Denne mannen tvang sine spillere til å spise værtestikler

Vi er kommet til juni og det betyr at fotballverdens overgangsvindu er i full gang. Over hele verden er det managere, agenter og spillere som sitter ved sine telefaxmaskinen og venter på at et bud og millioner skal renne inn på konto.

Men bak hver eneste klubb, spiller og stadion står det en eier, som oftest en forretningsmann (eller kvinne) med mer penger enn vett, klare for å åpne lommeboken så fort man finner en riktig anledning.

Men hvem er egentlig disse personene som er villige til å ofre millioner, om ikke milliarder, for klubben de (noen ganger) elsker?

I Norge har vi hatt våre rike onkler, men i Tippeligaen har det kanskje skortet på de virkelig eksentriske onklene. Heldigvis er fotballhistorien full av nok karakterer til å lage en underholdende artikkel. Vi snakker om penger, korrupsjon og så sprø påfunn at du kunne ikke ha funnet dem på om du så hadde forsøkt.

Under følger noen av fotballhistoriens sprøeste, galeste og mest eksentriske personer som har drevet en profesjonell fotballklubb.

Les også:Disse damene gir alt for fotballaget

Aurelio De Laurentiis (Napoli)

Første mann ut på listen er den italienske filmprodusenten og styreformann av den italienske toppklubben Napoli, Aurelio De Laurentiis.

Foruten å gjøre de "normale" eksentrisk eier-grepene, som å true/tvinge spillerne til ekstratrening når det går dårlig, bruke absurde summer på spillere (Laurentiis skal ha brukt over 3 milliarder kroner på nye spillere i løpet av en 10-års periode) eller arrangere falske pressekonferanser der man tuller med å ha solgt lagets største stjerne, er filmprodusenten kanskje mest kjent i støvellandet for sine uttalelser.

Styreformannen er ikke av typen som holder inne med hva han tenker, til stor glede for italiensk media.

Da Laurentiis hørte rykter om at engelske klubber var interessert i å kjøpe Napolis store stjerne, Marek Hamsik, ble han sitert på "dersom han (Hamsik red. anm.) absolutt vil til England, så kommer han til å dra. Men det han må vite om England er at engelskmenn har en usunn livsstil og engelske kvinner ikke vasker kjønnsorganene sine".

Styreformannen har også kalt Lionel Messi for en idiot, tvinger nye signeringer å bruke en løvemaske når de avsløres for pressen og truet Ezequiel Lavezzis agent med kastrering dersom han fikk Lavezzi til å forlate klubben.

Karakter.

Jesús Gil y Gil

Spansk fotball har hatt sin del eksentriske eiere, men få kan matche Atletico Madrids tidligere styreformann Jesús Gil.

Kjent politiker, borgermester i Marbella, playboy, forretningsmann, hvitsnippforbryter og Real Madrid-hater, var Gil en omdiskutert mann i Atletico Madrid-delen av den spanske hovedstaden.

I løpet av sine 16 år som eier, sparket Gil 39 managere. 15 av disse mistet jobben i en tre måneders-periode der det kanskje kokte en smule over for styreformannen. 

"Jeg betaler regningene, så treneren må være enige med mine ideer om laget", som han en gang uttalte.

Gil ble også kjent for å avskaffe hele Atleticos ungdomsakademi i en periode ("ungdomsakademi er ikke noe poeng"), noe som førte til at den unge og lovende spissen Raul forsvant til byrivalen Real Madrid.

Styreformannen hadde tjent seg søkkrik og spyttet store summer inn i klubben. Han krevde det ytterst og ga også klubben suksess. I 1991 og 1992 vant laget Copa del Rey, og i 1996 kom høydepunktet med seriegull.

Gil feiret selv gullet med å bade i champagne og ri gjennom Madrids gater på en elefant.

Til tross for mange kontroverser, spesielt i Gils hovedgeskjeft eiendom, var styreformannen en populær mann blant fansen. Han sørget for å handle inn store stjerner som Christian Vieri, var brutalt ærlig og krevde alltid det ytterste av sine spillere og ansatte. Etter en dårlig bortekamp mot Las Palmas, fortalte Gil i et direktesendt radiointervju etter kampen at han håpet flyet krasjet og at alle spillerne døde.

- Fotballspillere? Min store tabbe var at jeg alltid behandlet dem som mennesker. Hestene mine er mer intelligente enn dem, uttalte Gil etter han var blitt avsatt som følge av etterforskning for korrupsjon.

Gil døde 71 år gammel i 2004.

Les også:Han ble sparket etter ti minutter i jobben

Maurizio Zamparini

En uheldig miks av utålmodighet og en velfylt bankkonto, har gjort at Palemeros øverste sjef Maurizio Zamparini har sparket flere trenere raskere enn Taylor Swift skifter kjæreste.

Siden 2002 har Zamparini hatt over 30 managere innom klubben. Noen av disse har til og med kun fått være dager i klubben, før de plutselig har fått beskjed av Zamparini om å tømme kontoret de engang ikke hadde kommet på plass i.

Palermos styreformann er også en sitatmaskin uten like. Zamparini har krevd at alle dommere burde bli kastet i fengsel, truet med å kutte av testiklene til alle Palermos spillere for så å spise dem sammen med salat og han har anklaget "England for å være et land med pirater og gribber".

Zamparini har også uttalt at han synes manager Delio Rossi er penere enn sin egen kone, og at den rumenske spissen Adrian Mutu er en "crafty gipsy", selv om det siste mente han var et kompliment.

Les også: Fotballhistoriens verste overganger

Ratko Butorovic

Vi har ikke så mye å si om den nå avdøde fotballeieren Ratko Butorovic, foruten at han eide den serbiske fotballklubben  FK Vojvodina og at han var god venn med rapperen 50 Cent.

Seriøst, bare se på han. 

Legende.

Vi kan også nevne at han ble mangemillionær på import og salg av italiensk herremote. Det hadde du neppe trodd. Vi oppfordrer selvfølgelig alle til å gjøre et Google bildesøk på Ratko.

Sam Hammam

Det er ikke bare Vincent Tan som har skapt rabalder i Cardiff City.

Før den malaysiske forretningsmannen kom inn i klubben, hadde de en libanesisk herremann med navn Sam Hammam som eier.

Hammam, som også i en periode eide Wimbledon før han solgte klubben til Bjørn Rune Gjelsten og Kjell Inge Røkke, vil stå igjen som en av de mest eksentriske herremennene i moderne engelsk fotball.

Som eier for Wimbledon og Cardiff ble Hammam kjent for å tvinge spillere til å spise sauetestikler før kamp (en libanesisk delikatesse), låse potensielle nye spillere inne i garderoben til de signerte overgangspapirene eller love spissene en kamel dersom de puttet 20 mål på en sesong.

Da Hammam var eier for Wimbledon var klubben bedre kjent som "The Crazy Gang", mye takket være eieren selv. Ifølge historien skal Hammam ha vært mannen som innførte tradisjonen å brenne klærne til nye spillere, mens de selv var ute på første trening med resten av laget. Styreformannen skal også ha tagget ned garderoben under en bortekamp mot West Ham sammen med spillerne.

Libaneseren holdt også ord, da han lovet å kysse rompa til Wimbledon-spiss Dean Holdsworth dersom han scoret 15 mål på én sesong.

Ellers var styreformannen kjent for å lufte elefanter på banen før kampstart, ta seg en runde rundt gressmatta under kamp (noe som ofte satte sinne i kok hos bortefansen) og ha en klausul i managerkontrakten som tillot styreformannen å skifte hele startoppstillingen 45 minutter før kampstart (selv om han aldri skal ha benyttet seg av klausulen).

Hammams påfunn var elsket hos Wimbledon-fansen, helt til han solgte hjemmebanen Plough Lane og tvang laget til å dele bane med Crystle Palace i flere år.

Dette førte indirekte til at klubben senere flyttet til Milton Keynes, ni mil utenfor London, og skiftet de navn til Milton Keynes Dons.

(Kilder: Sporskeeda, The Guardian, BBC, Wikipedia, Bleacher Rapport, Wikipedia, Inside Spanish Fotball, The Guardian, Bturn,Who ate all the pies)