80 desperate sekunder
– Hva f …! utbrøt kapteinen. 80 sekunder senere var tragedien et faktum
Været var fint, og alt virket som normalt – før situasjonen om bord utviklet seg til et mareritt i løpet av sekunder. Utskriften fra ferdsskriverne skulle senere vitne om panikken som utspant seg i cockpit.
Postflyet fra West Air Sweden hadde vært nesten 40 000 timer i luften helt siden 1993 uten uhell. Værforholdene var gode da det lettet fra Oslo Lufthavn Gardermoen sent på kvelden 7. januar 2016 med kurs for Tromsø.
Foran seg hadde den spanske kapteinen (42) og den franske styrmannen (33) en rutinemessig tur på én time og 40 minutter.
Over Lappland
Det tomotors flyet, et Canadair CRJ200 regionaljetfly, fløy ikke lenger passasjerer etter at det ble ombygd til fraktfly. Nå fraktet det daglig en viktig del av postforsendelsene mellom Nord- og Sør-Norge. De to besetningsmedlemmene var alene om bord, lasten utgjorde 4,5 tonn brev og pakker.
Mens lysene på bakken i østlandsområdet forsvant bak dem, klatret flyet oppover til marsjhøyden på 33 000 fot. Da klokken nærmet seg midnatt, var det lite trafikk på radioen. I cockpiten snakket de to flygerne sammen om hverdagslige ting. Tidligere på dagen hadde de flyet motsatt vei fra Tromsø via Evenes. Nå så de frem til en god natts søvn før turen gikk sørover igjen neste dag.
Et kvarter etter midnatt hadde de nettopp passert Bodø. De fulgte korteste vei i luftlinje mot Tromsø, noe som innebar at de fløy parallelt med grensen og sneiet innom svensk luftrom på deler av turen. Nå befant de seg over de øde fjellområdene i svensk Lappland, mens de fortsatt rapporterte til den norske lufttrafikktjenesten.
De to flygerne hadde tent lyset i cockpit for å starte planleggingen av innflygingen til Tromsø, og gjenskinnet av lyset gjorde det umulig å se verken himmelen eller de vage konturene av bakken under seg.
Hva f …!
Nøyaktig 19 minutter etter midnatt sviktet gyroen i den ene såkalte IRUen (Internal Reference Unit), som blant annet måler nese- og rollvinkelen til flyet, på kapteinssiden av instrumentpanelet. Feilen var så uhyre sjelden at den overrumplet kapteinen fullstendig.
Plutselig viste den kunstige horisonten feilaktig at flynesen hevet seg. Til å begynne med var feilindikasjonen liten. Etter noen sekunder viste den at flynesen var i ferd med å heve seg oppover i stadig krappere vinkel. Samtidig koblet autopiloten seg ut og utløste en høy alarmlyd som fylte cockpiten.
En brå og krapp stigning ville fått flyet til å steile og komme i en farlig situasjon, og kapteinen reagerte instinktivt med å skyve stikka hardt fremover mens flyet i virkeligheten fløy rett frem. Den brå dykkmanøveren i den høye hastigheten gjorde begge pilotene vektløse mens alt løsøre svevde oppunder taket.
– Hva f …! utbrøt kapteinen.
Styrmannen ble fullstendig overrumplet av kapteinens uventede manøver. På hans eget instrumentpanel viste alle indikatorene riktig, og stupmanøveren virket helt forrykt. Først etter noen sekunder oppfattet han at flyet var i stup mot bakken, og kom med samme kraftutbrudd som kapteinen.
– Kom opp! ropte styrmannen.
– Kom igjen, hjelp meg, svarte kapteinen, som fortsatt trodde at flyet var i ferd med å steile på grunn av høy angrepsvinkel uten at manøvreringen hans hjalp.
I den gryende panikken fikk begge pilotene tunnelsyn. Hadde kapteinen kastet et blikk på styrmannens instrumentdisplay eller reservegyroen i midten, hadde han oppdaget feilen. Samtidig antok styrmannen at kapteinen kjempet for å få flyet ut av stupet.
Les også: (+) Den ufattelige ulykken endret livet til en hel familie for alltid
Opp ned
Hadde instrumentfeilen skjedd i dagslys, hadde et blikk ut av vinduene avverget katastrofen. Nå hadde flyet i tillegg begynt å rulle mot venstre mens alarmen om for høy hastighet fylte cockpiten med enda mer høy lyd, samtidig som flygerne ble stadig mer desorienterte.
– Sving mot høyre, ropte styrmannen uten å være klar over at gyroen til kapteinen nå ga informasjon om å svinge feil vei til venstre.
I panikk trykket han på radioknappen og ropte ut gjentatte Mayday-signal.
Radarkontrolløren kvitterte for nødsignalet, men kunne ikke gjøre annet enn å se på skjermen at flyet falt nedover med en hastighet som nærmet seg lydens.
– Vi må stige, ropte kapteinen etter hvert, men fortsatt viste den kunstige horisonten at nesen pekte oppover, og han fortsatte å presse stikka fremover.
– Hjelp meg, vær så snill, ropte han.
Nå var flyet opp ned med nesen fortsatt pekende nedover, i en vanvittig fart nedover uten håp om redning. De siste registrerte sekundene på taleregistratoren ble fylt av banneord før opptaket brått sluttet.
Bare 80 sekunder etter at problemene startet, smalt CRJ200 flyet nesten loddrett i bakken i den øde dalen Oajevágge i Jokkmokk, 10 kilometer fra den norske grensen. Med en fart på 940 km/t boret flyet seg seks meter ned gjennom snølaget og elvegrusen før det eksploderte og kastet pulveriserte vrakdeler ut over et 150 meter bredt område. Selve krateret var 20 meter i diameter.
Les også: (+) Solveig våknet stadig av at mannen lå og skrek. Til slutt måtte hun ta sitt livs tøffeste avgjørelse
Vanskelig havaristed
To norske F-16 som ble sendt ut på letetokt oppdaget sotflekken på den hvite bakken i tretiden samme natt. De kunne konstatere at flyet hadde truffet bakken i så høy hastighet at det ikke fantes mulighet for overlevelse.
Oppgaven med å finne ut hvordan det tilsynelatende umulige hadde skjedd var vanskelig. Havaristedet lå på 1000 meters høyde i et fullstendig veiløst område med temperaturer varierende mellom -25 til – 40 grader. I tillegg var det bare antydning til dagslys et par timer i døgnet.
Les også: (+) Misforståelsen som førte til katastrofen
Ut ifra de pulveriserte vrakdelene ville det vært umulig å konstatere en ulykkesårsak. Men etter en dags leting klarte mannskapene fra den svenske havarikommisjonen å finne den smadrede ferdsskriveren og taleregistratoren. Minnekortdelen til taleregistratoren manglet, men den ble funnet etter ytterligere ett døgns leting.
– Letearbeidet var svært krevende, og vrakdelene som var spredt ut over en stort område var det bare pulveriserte smådelen igjen av. Hadde vi ikke funnet minnekortene, hadde ulykkesårsaken sannsynligvis forblitt et mysterium, forteller den svenske havarikommisjonenes etterforskningsleder Jonas Bäckstrand.
Posisjonsinformasjon
På utskriftene fikk man i all sin gru konstatert feilen på kapteinens cockpitdisplay og den fortvilte kampen til flygerne for å gjenvinne kontrollen. At den ene gyroen sviktet hadde aldri skjedd tidligere på denne eller tilsvarende flytyper, og årsaken forblir uløst.
Les også: (+) Maibritt ble hyllet som en helt etter flyulykken, men var plaget av dårlig samvittighet
På bakgrunn av ulykkesrapporten er det i ettertid utarbeidet prosedyrer på hvordan flygerne skal kommunisere og samarbeide effektivt dersom uventede situasjoner eller instrumentfeil inntreffer, foruten forbedringer i brukersnittet til Primary Flight Display (PFD)-skjermen som gir vital posisjonsinformasjon til flygerne.
Les også: 141 døde på ett sekund
80 desperate sekunder ord for ord
Utdraget fra taleregistratoren med vitner om en desperat kamp mellom kapteinen (K) og styrmannen(S) for å få flyet under kontroll. (!) indikerer kraftuttrykk.
K: What(!)
S: What(!)
S: Come up
K: Come on, help me, help me, help me
S: Turn right
K: Help me, help me
S: Yes, I´m trying. Turn left, turn left
S: Mayday, mayday, mayday, Air Sweden 294 (gjentar beskjed tre ganger)
K: We need to climb, we need to climb
S: Yeah, we need to climb
K: Continue right
S: OK
K: No, help me, help me please
S: I don´t know, I don´t see anything
S: I think you are right to correct
K: OK
K: OK, OK, ya
K: (!)
S: What(!)
Innspillingen tar slutt kl. 00:20:21 når flyet treffer bakken etter et 80 sekunders stup fra 10 600 meters høyde.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 52 2022
Denne saken ble første gang publisert 26/10 2022, og sist oppdatert 11/11 2022.
