Tilbudt 5000 kroner for nazifunn

Tirsdag skrev Nordlys og Side3 om Cecilie Dahl Karlsen, som på besøk i et gammelt sommerhus som tilhørte svigerfamilien, fant en liten bit av norsk krigshistorie.

Historiker og forfatter Lars-Erik Vaale sier nå til Side3 at nazistene også kan ha etterlatt seg skjulte skatter da de forlot Norge i 1945.

Tømmerhytta i Balsfjord ble i sin tid tatt av tyskerne, og blant knust vinduer og rot fant Dahl Karlsens ektemann et hvitt porselensfat. Porselenfatet viste seg å være noe helt annet enn hva man får tak i på IKEA. For på undersiden av fatet var Det tredje rikes riksvåpen påtrykket - ørnen med spredte vinger over et hakekors.

Dahl Karlsen ble fort nysgjerrig på hvor, hvem og hva. Verdien på et slik objekt var også interessant. Etter noen raske googlesøk kom hun over et forum som anslo verdien til rundt 50 amerikanske dollar (cirka 404 kroner i dagens kurs). Etter saken ble omtalt i media har tilbudene strømmet inn.

- Først var det noen som ville gi 100 kroner for fatet. Så 300 kroner, før det gikk opp til 500 kroner. Det siste budet er på 5000 kroner. Det er jo helt vilt. Det har blitt veldig mye oppmerksomhet, forteller Dahl Karlsen til Side3.

Til tross for 5000 blanke kroner på bordet, vil ikke fatet bli solgt med det første.

- Det er jo masse historie som ligger i dette fatet, og jeg synes det er utrolig spennende og interessant å ha. Jeg har ingen planer om å selge det.

Les også:Cecilie skulle bare sjekke hva som lå i den gamle tømmerhytta

Store verdier

Amanuesis ved Norges Hjemmefrontmuseum, Frode Færøy, forteller til Side3 at det er et stort marked for objekter etter andre verdenskrig, både i Norge og internasjonalt.

- Våpen, uniformer, medaljer, hjelmer og andre objekter, som for eksempel dette fatet, er det stor interesse for i Norge og i utlandet. Mange privatpersoner har over årenes løp opparbeidet seg store samlinger, forklarer Færøy.

- Hva er verdien på et slikt fat?

- Noe verdi vil ikke jeg uttalte meg, men som sagt er det stor interesse for slike effekter. Det finnes mange organisasjoner og forum som har mer ekspertise på det området enn meg.

- Er det vanlig å finne slike objekter?

- På et tidspunkt var det rundt 350.000 tyske soldater her til lands, og det er klart at de tok ikke alt med seg tilbake til Tyskland da de dro. Norge var også et fattig land etter andre verdenskrig og til tross for hvor mye man hatet tyskerne, kastet man ikke utstyr og objekter som var av verdi eller kunne være nyttig. Det norske forsvaret benyttet seg blant annet av tysk utstyr en periode, forklarer Færøy.

Naziskatt i Norge?

Etter andre verdenskrig har det med jevne mellomrom kommet påstander om skjulte naziskatter verden over. Det er en kjent sak at nazitopper røvet til seg det de kunne av verdier fra jøder og andre grupper. Verdifulle malerier har i etterkant av krigen blitt funnet på diverse skjulesteder, men med kunstverk har også myter om andre skjulte gullskatter versert. Senest i 2013 hevdet en tidligere tysk marinesoldat at det finnes en «uvurderlig» gullskatt i den lille danske byen Asaa.

Les også:Her ligger det skjult en uvurderlig naziskatt

Noen skatt har enda ikke blitt funnet i Danmark, men myten lever i beste velgående. Kanskje finnes det til og med en naziskatt i Norge?

- Riksfører Heinrich Himmler påla alle SS-ledere i de tyskokkuperte landene å registrere og få kontroll over alle verdifulle kunstverk og kulturminner. Disse skulle i utgangspunktet fraktes til Tyskland. Likevel er det ikke helt utenkelig at noen av disse forble i Norge. SS samarbeidet jo med det NS-kontrollerte Likvidasjonsstyret, som konfiskerte eiendommer og verdier etter jøder som ble deportert til konsentrasjonsleire og etter motstandsfolk som måtte flykte til Sverige og Storbritannia. Kunstskatter etter disse kan derfor fortsatt være i privat eie her i landet, sier historiker og forfatter Lars-Erik Vaale.

Færøy på sin side er nok mer skeptisk til dem som håper å kunne skyte gullfuglen på bestefars loft.

- Nei, det finnes neppe noen skjult naziskatt i Norge. Nazistene fikk fatt i enorme verdier i løpet av krigens år, men de havnet nok ikke i Norge, mener Færøy.

- Det man derimot kan finne mye av i Norge, er ting av stor historisk verdi. Dagbøker, bilder, brev, fotoalbum og så videre av tyske soldater og andre, er jo veldig interessant, selv om de neppe har noen verdi i rent pengebeløp. Men vi ser jo eksempler på at folk averterer slike objekter på samlermarkedet, legger han til.

Det er historiker Vaale enig i. Han mener at objekter fra krigen tydelig viser dens menneskelige dimensjon, noe dette Wehrmacht-fatet er et godt eksempel på.

- Krigen var jo ikke bare preget av ideologisk holdningskamp og militær motstandskamp mot den tyske okkupasjonsmakten og det norske NS-styret, men også av hverdagsliv. Derfor hører slike gjenstander også med i fortellingen om andre verdenskrig, mener Vaale.

Store verdier i privat samling

En ting både Færøy og Vaale er enige om, er at det eksisterer store verdier i norske private samlinger. Kunst, militære effekter og andre objekter som neppe vil se det offentlige lys med det første.

- Mange privat samlere sitter nok på samlinger av høy verdi, absolutt. Det er veldig synd at ikke flere får sett disse samlingene og delt historien deres. Jeg tror det kunne blitt mange interessante utstillinger, mener Færøy.

- Tilbakeføringskontoret for inndratte jødiske formuer og Skarpnesutvalget skulle i etterkrigstiden sørge for at konfiskert kunst, inventar og penger i størst mulig grad kom tilbake i de berørte familienes eie igjen. Det finnes trolig fortsatt tilfeller hvor malerier og kunstgjenstander fra norske jøder ennå ikke er tilbakeført til de rettmessige eierne ennå, men finnes i privat eie hos andre. Vi vet fra forskningen til historikerne Bjarte Bruland og Bjørn Westlie at frontkjempere ofte flyttet inn i ledige leiligheter etter deporterte jøder og fikk kjøpt det tilhørende inventaret rimelig etter endt fronttjeneste. En del av dem beholdt jødisk kunst, selv etter dom og soning i rettsoppgjøret etter 1945, forklarer Vaale.

- Om dette skyldtes tilfeldigheter eller at påtalemyndigheten ikke brydde seg, er vanskelig å avgjøre i ettertid. Samtidig viser min egen og andres forskning at en etnisk dimensjon gjorde seg gjeldende i oppgjøret: Landsforrædere og krigsforbrytere som hadde begått overgrep mot norske motstandsfolk ble strengere straffet enn hvis deres ofre var jøder eller utenlandske krigsfanger. Det gir rom for nasjonal selvransakelse, understreker Vaale.

Både Færøy og Vaale oppfordrer personer som finner diverse klenodium om å ta kontakt med et museum eller arkiv, for å få det datert og delt med andre.

- Som historiker mener jeg at slike gjenstander ikke burde forbli i private samlinger, men deles med offentligheten. De er tidsmessige levninger fra en annen tid, som ligger en del år tilbake, men fortsatt føles nært. Selv om vi gjennom artikler og bøker kan gi viktige bidrag til forståelse av verdenskrigens årsaker, utvikling og følger, bidrar gjenstandene, bokstavelig talt, til å gi oss nærkontakt med fortiden, mener Vaale.