Da barna flyttet ut, slapp min mann en sjokkerende nyhet

Hun er halvannen time for sen til vår avtale. Andpusten dukker hun opp og unnskylder nærmest knelende.

– På veien hit punkterte bilen. Og så hadde jeg lagt igjen telefonen hjemme. Heldigvis, en snill mann stoppet og ringte etter redningsbil. Jeg fikk ikke ringt til deg. Unnskyld!

Kjersti (42) ser oppriktig lei seg ut.

– Hva med litt mat og drikke? foreslår jeg.

Hun nikker smilende. Dype smilehull kommer til syne. Vel inn i måltidet starter hun med å fortelle sin historie.

– Det er fremdeles sårt å prate om, betror hun først.

– For meg var det som skjedde, et sjokk. Han derimot, min eksmann Birger, påstår at jeg burde ha forventet det. «Vi ble jo gift fordi vi måtte, og ikke fordi vi var hverandres store kjærlighet», sa han.

– Du skjønner, han har rett i det, men jeg trodde at vi med årene lærte å elske hverandre. Dessuten har vi to flotte barn sammen.

Hun kommer nærmere inn på hvordan forholdet deres startet senere.

– Og selv om han ikke elsker, eller har elsket meg, fortjener jeg etter 20 år som hans trofaste kone og mamma til våre tvillinger, å bli vist respekt, synes du ikke?

Tårene triller nå fritt nedover kinnene hennes.

– Hva han gjorde mot meg, var ekkelt. Jeg ante ikke at han kunne være en sånn drittsekk.

Les også (+): Alt sto i hans navn og jeg hadde ingenting da han forlot oss. Men det skulle bli mye verre

Overraskelsen

Lettere snufsende tar hun oss med ett år tilbake i tid.

– I fjor høst skulle barna våre begynne å studere, datteren vår Julie i Bergen og Sander i Oslo. Meningen var at Birger og jeg skulle kjøre Julie og flyttelasset hennes til Bergen, men like før meldte han at det var umulig å ta seg fri. Han påsto at en svært viktig sak var kommet inn på det lille advokatkontoret han drev. Det var ingenting å si på det. Siden jeg i alle år hadde vært hjemmeværende med barna, forventet både han og Julie at jeg påtok meg kjøreturen.

– «Ta inn på hotell og kos deg noen dager i Bergen», foreslo Birger. «Snille mannen min», tenkte jeg. Takknemlig. Ennå ante jeg ikke at han ønsket å bli kvitt meg.

I Bergen hadde datteren avtalt å møte en haug med venner.

– Hun hadde slett ikke behov for å ha mamma hengende i byen. Siden jeg heller ikke har noen nære venner i byen, satte jeg like godt kursen hjemover. Merkelig nok sa jeg ingenting til Birger om at planene var endret. Mest fordi jeg trodde han var svært opptatt på jobben. Kanskje var det også noe intuisjonen min ville fortelle meg?

– Vil det si at du hadde en mistanke om at han var uærlig?

– Absolutt ikke! Men, du vet, noen ganger er underbevisstheten den klokeste, sier hun.

Tårene er nå tørket og stemmen fast igjen.

– Hva kom du hjem til?

– Jeg kom hjem på morgenkvisten og listet meg inn i soverommet for å overraske Birger. Ennå varm ved tanken på hvor søt han var mot Julie og meg før vi dro. Han var nemlig ikke blant de mest kjærlige menn. Som regel var han fordypet i arbeid, eller det siste av nyheter online og i aviser.

– På soverommet ventet det meg en stor overraskelse.

Kjersti drar pusten dypt inn – og ut.

– Det lå en blond, vakker dame på armen til mannen min. De sov. Jeg hylte ut! Før jeg stormet ut av rommet, rakk jeg å se Birgers oppsperrede øyne. «I helvete», hørte jeg han si.

– Den blonde smilte. Selv i brøkdelen av et sekund leste jeg av blikket hennes: «Han er min!»

Hun kjørte ut av oppkjørselen før Birger rakk å innhente henne.

– Uten mål og mening kjørte jeg rundt. Han ringte og ringte. Ville han be om tilgivelse? Var det jeg hadde sett, en illusjon? Birger var da ikke sånn. Han var min klippe i livet.

Det var en mørk høstdag som gikk over i en regntung kveld.

– Været beskrev følelsene mine.

Først sent på kvelden svarte hun ektemannen per telefon.

Les også (+) Da mamma fortalte det som det var, tok jeg til tårene

Utro

«Kom hjem!» var alt han sa. Hun dro hjem.

– Hva håpet du ville skje?

– At vi med min tilgivelse kunne starte på nytt. 

– Fordi?

– Utroskap skjer jo i mange forhold. Vi delte 20 år med minner, to barn og hørte sammen, trodde jeg. Selv om vi ganske riktig hadde en vanskelig start. Vi var begge studenter, møttes på en fest, gikk hjem sammen og hadde sex. Ingen av oss planla å møte den andre igjen, men jeg ble gravid, og vi tok ansvar. Jeg trodde vi hadde det bra.

– Birger var aldri romantisk. Jeg trodde ikke han var i stand til det, men jeg elsket ham for å være god mot barna og meg. 

Da hun kom hjem den kvelden, sto kofferten hans i gangen.

– «Det er på tide at du fikk vite om Caroline», sa han. De hadde vært kjærester i ett år.

– «Nå som barna har flyttet ut, trenger ikke du og jeg å leve sammen lenger».

For ham var ekteskapet med Kjersti rent praktisk.

– Birger mente at jeg burde ha skjønt tegningen. Jeg gjorde ikke det.

– Hva har skjedd i ettertid?

 – Vi er skilt, de venter barn og skal gifte seg. Tvillingene synes det er helt greit. De er litt bortskjemte og tenker mest på seg selv, innrømmer hun.

– Jeg henger fortsatt med nebbet, men har begynt å stable et nytt liv på bena. Jeg har blitt ansatt i en klesbutikk og flyttet til en liten leilighet. For meg er det store, nye steg. Den største gleden er de fine venninnene mine. De har lovet meg at «en dag skal alt bli bra», forteller hun håpefull.

– Nå tenker jeg: Hvordan kunne jeg ha trodd at han elsket meg?