En feil kostet Yahoo 367 milliarder kroner
Dette er historiens dyreste tabber.
"Etterpåklokskapen er den mest eksakte vitenskapen i Norge" sa pressemannen Per Jarle Hellevik en gang i tiden. Hellevik har selvfølgelig helt rett, men ordtaket burde utvides til "hele verden".
Den amerikanske investoren Eric Jackson mener nemlig at Yahoo tapte over 367 milliarder kroner da de solgte 20 prosent av selskapets aksjer i det kinesiske nettstedet Alibaba i 2012, skriver Business Insider.
I 2012 var Alibaba fortsatt et privateid selskap som var verdsatt til rundt 30 milliarder dollar. I dag er kineserne på børs og verdien til selskapet er satt til cirka 285 milliarder dollar, eller 1.900 milliarder kroner.
For å sette det hele i litt perspektiv: Yahoos verdi i dag satt til 326 milliarder kroner, eller 48 milliarder dollar.
Ifølge Jackson var det daværende direktør i Yahoo, Scott Thompson, som kostet nettselskapet den vanvittige pengesummen da han godkjente salget. Avgjørelsen om å selge kom i kjølevannet av press fra investorene, som var nervøse for Yahoos eierandel i Alibaba, skriver Stocklink. Business Insider hevder også at Thompson var kommet på kant med flere personer i styret og trengte kapital inn i selskapet for å beholde joebbn.
Yahoo skal ha solgt omlag 140 millioner av sine aksjer i selskapet og tjent rundt 9,4 milliarder dollar. Disse aksjene er i dag verdt 16 milliarder dollar.
Foruten avdøde Nostradums og folkene i "Åndenes Makt" er det veldig få personer som mener de har synske evner og kan spå fremtiden, så i etterkant er det selvfølgelig lett å si at Yahoo tabbet seg ut og ikke burde solgt 20 prosent av aksjene (de eier fortsatt cirka 15 prosent av aksjene i Alibaba). Men alle som har forsøkt å skape noe selv eller vært leder for et større foretak, vet at tabber i næringslivet er uunngåelig i løpet av et langt (eller kort) forretningsliv.
Dessverre er det noen tabber som har mer og si for et selskapet enn andre.
"Vi selger dritt"
En ung gründer som fikk oppleve hvor mye et lite øyeblikk kan koste er den britiske forretningsmannen Gerald Ratner. Etter å ha bygget opp familiebedriftens gullsmedkjede "Ratners" fra cirka 150 butikker til rundt 2000 butikker over hele Storbritannia i løpet av seks år, klarte Gerald å rive ned hele imperiet i løpet av cirka 25 minutter.
Året var 1991 og Gerald var blitt invitert av Institute of Director for å holde en tale om hans suksess foran 5000 forretningsfolk og journalister i Royale Albert Hall.
Den 25 minutter lange talen skulle vise seg å bli skjebnesvanger.
Bare i løpet av talens fem første minutter hadde Gerald klart å latterliggjøre kvaliteten på kjedens produkter og gjort narr av kundenes dårlige smak. Han fortsatte de neste tjue minuttene å skryte av hvordan "Ratners" tjente store penger å selge «dritt». Kommentarene var mest sannsynlig ment som en (dårlig) spøk og store deler av salen lo med Ratner i det han kom med «vitsene».
Baluba ble det først da journalistene som var tilstede i salen begynte å skrive om hva den genierklærte direktøren hadde sagt til forsamlingen.
Nesten over natten sank selskapets verdi med rundt 500 millioner pund og kundene begynte å sky gullsmedkjeden som pesten.
Ett år senere måtte Ratners stenge flere hundre butikker landet over og mange tusen ansatte mistet jobben. Selskapet selv hevdet de store tapene skyldtes svinginger i markedet og endrede kjøpevaner hos kundene, men alle som hadde fulgt med i timen visste at det skyldtes den famøse talen. Ikke lenge etterpå fikk Ratner fyken av styret til selskapet han selv hadde vært med på å bygge opp.
I 1993 endret Ratner-kjeden navn til Signet Group Inc for å distansere seg mest mulig fra Ratner-navnet.
Les også:Talen som kostet fem milliarder kroner
Flau kjøpe undertøy til kona
En annen mann som kanskje ønsker han hadde gjort ting litt annerledes er forretningsmannen Roy Raymond, grunnleggeren av undertøyskjeden Victoria's Secret.
"Hvorfor?" spør du kanskje deg selv om nå. "Raymond må vel velte rundt i penger og vakre modeller utkledd som engler?".
Nei, dessverre.
Raymond startet kjeden i San Francisco i 1977, da han fant det flaut å kjøpe sexy undertøy til kona i vanlige butikker. Undertøysbutikken gjorde det bra og i 1982 fikk gründeren et tilbud han burde ha sagt nei til.
For én millioner dollar (dog ikke en ubetydelig sum) solgte Raymond navnet og de fire butikkene han hadde i San Francisco-området til Leslie Wexner. Raymond tok pengene og startet opp en butikk i 1984 som solgte barneklær. Uheldigvis for undertøysgründeren gikk barnebutikken konkurs bare to år senere.
Og Victoria's Secret? La oss bare si at det er Leslie Wexner som koser seg under de årlige kolleksjonsvisningene til kjeden.
I 2012 solgte Victoria' Secret varer for over 41 milliarder kroner og er et av den vestlige verdens mest kjente merker.
Hele historien fikk en tragisk slutt da Roy Raymond tok sitt eget liv i 1993.
Solgte seg ut for slik og ingenting
Du har garantert hørt om Steve Jobs og kanskje hans medgrunnlegger av Apple, Steve Wozniak. Men har du hørt om Ronald Gerald Wayne?
Ikke?
Vel, han var med på å grunnlegge Apple sammen med Jobs og Wozniak i 1976.
Wayne tegnet Apples første logo, det var han som skrev den første brukerhåndboken og lagde det første utkastet til den opprinnelige kontrakten mellom de tre mennene.
Waynes andel av Apple utgjorde ti prosent, men mindre enn to uker etter at selskapet ble grunnlagt, gjorde han hva som i ettertid kan ses på som en av historiens dyreste tabber.
Grunnleggeren solgte sine ti prosent av Apple, for 800 dollar. Om man korrigerer for inflasjon og konsumpris etter tall fra 2010, tilsvarer det rundt 3160 dollar, eller litt over 21.000 kroner.
I dag utgjør ti prosent av Apple 65 milliarder dollar, eller rundt 441 milliarder kroner.
Wayne har tidligere uttalt at han ikke angrer på salget, og at han mente det var den beste avgjørelsen basert på informasjonen han hadde på det tidspunktet.
- Jeg hadde allerede hatt en heller uheldig businesserfaring tidligere. Jeg begynte å bli for gammel og de to var virvelvinder. Det var som å holde en tiger i halen, og jeg klarte ikke å holde følge med dem, sa Wayne til den britiske avisen Telegraph i 2010.
Likte du denne artikkelen? Les også: