Terroristen som ble statsminister i Israel

Det er ettermiddag i Jerusalem. Klokken har akkurat passert fem.

En bilkonvoi snirkler seg gjennom de befolkede gatene, og møter på veisperring etter veisperring.

Ved enda bilsperring står en israelsk militær-jeep med flere menn i jødiske militæruniformer.

En av soldatene går mot bil nummer to i konvoien, plasserer en maskinpistol inn passasjervinduet og skyter vilt i baksetet. Rett etter at skuddene er avfyrt løper terroristene unna og det konstanteres at den viktige passasjeren er død.

Den drepte passasjeren er fredsforhandler for FN i Palestina. Hans navn var Folke Bernadotte, og året var 1948.

Terrorhandlingen ble utført av Lehi, eller Stern-gruppen. En jødisk terrorgruppe med blant annet Yitzak Yezernitsky i ledelsen, og en av tre som godkjente drapet på fredsforhandleren.

Han skiftet senere navn til Yitzhak Shamir, og ble statsminister i Israel. I 2005 endte han på en 29.plass i en kåring av nasjonens største helter.

Så hvordan kan en leder for en terrororganisasjon som ga ordre om å drepe en fredsforhandler fra FN bli både statsminister og en av nasjonens helter? Hvordan kunne en jødisk organisasjon utføre en massakre mot kvinner og barn uten straffeforfølgelse?

Vi har kikket litt bak i kulissene til Lehi, eller Stern-gjengen.

Den jødiske terrororganisasjonen.

Palestina, 1940

I juli 1920, etter okkupasjonen fra 1917, så fikk Palestina et sivilt britisk kolonistyre. I tiden fram mot det sivile styret ble muslimsk-kristne organisasjoner etablert og som senere holdt Palestinske arabiske kongresser. Omtrent samtidig vokste det fram en zionist-bevegelse på jødisk side. Kort forklart så hadde man jødene på en side og arabiske interesser på den andre siden (muslimer og kristne).

Et arabisk opprør mot britisk kolonistyre varte fra 1936 til 1939. Etter opprøret prøvde britene å roe situasjonen ned, blant annet fordi resten av verden var på vei inn i en verdenskrig. I februar vedtok så britene å prøve å redusere jødisk innvandring til Palestina.

I juni erklærte Italia krig mot England og begynte å bombe Palestina.

Situasjonen er vidåpen, og jødene i Palestina ser en mulighet til å kaste ut de undertrykkende britene.

Lohamei Herut Israel

I august 1940 grunnlegget Lehi av Avraham Stern. Stern kom opprinnelig fra Polen, og hadde under første verdenskrig flyktet fra den tyske invasjonen til Russland sammen med sin mor. Senere kom han vekk fra sin mor og overlevde ved å bære vann i Sibir. Han kom etter en stund tilbake til Polen og emigrerte til Palestina som attenåring.

Som student ved det hebraiske universitetet i Jerusalem var han en kort stund med Haganah, den paramilitæriske organisasjonen som drev opprørskamp mot britisk styre (og som senere ble grunnlaget for den israelske hæren). Senere ble han med i Irgun, som brøt ut av Haganah, en organisasjon som i 1946 ble erklært som terrororganisasjon av både Zionist-kongressen og Jewish Agency. Den organisasjonen utviklet seg senere til partiet Herut og senere Likud. Det er likevel en annen historie.

Stern var ikke overbevist over verken Haganah, som han mente hadde for store koblinger til arbeiderbevegelsen eller Irgun som ikke var høyreorienterte nok. Da sistnevnte organisasjon inngikk våpenhvile med de britiske styresmaktene så brøt Stern ut. Dermed ble organisasjonen Lehi startet.

Min fiendes fiende er min venn

Annonsørinnhold

I butikk nå☀️ Årets fineste sommerkjoler

Avraham Stern skilte mellom de to nasjonene som var problemer for jødene i Israel. Fiendene til det jødiske folket, som var britene - og jødehaterne, som var tyskerne. Stern mente han kunne manipulere tyskerne til å godta masseemigrasjon av jøder til Palestina fra Europa. Flere historikere har sammenlignet deres grunnleggende ideologi (deres 18 punkter som man kan lese her) lignet på fascismen fra Italia. Blant annet heter det i punktene:

Israel erobret landet med sverdet. Der ble landet en stor nasjon og bare der kan det bli gjenfødt. Derfor har Israel alene rett på landet. Dette er en absolutt rett. Den har aldri gått ut, og vil aldri gjøre det.

Organisasjonen hadde tre umiddelbare mål:

• Samle alle som var villige til å kjempe mot okkupasjonsmakten (britene)
• Å se ut ovenfor resten av verden som den eneste aktive israelske militære organisasjonen
• Og ta over Eretz Yisrael (Israel) med militær makt

Gruppen selv kalte seg terrorister, og skrev blant annet følgende i sin egen avis, He Khazit:

- Terrorisme er for oss en del av den politiske kampen som vi kjemper under de nåværende forhold.

Den fremtidige statsministeren Yitzak Shamir har sagt følgende:

- Det er mange eksempler på det vi gjorde i Bibelen. Er det bedre å slippe en atombombe eller å drepe en håndfull mennesker? Ingen sier at Truman var en terrorist.

Avtale med Nazi-Tyskland

I januar 1941 prøvde Stern å lage en avtale med nazistene. Han tilbød at Lehi kunne aktivt delta på nazistisk side i bytte mot tysk støtte for jødisk immigrasjon til Palestina og opprettelsen av en jødisk stat.

Lehi skulle støtte Tyskland med terroroperasjoner, og at Palestina skulle bli en del av fascistiske Italia som satelitt-stat. Selve innholdet i forslaget til Tyskland er omstridt i historiske kilder, men det man vet var at et forslag om samarbeid ble gitt til Tyskland - og at dette ble kommunisert til sentrale styresmakter i Tyskland i januar 1941.

Ikke overraskende fikk ikke Stern noe svar.

Operasjoner

Terrororganisasjonen var operativ under andre verdenskrig, men det var først mot slutten av krigen at deres mest kjente aksjoner skjedde. Dette var etter at Israels fremtidige statsminister hadde blitt en del av ledelsen i organisasjonen. Historiske kilder mener at selv om gruppen aldri hadde noe særlig mer enn et par hundre medlemmer så var den også effektiv under andre verdenskrig, men at deres aksjoner da er vanskelig å skille fra andre krigshandlinger.

Det man vet er at Lehi snikmyrdet Lord Moyne (Walter Guinness) den 6.november 1944. Han var britenes minister for Midt-Østen, og ble drept nær sitt hjem i Kairo. Moyne hadde vært en kontroversiell figur for jødene i Palestina, og Stern-gjengen hadde erklært at han var pro-arabisk. Historien har sannsynligvis vist at hans mening, og holdning, ikke skilte seg veldig fra det som ble FNs holdning en del år senere. Snikmorderne ble tatt, og hengt. Selve drapet sendte sjokkbølger inn i den britiske regjeringen, og verden ellers.

Verdens første bilbombe

Lehi sendte ikke bare sjokkbølger inn i verden under krigen. I 1947, den 12.januar, innførte også den jødiske terrorgruppen et terrormiddel som senere har blitt adoptert av Israels fiender; bilbomben. En lastebil fullt med sprengstoff ble kjørt inn i den britiske politistasjonen. Bilbomben drepte 4 og skadet 140.

Dette var etter at de hadde slengt bomber mot den britiske ambassaden i Roma i oktober 1946. og i april 1947 plasserte terrorgruppen en bombe i Whitehall i London. Den gikk ikke av. I juni ble to medlemmer av gruppen arrestert med brevbomber til kjente britiske politikere. Rett etter at de ble arrestert oppdaget britiske myndigheter 21 brevbomber på vei til blant annet Winston Churchill og andre kjente britiske politikere.

Massakren i Deir Yassin

Den 9.april er en kjent dato for nordmenn, men det er også en kjent dato for araberne i Palestina/Israel. Den 9.april 1948 gikk 120 soldater/terrorister inn i den palestinske byen Deir Yassin.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bakgrunnen for angrepet var FNs avgjørelse fra november 1947 om å dele Palestina i to land: En arabisk stat og en jødisk. Jerusalem skulle ikke være en del av noen av dem, men være nøytralt område for de to landene. Deir Yassin lå innenfor området som var definert som Jerusalem.

Arabisk militia hadde prøvd å etablere seg i Deir Yassin, men hadde etter det flere kilder hevder (også israelske historiske kilder) klart å etablere seg i byen. En iokke-angrepspakt hadde også blitt inngått mellom byen og jødene i området rundt. Likevel var byen strategisk viktig siden den var på en høyde over en av de viktigste veiene inn i Jerusalem.

Tidlig i april koordinerte Lehi et angrep med Irgun. Irgun var en annen paramilitær gruppe, denne ledet av Menachem Begin. Begin ble for øvrig Israels sjette statsminister.

Angrepet ble preget av at soldatene fra de to gruppene gikk fra hus til hus og kastet håndgranater inn dører og vinduer, samt brukte andre eksplosjoner på husene. De offisielle tallene etter angrepet på antall drepte var svært høye, men de mest sannsynlige tallene er som følger:

• 107 ble drept i angrepet, 11 av dem bevæpnet.
• 25 ble drept umiddelbart etter angrepet, skutt og begravet i en massegrav

En av lederne av Haganah i Jeruselem skrev i sine rapporter etter angrepet:

- Erobringen av Deir Yassin ble utført med stor brutalitet. Hele familien, inklusive kvinner, barn og gamle ble drept og det er hauger med døde.

Etter angrepet ble 55 barn transportet til utenfor Jerusalem, og forlatt der. De ble funnet av en palestinsk kvinne som ga dem mat etter å ha leid to rom til dem. I juli flyttet hun dem til sin families store hus. Hun ga huset et nytt navn, Dar Al-Tifl Al-Arabi (arabiske barns hus). Barnehjemmet er fortsatt operativt.

Angrepets konsekvens var at de arabiske landene fikk øynene opp for hva som skjedde i Israel, spesielt etter at internasjonale aviser brakte nyhetene (de to gruppene inviterte amerikanske journalister til pressekonferanse på kvelden etter angrepet). Ilan Pappe skriver in sin bok "The Ethnic Cleansing of Palestine" at det var starten på utryddelsen og utviselsen av arabere i Palestina. Det regnes også som en av de viktigste årsakene til at de arabiske landene rundt Israel den 14.mai gikk til angrep etter at Israel erklærte sin uavhengighet.

I 1969 ga Israels utenriksdepartement ut en pamflett som benektet at det hadde vært en massakre i Deir Yassin.

Dette var en av de siste operasjonene til Lehi i Palestina/Israel. Den 31.mai ble gruppen en del av Israels hær. De hadde likevel et skudd til i beltet, bokstavelig talt. I september drepte gruppen Folke Bernadotte.

Hyllet av Israel

Den 14.februar 1949 erklærte den nye staten Israel at alle tidligere medlemmer av Lehi hadde fått amnesti for alt de hadde gjort.

I 1978 ga staten Israel ut et frimerke som en hyllest til grunnleggern, Avraham Stern. I 1982 ga Israel ut frimerker for snikmorderne av Lord Moyne, Eliahu Bet-Zouri og Eliahu Hakim. Dette var syv år etter at deres kropper hadde blitt returnert til Israel hvor de fikk statsbegravelse.

I 1980 begynte Israel å gi et Lehi-bånd til tidligere medlemmer av organisasjonen for sin store innsats for etableringen av staten Israel.

Blant medlemmene av gruppen var altså Yitzhak Shamir, som ble statsminister i Israel. Det var likevel medlemmer av Lehi som senere skiftet standpunkt. Maxim Ghilan ble journalist og fredsaktivist, Natan Yellin-Mor var en av de tidligste aktivistene for arabiske rettigheter i Knesset.

Flere tidligere medlemmer stod også bak en politisk gruppe som på 50-tallet prøvde å lage en føderasjon med Israel og de arabiske landene rundt. Samtidig tror man at enkelte ble med i Kingdom of Israel - en terroristgruppe som var aktiv i samme periode. Dette var en høyrevridd terroristgruppe som fulgte opp "idealene" fra Lehi.

For Israel er Lehi en av organisasjonene som var med på å bygge opp staten Israel. For Storbritannia og palestinerne noe annet.

I byen Petah Tikva er det et minnesmerke for terrororganisasjonen:

Kilder: Ilan Pappe - The Ethnic Cleansing of Palestine, Jimmy Carter - Palestine: Peace Not Apartheid, Zev Golan: Stern the Man and his Gang, BBC News, U.S. Department of State, Infoplease.com