Dødsskipet HMS Terror er funnet etter 168 år

Året er 1848. Britenes ære som sjøfartsnasjon står på spill og kaptein John Franklin har ingen planer om å gi seg. På vegne av den britiske flåten vil han bli den første til å seile gjennom den beryktede Nordvestpassasjen.

Havisen blir stadig kraftigere, men kapteinen pisker HMS "Erebus" og følgeskipet HMS "Terror" videre. De blir lett match for det isnende polarhavet, og begge båtene fryser fast.

Det blir en av de mest katastroferammede havekspedisjoner i britenes historie. Franklin og hans mannskap på 128 menn rømmer skipene, men skjebnen er alt forseglet. De kommer aldri hjem.

Ekspedisjonen har siden vært en gåte. Hva skjedde egentlig med mennene de siste dagene de var i live? Hvor ble det av skipene?

Leteaksjoner de påfølgende året fant ingen spor, men så - 166 år senere - ble ett av skipene oppdaget nærmest intakt på 24 meters dyp ved øya  Qikiqtaq (King William Island på engelsk) utenfor Canada. Det er nesten ti mil sør for hvor historikere tidligere antok at skipene ble knust av isen.

- Fantastiske bilder

Den gang visste ikke forskerne om det kunne være Erebus eller Terror de hadde funnet, men nå har en gruppe vitenskapsfolk ved Arctic Research Foundation (ARF) sendt et fjernstyrt kamera inn i skipet.

Det er HMS "Terror" som ligger på bunnen, og forskerne rapporterer om fantastiske bilder, skriver avisen The Guardian.

- Det har lykkes oss å komme inn i messa og enkelte lugarer. Vi har sett to flasker vin, bord og tomme reoler. Et av bordene har åpne skuffer, hvor det ligger noe bakerst i skuffen, skriver Adrian Schimnowski i ARF i en e-post til avisen.

Han forteller at skipet er i så god stand, at det ikke er utenkelig at det flyter dersom det heves. Tre av fire vinduer i kapteinens lugar er hele.

Screen9v2

Fryst ut

Hva konkret som skjedde med kaptein Franklin og hans mannskap 128 mann er fortsatt et mysterium.

Det forskere føler seg sikre på er at skipene på et tidspunkt ble sittende fast i isen i nærheten av øya Qikiqtaq og at deler av mannskapet skal deretter ha forlatt skipet i et håp om å finne mat eller en vei ut av isødet.

Over årenes løp har en rekke redningsekspedisjoner blitt sendt for å lete etter mannskapet, den første allerede i 1848, men ingen har noensinne med hundre prosent sikkerhet klart å finne ut hva som skjedde.

Nærmest er mest sannsynlig den skotske oppdageren John Rae som i 1853 dro på letning etter skipene i området i nærheten av Qikiqtaq. Her traff han på en gruppe inuitter som kunne fortelle at de hadde kommet over en rekke døde europeere, der flere hadde tydd til kannibalisme i et desperat forsøk på å overleve. Oppdageren fant blant annet sølvtøy fra skipet, som støttet opp under inuittenes fortelling.

Raes rapporter fra Canada skapte avsky i England og mange nektet å tro på inuittene, deriblant Franklins enke. Den skotske oppdageren ble fryst ut i kulden av overklassen i England grunnet sine grufulle oppdagelser.

Roald Amundsen seilte gjennom i 1906

Det var Roald Amundsen som til slutt ble mannen som klarte å seile gjennom hele Nordvestpassasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Amundsens taktikk var å bruke en liten båt, Gjøa, og få menn for å kunne være så fleksible som mulig.

Ekspedisjonen tilbragte to vintre i isen, hvor Amundsen lærte seg nyttige teknikker for å overleve i kulden. Ekspedisjonen startet i 1903 og Gjøa forlot den arktiske øygruppen 17. august 1905, men måtte stoppe for vinteren før det kunne fortsette til Nome på Alaskas Stillehavskyst i 1906.