Dette er terroraksjonen som skapte Sjakalen
Sjakalen hevder selv å ha 1500 liv på samvittigheten. Myten om terroristen startet for alvor på et OPEC-møte i Wien.

Når OPEC (Organisasjonen av oljeeksporterende land) møtes i Wien i dag, er det under strenge sikkerhetstiltak.
Man bruker alle tilgjengelige midler for å unngå en lignende tragedie som den i 1975.
En fryktet skikkelse

Under et lignende møte i 1975 skrev nemlig Ilich Ramírez Sánchez seg inn i historiebøkene på en kaldblodig og grusom måte. Han er i dag bedre kjent som "Carlos" eller "Sjakalen", grunnet terrorangrepet han utførte mot OPEC-hovedkvarteret i Wien i 1975.
Tidlig krøkes
Ilich Ramírez Sánchez ble født i Venezuela i 1949. Moren hadde et sterkt ønske om at den førstefødte skulle få et kristent fornavn, men faren, som var marxist på sin hals, hadde andre planer. Gutten fikk navnet Ilich etter Vladimir Ilich Uljanov, bedre kjent som Lenin.
Senere døpte han Ilich sin to yngre brødre henholdsvis "Lenin" og "Vladimir". Det var altså liten tvil om farens politiske ståsted, og Ilich ble indoktrinert fra ung alder. I tenårene deltok han på politiske konferanser med faren, og i 1966 skal han ha deltatt på en sommerleir i regi av den cubanske etterretningstjenesten. Enkelte betegner denne sommerleiren som en ren geriljaskole.
Moren hadde som sagt andre ønsker for sønnene enn faren, og kort tid etter sommerleiren ble foreldrene skilt, og moren tok med seg sønnene til England. Faren hadde likevel såpass mye innflytelse over sønnenes liv at han fikk de inn på Patrice Lumumba universitetet i Moskva, som på den tiden skal ha vært en notorisk rekrutteringskanal for KGB. Etter et par år ble Ilich imidlertid sparket ut av universitetet, uvisst av hvilken grunn.
Les også: Marinejegere på terroristjakt.
Radikaliseringen fortsetter
Ilich tok så et langt skritt i radikaliseringsprosessen: Han reiste til Libanon, hvor han meldte seg inn i Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP), en paramilitær, marixistisk organisasjon som jobbet for frigjøring av Palestina via væpnet kamp. Her mottok han trening blant annet av irakiske militære i forskjellige leire. Det var på denne tiden han fikk navnet Carlos, på grunn av sin sør-amerikanske bakgrunn.
Etter treningsperioden opparbeidet Carlos seg et rykte via deltagelse i Sort september-konflikten i Jordan, hvor palestinske grupperinger kjempet mot styrkene til Kong Hussein av Jordan. Konflikten endte med at PLO-grupperingene ble kastet ut av Jordan, og Carlos fortsatte treningen direkte under Wadi Haddad, også kjent som Abu Hani, en av lederne i PFLP.

Carlos reiste etter hvert tilbake til England, hvor han begynte på University of Westminster. Han fortsatte imidlertid å jobbe for PFLP, og fra 1973 gjennomførte han en rekke attentat mot jødiske mål, med varierende utfall. En av hans første oppdrag ser ut til å ha vært det mislykkede attentatet på den jødiske forretningsmannen Joseph Sieff, og Carlos har også tatt på seg ansvaret for den mislykkede bombingen av Bank Hapoalim i London.
Sannhet eller skryt?
I ettertid er det vanskelig å vite nøyaktig hvor mange attentat Carlos sto bak, og hvor mange mennesker han har tatt av dage. Selv hevder han å ha drept så mange som 1500 personer, men det er knyttet stor tvil til om dette tallet faktisk stemmer.
Carlos ser ut til å bygge opp under sin egen myte med stor iver, men samtidig er det liten tvil om at mannen står bak en rekke blodige terroraksjoner.
Les:Terroristen som ble statsminister i Israel.
Myten Carlos
Det som virkelig gjorde at verden fikk øynene opp for Carlos, var aksjonen mot OPEC-møtet i 1975. Den 21. desember ledet Carlos en gruppe på seks terrorister, deriblant medlemmer av den vest-tyske terrororganisasjonen Rote Armee Fraction, som tok seg inn i OPECs hovedkontor i Wien. Her tok de seksti gisler, og drepte tre personer; en østerriksk politimann, en OPEC-ansatt fra Irak, og et medlem av den libyiske delegasjonen.
Carlos krevde så at en uttalelse om palestinernes sak ble lest opp i østerriksk tv og radio. Dersom dette ikke ble gjennomført, ville gruppen drepe et gissel hvert femtende minutt, og dermed hadde man ikke noe annet valg enn å adlyde.
Et krav for at gislene skulle frigis var at det skulle skaffes til veie et DC-9 som skulle fly gruppen til Algerie. Den 22. desember lettet flyet med terroristene og 42 gisler ombord. I Algerie ble noen av gislene frigitt, før flyet satte kursen mot Tripoli, hovedstaden i Libya. Her ble flere gisler frigitt, før turen gikk tilbake til Algerie. De siste gislene ble frigitt, og enkelte av terroristene ble innvilget amnesti.
Carlos selv reiste fra Algerie til Libya, og deretter videre til Yemen. Her måtte han stå skolerett for sjefene i PFLP, som var misfornøyd med at han ikke hadde likvidert to OPEC-medlemmer, Iraks finansminister og Saudi-Arabias oljeminister, som avtalt. Det hele endte med at Carlos ble kastet ut av PFLP.
Les også:Så lett havner du på USAs terrorliste.
Løs kanon
Carlos lot seg derimot ikke stoppe, og de neste tiårene fortsatte "karrieren" som fryktet terrorist og attentatmann. Myten rundt Carlos vokste, og han fikk et rykte som en mesterforkleder som lekte en katt-og-mus lek med verdens etteretningstjenester.
Kallenavnet The Jackal, "Sjakalen", fikk han av den engelske avisen The Guardian, etter at Frederick Forsythes roman "The Day of the Jackal" skal ha blitt funnet blant Carlos' eiendeler. En kjent misforståelse er at boken er basert på Carlos, men det stemmer altså ikke.
Les også:Hyller denne masken en frihetshelt eller en av tidenes farligste terrorister?

Gikk i fellen
I årevis var Carlos, eller Sjakalen som han ofte ble kalt, en av verdens mest ettersøkte personer. Han ble ikke tatt før i 1994, i en operasjon som er som hentet ut av en agentroman: Etter en mindre operasjon på et sykehus i Sudan, flyttet de sudanesiske myndighetene han til en privat villa, "for hans egen sikkerhet".
Målet med flyttingen var imidlertid en helt annen. Neste dag ble han proppet full av bedøvende middel av sine egne livvakter, og overlevert til franske myndigheter.
Carlos sitter i dag inne på livstid, og vil aldri oppleve friheten igjen. I etterkant har det blitt sådd tvil om Carlos' motivasjon, og om han i det hele tatt hadde en sterk ideologisk overbevisning. Mange har hevded at han lot seg styre av penger, vakre kvinner, og det søte liv. I løpet av sin tid i fengsel har Carlos da også forkastet marxismen, til fordel for ekstrem islamisme.