Den virkelige Sherlock Holmes?

Han er en av historiens mest populære filmkarakter og alle detektivers far.

Vi prater selvfølgelig om sir Arthur Conan Doyles kjære romanfigur, Sherlock Holmes.

Ved hjelp av sine utrolig kunnskaper om alt og ingenting, smarte forkledninger og deduksjonsmetoder, løste Holmes de mest utrolig saker.

Men eksisterte det en Sherlock Holmes i virkeligheten?

Like liv

En ny bok hevder nemlig at det var den britiske politimannen Jerome Caminada som var inspirasjonskilden til Doyles elskede romanfigur, skriver den britiske avisen The Telegraph.

Caminada ble rikskjendis i Storbritannia på 1800-tallet gjennom å løse en rekke høyprofilerte saker ved hjelp av moderne og uortodokse metoder, forteller forfatteren Angela Buckley til avisen.

- Caminada ble kjent over hele landet rundt tiden Sherlock Holmes ble skapt. Det er så mange likheter mellom de to, at det er helt klart at Doyle brukte noen av disse sanne historiene for sin egen figur, mener forfatteren.

Buckley er historiker og slektforsker, og har trukket en rekke paralleller mellom Holmes og Caminadas liv, fra hans etterforskningsmetoder til Caminadas kamp mot sin egen «Moriarty».

Uortodokse metoder

Som i fortellingene om Holmes, hadde også politibetjenten et stort nettverk av informanter i underverden som holdt han løpende oppdatert på stort og smått. Mange av disse kildene skal ha opparbeidet seg under barndommen i det fattige området Deansgate i Manchester. Deansgate var på tiden mest kjent for sine bordeller og brune puber.

Etter å ha arbeidet som ingeniør i byen, vervet han seg til tjeneste i Manchester-politiet i 1868, 24 år gammel.

I løpet av sin 30 år lange karriere i manchesterpolitiet skal Caminada egenhendig ha vært ansvarlig for domfellelsen av over 1225 kriminelle.

I likhet med Sherlock Holmes, skal også politimannens etterforskningsmetoder ha vært uortodokse og moderne for tiden.

Caminada skal blant annet ha vært stor tilhenger av forkledninger og karakterer i sin jakt på kriminelle. En av favorittkarakterene skal ha vært rollen som en forfyllet uteligger, men politimannen skled også enkelt inn i viktoriatidens forskjellige klassesystem. Han skal blant annet ha utgitt seg for å være fra overklasse i jakten på en falsk lege.

Ifølge Buckley forteller en historie hvordan Caminada sporet tre kjente forbrytere til veddeløpsbanen Grand National i Liverpool utkledd som en arbeider. Hans forkledning skal ha vært så gjennomført at hans egne overordne ikke gjenkjente han ved arrestasjonen.

Likhetene mellom den fiktive detektiven og den virkelige politimannen stopper ikke ved bruken av forkledninger.

Caminada skal vært en svamp når det kom til å suge til seg kunnskap om alt og alle, og brukte ofte logisk tekning og deduksjon i sitt etterforskningsarbeid.

I en kjent kriminalsak ble en hestdrosje stjålet av to menn. Den ene skyldige hoppet av i fart, mens den andre ble funnet død i hestevognen. Med ingen opplagt dødsårsak og få spor å gå etter, ble det opp til Caminada å oppklare saken.

Ved hjelp av en rekke deduksjoner, konkluderte etterforskeren med at den skyldige hadde forgiftet hestetyven i et forsøk på å rane han senere. Caminada sporet selvfølgelig opp og arresterte den skyldige.

Erkefiende

Politimannens var respektert blant sine politikollegaer og fryktet av kriminelle i byen.

Hans oppklaringsprosent gjorde også at han ofte ble hentet inn for å bistå i høyprofilerte kriminalsaker landet over.

Rykte vil blant annet ha det til at Caminada kunne peke ut en kriminell kun basert på gangen deres. En kunst han skal ha plukket opp etter å ha studert de innsatte i luftegården i fengsel.

Som den fiktive Holmes hadde sin erkefiende i professor James Moriarty, hadde Jerome Caminada en 20 år lang katt og mus-lek med den kriminelle Bob Horridge.

Horridge arbeidet som smed, men hadde ofte en håndfull med i diverse kriminelle aktiviteter og hadde ingen betenkeligheter med å skade uskyldige for sin egen vinning.

Den årelange feiden med politimannen skal ha startet da Caminada arresterte Horridge for tyveriet av en klokke. Med en rekke tidligere forbrytelser på rullebladet ble Horridge dømt til syv år med straffearbeid.

Historien skal ha det til at klokketyven ble rasende over den harde straffen og sverget hevn over politimannen som hadde fått han straffet. 

Etter hvert som årene gikk vokste Horridges forbryternettverk. Til tross for flere iherdige forsøk, klarte den kriminelle mesterhjernen alltid å unnslippe arrestasjon, ofte i spektakulære og blodige forsvinningsnummer.

Etter å ha skutt to politimenn under et innbrudd, ble Caminada hentet inn for å spore ned Manchester-områdets mest famøse forbryter.

Caminada gikk til verks og valgte å spane på Horridges kone. Hun ført han etter hvert til sjefen selv, og etter et basketak som nesten kostet politimannen livet, ble Horridges arrestert og dømt til livstid.

Ikke alene

Etter tretti år som politimann, pensjonerte Caminada seg i 1899 og starte på en ny karriere som privatdetektiv.

Han ga ut to bøker om sitt liv, og døde i 1914 70 år gammel.

Til tross for de mange likhetene mellom den fiktive mesterdetektiven og den nå avdøde politimannen, er ikke Jerome Caminada den første personen til å bli utpekt som Doyles inspirasjonskilde.

Forfatteren selv hevdet han baserte Holmes på en tidligere arbeidsgiver, legen Joseph Bell. Bell arbeidet som kirurg på et sykehus i Edinburgh i Skottland og var viden kjent for å trekke slutninger basert på de minste observasjoner.

En annen inspirasjonskilde skal ha vært rettsmedisineren og legen sir Henry Littlejohn.

Forfatter Buckley på sin side mener at Jerome Caminadas politikarriere og uortodokse metoder for å etterforske og løse virkelige saker, er Doyles faktiske inspirasjonskilde for mesterdetektiven.

(Kilder: Wikipedia, The Telegrap, Manchester Evening News, Manchester archiveplus)