- Jeg prøvde å stålsette meg mot negative kommentarer

(SIDE2): Bethany Townsend delte nylig et bilde av seg selv på stranden, med stomiposene godt synlig. Bildet er likt av over 200.000 mennesker, og det er ingen tvil om at dette er noe som krevde mot.

For et par år siden gjorde bloggeren Marie Brudvold, kanskje bedre kjent som Supermarie, noe tilsvarende.

Hun delte et bilde av seg selv på den populære bloggen sin, med «flekkene» sine godt synlig, enda psoriasisen var noe hun lenge hadde forsøkt å skjule.

Brudevold synes det Townsend har gjort er veldig modig.

- Det krevde nok en god del tanker før hun trykket «publiser», sier Brudevold til Side2.

- Jeg tror de fleste av oss, iallfall i min aldersgruppe og yngre, har følt på presset når det kommer til kropp og det skjønnhetsidealet som samfunnet har konstruert for oss, og da er det ekstra vanskelig å vise seg frem når man kanskje føler seg som et «avvik» fra det - det var det i alle fall for meg.

For henne tok det fire måneder med refleksjoner og tankespinn, hvor hun forsøkte å akseptere sitt nye «flekkete selv», uten at noen fikk ta del i det, før hun turte å trykke på knappen.

- Jeg prøvde å stålsette meg mot eventuelle negative kommentarer som kunne komme. Jeg prøvde å tenke meg frem til hvordan arbeidsgiver, Forsvaret, ville reagere, og jeg gikk flere runder med meg selv før jeg bestemte meg for å bare skrive og la det stå til, sier Brudevold.

Brudevold er glad for at Townsend, og andre, velger å gjøre dette - å vise frem «avvikene». Hun tror dette fører til både forståelse og bedre kunnskap om for eksempel en sykdom, som i dette tilfelle.

Brudevold fant selv ny selvtillit i responsen, i tillegg til at hun følte seg seg mindre «alene».

- Jeg fikk diagnosen i februar, men begynte ikke å blogge om det før i juni - og da blogget jeg om det med godt sensurerte bilder av kroppen min, fordi jeg syns det var så ubehagelig å se på selv, og orket ikke tanken på hva andre ville si. Men etterhvert som responsen kom, forsvant sensuren og plutselig stod jeg der i bikini, med psoriasis over hele meg, og et smil om munnen.

Responsen på innlegget var i stor grad positiv, og tilbakemeldingene fra andre strømmet inn.

- I dag er det så lett å gjemme seg bak en skjerm og spy ut hva enn man mener, allikevel var tilbakemeldingene utelukkende positive. Jeg ble helt overveldet, sier hun.

Det var tips til kremer, det var skryt og ros, det var andre som kjente seg igjen i de tankene hun gjorde seeg, fordi de hadde sine egne komplekser å stri med, det var noen som fant selvtillit i det hun la ut, og det var andre med samme diagnose som takket henne for at hun stod frem.

- Det var flere som mailet meg og fortalte at de hadde tenkt «hvis Marie kan, kan jeg og!» og så hadde de gått ut i byen i sommerkjole for første gang på flere år, og gitt faen i utslettet de hadde på leggen, for eksempel. En annen hadde ett arr på kroppen, som hun nå glemte helt da hun fikk se at jeg hadde så mange flekker, men allikevel viste meg frem, sier hun.

Det eneste negative hun opplevde etter innlegget gikk på at bloggen plutselig hadde blitt en «sykdomsblogg», og det stakk i magen.

- For meg var hele prosessen med å takle å ha fått en kronisk hudsykdom innmari personlig og til tider ganske tøff, å da få kritikk for måten jeg taklet min nye tilværelse på, gjennom å skrive om det, syns jeg var kjipt. Men den stakk ikke så veldig dypt, jeg svarte at psoriasen nå var en del av meg, og hvis vedkommende ønsket å lese om meg, måtte hun lese om psoriasisen også.

Hun oppfordrer gjerne andre til å tørre å dele noe de skammer seg over, eller synes er pinlig med sin egen kropp.

- Så lenge du er komfortabel med det, og føler du får noe ut av det - ja.

- Åpenhet fører så mye godt med seg, og det tar gjerne brodden av problemet ditt - det er iallfall min erfaring. Ved å stikke hull på den bobla jeg satt i og gjorde psoriasisen til noe større enn det egentlig var, ble «monsteret» mindre skremmende. Og tenk på så mange du kan inspirere og hjelpe ved å være åpen, jo mer vi snakker om det som er pinlig, jo mindre pinlig blir det!

Bloggen til Supermarie finner du her.