Dette er de vanligste løpeskadene

- De fleste som trener aktivt og intenst over tid, vil oppleve skader, og det er viktig å ta det alvorlig sånn at man kan restituere raskere, sier fysisk trener og idrettsfysiolog Melina Magulas.

I podcasten «Klar, ferdig, maraton» snakker hun og redaksjonssjef i Shape Up, Hanna Sundquist, om Hannas vei til halvmaraton, som hun etter planen skal løpe i Tromsø i slutten av juni. Denne ukas episode handler om løpeskader.

Melina forteller at de fleste løpeskader naturlig nok kommer i «underekstremitetene», det vil si fra hofta og nedover.

- Kneskader er det aller vanligste, og da har vi både det vi kaller for «runner’s knee», der man får smerte på utsiden av kneet, og «jumper’s kne, smerte foran på kneet. Det kan være ulike årsaker til at smerten oppstår, og som oftest må man gå til en fagperson, forteller hun.

Tretthetsbrudd

Man kan også få stressfrakturer, gjerne på utsiden av foten, som ofte omtales som tretthetsbrudd, og det kan oppstå smerter under foten, i akillessenene eller i leggen, i tillegg til ulike muskelskader i bakside eller forside av lår. Det meste av dette er skader som kommer av overbelastning.

- Og så kan man få akuttskader som ankelovertråkk eller strekk.

Klar, ferdig, maraton: Acast | Spotify | iTunes

- Når man ser på hvor mange som løper, er det ikke sånn at å løpe er farlig, for de fleste skadene er ikke alvorlige, men irriterende. Løpeskader er sett på som så vanlig er jo fordi det er så mange som løper. I utviklede land regner man med at 12-25 prosent driver med en form for løping. Skadeforekomsten er 7-59 skader per 1000 time man trener hos langdistanseløpere. Det er mye løping før man nødvendigvis blir skadet.

Kan forebygges

Melina understreker at det faktisk er mulig å forebygge skadene.

- Man må styre treningsbelastningen og gå konservativt frem. Hodet vil utrolig ofte mye mer enn kroppen er klar for. Den trenger tid på å tilpasse seg. Man kan ikke øke løpemengden hver økt eller hver uke, man må bruke tid. Faktisk har senter for idrettsskadeforskning forsket på løpeskader innenfor forskjellige typer idretter, og kommet fram til at hele femti prosent av alle belastningsskader kan forebygges med styrke, stabilitet og forebyggende trening. Og det er faktisk prestasjonsfremmende, for er du flink med det, kan du trene kontinuerlig, sier hun.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Både Hanna og Melina har opplevd skadeperioder.

- Jeg har hatt noen saftige beinhinnebetennelser, som var et resultat av for mye løping på for kort tid. Jeg burde vært smartere, men tok det ikke alvorlig. Plutselig var det ikke mulig å gå til butikken, som er 50 meter unna, uten å stoppe. Og det er ofte det som skjer. Hodet vil mer enn det kroppen klarer. Og man tenker ofte at det går fint, og fortsetter å presse seg og trene like hardt, sier Melina.

- Ja, jeg tenker ofte at jeg takler litt smerte, og så blir det langvarig i stedet, sier Hanna.

Hun hadde selv en minisk-skade som varte i hele åtte år med ulik behandling, før hun måtte ta operasjon og tilbringe lang tid på krykker. Kirurgisk inngrep er alltid siste utvei, men kan noen ganger være nødvendig.

- Det var likevel verdt det, endelig kunne jeg løpe uten å tenke på kneet!

Nye måter å trene på

Når man er skadet er det viktig å være takknemlig for det som fungerer, samtidig som man må finner nye måter å trene på.

- Det er mye mentalt arbeid bak det, men det er nøkkelen til å komme gjennom en skadeperiode. Man må lære seg å takle situasjonen og tenke nytt. Om man for eksempel er i et aktivt yrke eller er idrettsutøver får man jo plutselig ikke gjort jobben sin, og da må man evne å stå i det og holde ut i rehabiliteringsperioden.

Melina forteller at det er lettere å bli skadet hvis man har vært det før, og at man derfor må være veldig flink til å trene seg opp igjen.