Uvær og store bølger skapte trøbbel for Ekofiskfeltet. Så kom noen på Tanken

«Vi håper at resultatene av prøveproduksjonen vil bli positive, og at dette vil innlemme Norge i rekken av oljeproduserende land. Derfor er åpningen av oljeproduksjonen noe som kan bli en merkedag i vår økonomiske historie.»

Med disse ordene åpnet statsminister Trygve Bratteli den norske oljeproduksjonen på Ekofiskfeltet. Datoen var 9. juni 1971.

Siden den gang har Ekofisk produsert 4,2 milliarder fat olje til en anslått verdi på rundt 2600 milliarder kroner.

Etter flere tørre borehull høsten 1969, fant Phillipsgruppen Ekofisk. Feltet ble påvist desember 1969, og 18 måneder senere startet produksjonen med den oppjekkbare og midlertidige plattformen Gulftide, som var ledig på markedet. Fra plattformen gikk oljen i rør til lastebøyene hvor tankskipene var fortøyd.

Men værforholdene gjorde det krevende å produsere på Ekofisk de første årene. Straks været ble for dårlig, noe det ofte var, måtte tankbåtene forlate bøyene på grunn av for sterk vind eller for høye bølger. Da måtte produksjonen stanses, noe som skjedde 20 prosent av tiden det første året.

Ekofisk-tanken

Det ble besluttet å bygge en diger oljelagertank i betong, med kapasitet til å ta imot 350 000 fat råolje i døgnet.

Slik kunne råolje lagres på feltet i påvente av bedre vær.

Ekofisktanken ble verdens første betongplattform, bygget i Jåttåvågen, slept ut Gandsfjorden og satt på plass 1. juli 1973, elleve måneder forsinket blant annet fordi Det Norske Veritas var usikre på om konstruksjonen var sterk nok. Tanken veide 215 000 tonn og stakk 66 meter dypt.

Les også: (+) Den en gang norske giganten seilte videre - mot alle odds

Men allerede i 1975 kom oljerørledningen fra Ekofisk til Teesside i England og gjorde Tanken overflødig som lagerplass. Siden fungerte den som prosesseringsanlegg og renseanlegg for produsert vann.

I 1984 oppdaget man at Tanken hadde sunket noen hakk som følge av trykkfall i reservoaret og synkende havbunn. Plattformene ble jekket opp og fikk seks meter lange forlengelsestykker. Tanken kunne imidlertid ikke jekkes opp, og utgjorde en sikkerhetsrisiko.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

I stedet ble det bygget en gigantisk, sirkulær beskyttelsesvegg i betong som ble slept ut i to halvdeler i 1989. Hver vegg veide 150 000 tonn.

Fatale ulykker

Tross Ekofisktanken og beskyttelsesveggenes kompliserte art, gikk konstruksjon, slep og plassering uten store komplikasjoner eller ulykker. Ekofisk har imidlertid ikke vært forskånet for alvorlige hendelser og tragedier.

Les også: (+) Betongkolossen forsvant til bunns så Stavanger dirret

1. november 1975 brøt det ut en kraftig brann på Ekofisk 2/4 Alfa-plattformen. Et stigerør fra oljebrønnen hadde rustet og brast rett over havoverflaten. Olje og gass med et trykk tilsvarende 700 meters havdyp ble presset ut oppunder plattformen, som ble innhyllet i brann og røyk.

Allikevel var det kun selve evakueringen som tok liv. Fem mann fikk sannsynligvis panikk da de hev seg inn i redningskapselen.

To år senere opplevde Ekofisk Bravo-utblåsningen. Klokken ti om kvelden den 22. april 1977 gikk «Forlat plattformen»-alarmen på Ekofisk 2/4 Bravo.

En ukontrollert utblåsning av olje og gass fra brønn B-14 sendte store mengder olje og gass fem-seks meter til værs før det havnet i sjøen som en miljøkatastrofe.

Årsaken var en sikkerhetsventil som ikke var festet skikkelig til produksjonsrøret, men bakteppet var mangelfulle rutiner og faresignaler som ble ignorert.

Ekofisk har også vært gjennom langt mer tragiske hendelser, med Alexander L. Kielland-ulykken i mars 1980 som den verste. Tretthetsbrudd i ett av stagene førte til at ett av beina brakk slik at plattformen kantret. 123 personer mistet livet.