Den grufulle måten krig føres på - som vi ikke snakker om

Byen Moadamiya i Syria har i lenger tid vært offer for en av krigens minst hyggelige sider, nemlig beleiring og blokade av forsyninger. Resultatet er at befolkningen sultes ut i jakt på en militær seier.

- Å sulte ut mennesker for å få de til å overgi seg, er en avskyelig og middelaldersk politikk som er helt forkastelig i vår tid, uttalte Jan Egeland til VG.

At taktikken er avskyelig er det neppe stor uenighet om, men det er definitivt ikke en taktikk som vi må tilbake til middelalderen for å se.

Under har vi samlet tre grufulle eksempler fra nyere tid.

Få også med deg: U-båten oppdaget cruiseskipet med 5000 barn - så fyrte kapteinen av tre torpedoer

Beleiringen av Leningrad

De fleste har fått med seg kampen om Stalingrad under 2. verdenskrig. Det som foregikk i Leningrad - det som nå heter St. Petersburg - under store deler av krigen, var muligens enda verre.

Les også: Dødskamp raste i Stalingrads ruiner

Leningrad ble tidlig pekt ut som viktig mål for Hitler. Etter at finske styrker hadde beveget seg mot byen fra nord, og tyske styrker presset frem fra sør, ble byen omringet og alle forsyningslinjer kuttet i september 1941.

Dette ble starten på en godt over to år lang blokade av byen, med tilhørende militære angrep. Dødstallene ble etter hvert betydelige på begge sider.

Tyske styrker gikk målrettet etter matlagre, bakerier og annen viktig sivil infrastruktur - og byen havnet raskt i en prekær situasjon med matmangel.

Det var spesielt situasjonen den første vinteren som var fullstendig krise: Temperaturen falt ned mot 40 kuldegrader i det som skal ha vært en av de kaldeste vintrene noen gang.

Adolf Hitler hadde gitt klar beskjed om at ingen skulle få flykte fra byen, heller ikke sivile. Alle midler skulle tas ibruk for å hindre det.

Resultatet av det militære angrepet, i kombinasjon med kulde og matmangel, skal ha ført til at godt over én million døde i løpet av vinteren.

Matmangelen førte til mange historier om kannibalisme fra innsiden av den beleirede byen, og et stort antall mennesker skal ha blitt arrestert for nettopp det. Men det er uklart hvorvidt dette faktisk forekom, eller om det ble brukt som skrekkpropaganda.

De totale dødstallene for hele beleiringen varierer voldsomt avhengig av kilde - men et sted mellom 1,5 og 4 millioner mennesker antas å ha mistet livet.

Til sammenligning tok de to atombombene over Hiroshima og Nagasaki livet av drøyt 200.000 mennesker - inkludert langtidsskadene.

Les også: Finnes det situasjoner der det er etisk riktig å drepe noen?

Beleiringen av Sarajevo

Bosnia-krigen på midten av 90-tallet er kanskje det best kjente eksempelet på en beleiring i nyere tid. Da foregikk den lengste kjente beleiringen av en hovedstad noen gang.

Serbiske styrker hadde i forkant av den brutale krigen utbrudd utplassert store mengder militært utstyr, spesielt artilleri, rundt hovedstaden Sarajevo. I byen befant befant det seg store mengder bosniske soldater.

I mai 1992 ble byen offisielt avskåret fra omverdenen av en styrke på rundt 13.000 soldater.

Alt av forsyninger til byen ble stoppet - samtidig som de også satt en stopper for byens vann- og strømforsyning.

Inne i byen hadde den bosniske hæren hele 70.000 mann, og var dermed betydelig større enn sin serbiske motpart. Men de var også mye dårligere utstyrt.

Da serberne forsøkte å erobre byen kort tid ett at beleiringen startet, ble de slått tilbake av den mye større forsvarsstyrken. Det hele endte med at serberne aldri gjorde et helhjertet forsøk å erobre byen, men fortsatte beleiringen i nesten fire år.

Byen ble nærmest konstant beskutt og bombet, og det er anslått at det i gjennomsnitt var 329 granatnedslaghver dag i løpet av de drøyt 1400 dagene beleiringen foregikk. Det var også et kjempeproblem for byens innbyggere med snikskyttere.

FN klarte langt på vei å holde liv i befolkningen fordi de hadde kontroll over flyplassen i byen, og på den måten fikk tilført byen mat og forsyninger. Dermed ble ikke dødstallene så ekstreme som de kunne ha blitt om tilgangen til mat hadde forsvunnet.

Les også: Hitlers ukjente superkanon V-3 overgikk alt du kan tenke deg

Men etter de fire årene var det likevel rundt 14.000 mennesker som mistet livet - nesten 10 personer hver dag i snitt.

Beleiringen av Changchun

Som en del av den kinesiske borgerkrigen etter 2. verdenskrig, viste Mao at han ikke var en leder som lot sivile tap være et hinder for sine ambisjoner.

Etter at hans hær ikke klarte å erobre byen Changchun i 1948, kom ordren om «å gjøre Changchun om til en dødens by».

23. mai 1948 omkranset kommunisstyrkene byen, og kuttet all forsyning til byen - inkludert lufttransport. De lot kapitulerende soldater forlate byen, men nektet å la sivilbefolkningen gjøre det samme.

Målet var at matlagrene skulle tømmes så raskt som mulig.

Og det lykkes de med. En nærmest komplett utsulting av byen ble raskt resultatet. Det snakkes om at 4 av 5 innbyggere sultet ihjel. Estimatene er svært usikre, men alt fra 150.000-330.000 sivile antas å ha sultet ihjel i løpet av de 150 dagene beleiringen varte.

Få med deg: Brannbombingen av Tokyo - tidenes verste angrep