig. Jeg stolte ikke nok på meg selv til å håndtere pengene mine. Han tok kontakt med banken og fikk lånt hele summen jeg skyldte.
Det gjorde forferdelig vondt! Nå gikk det ikke lenger bare ut over meg, men ham også.
Spilleavhengighet er en sykdom på linje med rusavhengighet. Lik en alkoholiker som ikke kan tillate seg en drink nå og da, kan ikke jeg tillate meg å spille. Da er løpet kjørt, og jeg er tilbake der jeg var. Og dit skal jeg aldri igjen!
Livet mitt er godt nå, jeg har fått en ny sjanse, takket være verdens snilleste mann, og den sjansen skal jeg ikke kaste bort!
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 08/07 2022, og sist oppdatert 20/09 2022.
