Dagen den første verdenskrigen startet
Den 4.august 1914 var det helt klart: Verden var i krig.
“Last week I stated that we were working for peace not only for this country, but to preserve the peace of Europe. Today events move so rapidly that it is exceedingly difficult to state with technical accuracy the actual state of affairs, but it is clear that the peace of Europe cannot be preserved”
- Sir Edward Grey, utenriksminister for Storbritannia 3.august 1914
Da Sir Edward Grey snakket til den britiske nasjonalforsamlingen var det allerede klart at Tyskland hadde erklært krig mot Frankrike og Russland, Italia hadde erklært sin uavhengighet og Østerrike/Ungarn hadde erklært krig mot Serbia. Likevel var det flere som trodde at en virkelig stor krig kanskje kunne unngås.
Senere samme dag ble det likevel klart for både Sir Edward Gray og resten av verden at man var i ferd med å gå inn i en stor konflikt. Tyskland hadde i sine planer om angrep på Frankrike lagt veien om Belgia, et nøytralt land. Et ultimatum hadde blitt sendt fra Tyskland til Belgia for å få lov til å føre tropper gjennom den sørlige delen av landet til Frankrike.
Hvis Belgia godtok dette skulle landes spares. Tyskernes plan (Schlieffen-planen) for å vinne raskt var nemlig å gå gjennom Belgia, hvor man forventet ingen eller liten motstand, for å ta Frankrike før eventuelt Storbritannia kunne komme til unnsetning. Senere skulle man angripe Russland.
Belgias svar var rett fram, enkelt og klart avvisende (teksten under er hentet fra den britiske oversettelsen som ble oversendt til Sir Edward Grey og den britiske regjeringen) :
The attack upon her independence with which the German Government threaten her constitutes a flagrant violation of international law. No strategic interest justifies such a violation of law.
The Belgian Government, if they were to accept the proposals submitted to them, would sacrifice the honour of the nation and betray their duty towards Europe.
I mange kretser har det belgiske svaret blitt kalt et diplomatisk dra til et veldig varmt sted. Et så klart nei som man kan gi.
Belgias forsvar
Nøytrale Belgia hadde en styrke på rundt 120 000 mann (mesteparten reserver) i 1914. Landet hadde eksistert siden 1839, etter splittelsen fra Nederland. I avtalen som ble skrevet den gangen hadde Storbritannia garantert for Belgias nøytralitet.
Landet hadde ikke mer enn 7,5 millioner innbyggere, men var en ung og stolt nasjon som hadde gjennom sin relativt korte eksistens bygget opp en sterk nasjonalfølelse. Like sterk var ikke deres militære stilling. Landet hadde vært nøytralt under den fransk-preussiske-krigen (som endte med opprettelsen av Tyskland), og landet hadde svært gode relasjoner til både Frankrike og Tyskland.
Belgia er et land, ikke en vei
- Kong Albert I av Belgia
På morgenen tirsdag den 4.august krysset tyske tropper inn i Belgia. De belgiske styrkene trakk seg tilbake til Liege. Den belgiske byen Liège ligger ved stedet der elvene Meuse og Ourthe møtes mellom Ardenneneskogene i sør og Maastricht i Nederland og den flate sletta i Flandern mot nord og vest.
De belgiske styrkene sprengte bruer og trakk seg tilbake med kraftig motstand mot Liege hvor man hadde bygget 12 fort. Der hadde Generalløytnant Gérard Mathieu Leman fått beskjed om å kjempe til siste slutt med alle midler. Tyskerne hadde regnet med å innta fortene i løpet av maksimalt tre dager, men beleiringen varte fram til den 16.august etter heroisk innsats fra de belgiske styrkene. Dette førte igjen til at franske og britiske styrker fikk mobilisert et forsvar av Paris, men også at over en million belgere klarte å unnslippe den tyske frammarsjen som flyktninger (til nøytrale Nederland, Storbritannia og Frankrike).
Krigens start
Selv om det som utløste den britiske deltagelsen var at tyskerne invaderte Belgia hadde dagene fram til den 4.august vært preget av mange aggressive trekk i Europa. Store troppestyrker var forflyttet i de fleste ikke-nøytrale europeiske land.
Les også:Slik ble det krig i Europa - historien bak hvordan 1.verdenskrig startet
Den 2.august hadde Tyskland okkupert Luxembourg uten motstand etter fransk og russisk mobilsering i ukene før. Dagen etter angrep franske styrker tyskerne, og altså på morgenen den 4.august gikk tyskerne inn i Belgia.
Den tyske riksdagen vedtok også den 4.august å bruke nesten 3 milliarder norske kroner på krigen. Til sammenligning var den norske skatteinntekten på 15 millioner kroner (man tok mest penger inn på toll og alkoholavgift, men selv dette var ikke mer enn 70 millioner kroner)).
Krigen bredte om seg i hele verden med en gang da Australia umiddelbart tilbød seg å sende 20 000 soldater til krigen i Europa etter at den britiske hæren mobiliserte (marinen hadde mobilisert den 3.august). Ved utbruddet av krigen hadde Storbritannia 711 000 soldater mens Tyskland hadde 6,5 millioner. Samtidig hadde landet omtrent tre ganger så stor marine og handelsflåte (Storbritannia hadde 64 ubåter mens Tyskland hadde 23). Frankrike hadde 3,5 millioner soldater på samme tid.
Kommandantene
Joseph Jacques Césaire Joffre
Joffre var fransk øverstkommanderende da den første verdenskrigen brøt ut den 4.august. Han hadde tidligere vært generalstabssjef, og hadde hatt ansvar for å utarbeide en offensiv - altså en angrepsbasert - plan for Frankrike i tilfelle krig. Planen så for seg et angrep i Lorraine først (områdene som hadde blitt tyske etter den fransk-prøyssiske krigen).
Helmuth von Moltke
Generalstabssjefen i Tyskland var von Moltke. Han tok over jobben fra Alfred von Schlieffen, mannen bak Schlieffen-planen som sa at man skulle angripe Frankrike gjennom Belgia.
Moltke hadde for øvrig rett før krigen blitt utnevnt til Knight Commander of the Royal Victorian Order i Storbritannia (en tittel vår Harald V har nå).
Det kan for øvrig nevnes at hans far var regnes som en av de mest begavede hærførere i det 19.århundre mens hans sønn var en av de som stod bak det mislykkede attentatet mot Hitler under den andre verdenskrig.
Gérard Leman
Leman var kommandant på fortene ved Liege i Belgia. Han var egentlig lærer ved militærakademiet, hvor han blant annet hadde hatt Kong Albert I som elev.
I perioden fra januar til august 1914 hadde han hatt ansvaret for å bygge forsvarsstillinger rundt Liege, og skal visstnok ha uttalt at hvis det ikke ble krig kunne de fjerne stjernene på hans uniform.
Han ble senere tatt til fange av tyskerne (som reddet ham fra ruinene av ett av fortene), og var krigsfange under hele første verdenskrig.
I rapporten som tyskerne senere friga hadde man påpekt at Leman ville ha det fram at han ikke hadde overgitt seg, men var tatt til fange bevisstløs.
Norge
Norge hadde erklært sin nøytralitet, og etter det Aftenposten skrev den 1.august - sikret seg den. Kun to dager etter, i en spesialutgave på søndag 2.august, skrev Aftenposten det som kanskje var de feteste typene som avisen hadde hatt at verdenskrigen var utbrudt etter et Tyskland erklærte Russland krig.
Norge var inne i et jubileumsår for sin grunnlov. Kun ni år etter frigjøringen fra Sverige feiret man 100 år med grunnlov, og landet var ledet av en regjering fra Venstre (Gunnar Knudsens andre regjering).
Den 4.august 1914 var stemningen hos norske aviser anspent. Aftenposten så det som uungåelig at England kunne holde seg utenfor, og kunne melde om den kongelige nøytralitetserklæring (se over).
Dagen etter var det likevel ingen tvil. Verden var i krig. Konsekvenser ble det også for nøytrale Norge, men det kommer Side3 tilbake til.
Under kan du se noen av avisforsidene fra dagen etter at krigen brøt ut:
