fra 108 til 63 kilo:

Da Bjørn Tore veide 108 kilo, fikk han klar beskjed av farmor. Nå er han helt ustoppelig

Som 27-åring var han en usunn slappfisk. Nå er han en av verdens best trente.

Pluss ikon
EKSTREME TRENINGSMENGDER: Bjørn Tore Taranger på treningsleir på Maspalomas på Gran Canaria. I stedet for å ligge på stranden, løp han 958 km på 13 dager.
EKSTREME TRENINGSMENGDER: Bjørn Tore Taranger på treningsleir på Maspalomas på Gran Canaria. I stedet for å ligge på stranden, løp han 958 km på 13 dager. Foto: Jan Fjærestad
Sist oppdatert

– Jeg er på et like høyt nivå som Ingenbrigtsen-brødrene, men da innen min idrett. Jeg trener mye mer enn dem, og løper 245-250 km i uken. De trener på en litt annen måte siden de løper de kortere distansene.

Bjørn Tore Kronen Taranger (41) fra Osterøy utenfor Bergen er ingen beskjeden herremann.

Kan hende er det ikke så rart: Han har vunnet seks av de siste sju NM-gullmedaljene i en av verdens tøffeste disipliner: 24 timersløp.

For de som ikke har kjennskap til dette; reglene er ganske enkle: Løp så langt du orker på 24 timer.

Bjørn Tore har løpt 257,606 kilometer.

Det tilsvarer en fart på rundt 5.24 minutter per km.

Utrolig Guinness-rekord

Han har også verdensrekorden i 24-timersløp på tredemølle da han løp ufattelige 265 kilometer i oktober 2018. Det tilsvarer en snittfart på 11.2 km/t.

– Flere har forsøkt, men ingen har så langt vært i nærheten av å slå rekorden, sier Taranger.

Forrige uke var det briten Kyle Greigs tur til å bite i gresset. Han måtte melde pass etter 180 kilometer.

Den blodtrente 41-åringen på 183 cm veier nå bare rundt 63 kilo.

– Nå er utfordringen å få i seg nok mat og karbohydrater, sier han.

Men slik har det ikke alltid vært.

Fikk klar beskjed av farmor

I 20-årene levde han turnélivet med bergensbandet Golden Boy, der han er trommeslager. Det ble mye fast food og lite trening. Som 27-åring veide han 108 kilo.

Et besøk hos hans kjære farmor, skulle føre til at livet hans ble forandret for alltid.

FRA ULTRENT TIL ULTRALØP: Bjørn Tore levde turnélivet i 20-årene. Da dette bildet til venstre ble tatt, var vekten over 100 kilo. Sveisen og tatoveringene er fortsatt de samme i dag, men kroppen og livsstilen kunne knapt mer forskjellig.
FRA ULTRENT TIL ULTRALØP: Bjørn Tore levde turnélivet i 20-årene. Da dette bildet til venstre ble tatt, var vekten over 100 kilo. Sveisen og tatoveringene er fortsatt de samme i dag, men kroppen og livsstilen kunne knapt mer forskjellig. Foto: Privat / Jan Fjærestad

Farmoren, som selv var litt stor, ga barnebarnet klar beskjed:

«Fortsetter du sånn, blir du som meg.»

– Det var farmor som sparket meg i ræven og sa at jeg måtte gjøre noe. Jeg hadde dessuten en indre motivasjon og var sikker på at jeg kunne komme i form om jeg virkelig ville. Jeg hadde jo spilt fotball i hele oppveksten. Utfordringen var å snu livsstilen jeg hadde der og da.

Bjørn Tore bestemte seg for å begynne å løpe.

Han startet med korte turer, og jo mer han løp, jo mer ville han løpe.

– Jeg startet med å løpe kortere turer. Den første løpeturen min var en fin runde på ca 3,5 km der jeg løp hele veien, men ikke i supertempo. Det gikk ikke lang tid før jeg bestemte meg for å løpe tre ganger i uken. Så ble det annenhver dag. Så økte jeg distansen til seks kilometer. Til slutt løp jeg hver eneste dag, og da det ikke det var nok, ble det to økter for dagen. Jeg merket at jeg fikk et voldsomt overskudd av treningen, sier han.

Fra han begynte å trene i desember 2006 og frem til han sto på startstreken i sitt første halvmaraton i Bergen i februar 2008, hadde han gått ned 30 kilo.

Les også: Trine kunne ikke fordra å løpe. Da hun først begynte, tok det helt av

UFATTELIG REKORD: Verdensrekorden på 24 timer på tredemølle er på 264,52 km. – Egentlig er det vanskeligere å løpe på mølle enn på bane, fordi ett feilsteg kan ødelegge alt. Jeg måtte være fullt konsentrert i 24 timer og fikk god hjelp av kjendiser som motiverte meg fra møllen ved siden av, sier Taranger.
UFATTELIG REKORD: Verdensrekorden på 24 timer på tredemølle er på 264,52 km. – Egentlig er det vanskeligere å løpe på mølle enn på bane, fordi ett feilsteg kan ødelegge alt. Jeg måtte være fullt konsentrert i 24 timer og fikk god hjelp av kjendiser som motiverte meg fra møllen ved siden av, sier Taranger.

17 viktige sekunder

Det halvmaratonen ble gjennomført på to timer og 17 sekunder.

Personlige rekorder:

24 timersløp: 257,6 km (norsk rekord)

Guinness World Record: Lengste distanse på tredemølle i løpet av 24 timer: 264,52 km!

100km: 7:07:39

Maraton: 2:38:17

Halvmaraton: 1:13:35

10 km: 33:18

5 km: 15:42

– De 17 sekundene irriterte med voldsomt og sørget for at jeg fortsatte treningen. Jeg måtte forsøke igjen.

Kun noen måneder senere stilte han på startstreken i halvmaraton på nytt, og denne gangen smadret han totimersgrensen og løp inn på 1.48.

– Etter dette ble jeg totalt bitt av løpebasillen, sier Bjørn Tore.

I 2008 forsøkte han seg på helmaraton i Stavanger, men gikk på det han selv kaller en monstersmell.

– Jeg åpnet i en satans fart og rundet på 1.27, men kom i mål på 3.45 - du kan tenke deg hvor tøft det var den siste halvdelen.

Nå er persen på maraton 2.38 og 1.13 på halvmaraton.

Oppdaget kjempetalent

Det var litt tilfeldig at han oppdaget at det var de virkelig lange distansene som passet ham aller best.

Han hadde en super dag og merket at han var i stand til å presse seg til det ytterste.

– Mitt første ultraløp var i desember i 2008. Jeg fikk nyss om at to hadde fått satt opp en ekstra utgave av «Trolløpet» på 63,3, for å klare «Jernmannstatuetten» i Bergen det året. Jeg sendte inn forespørsel om å være med, og det kunne jeg. Jeg hadde en fantastisk dag og løp inn til løyperekord på 5 timer og 8 minutter i mitt første ultraløp. Da skjønte jeg at dette var noe jeg kunne bli god på.

LØPSMASKIN: Bjørn Tore Taranger med fartstrening under en treningsleir i Maspalomas.
LØPSMASKIN: Bjørn Tore Taranger med fartstrening under en treningsleir i Maspalomas. Foto: Jan Fjærestad

Nå er løyperekorden på 4 timer og 17 minutter, «selvfølgelig» er det han som har den.

14 år etter samtalen med farmor, har han stilt opp i noen av de tøffeste ultraløpene i både inn- og utland, og har tatt fem av de siste seks NM-gullene i 24-timersløp. Totalt har han 13 NM-medaljer i ultraløp. Han har en 10. plass som beste VM-resultat og en 7. plass i EM.

– Hvis jeg har absolutt har full klaff så kan jeg ta VM- eller EM-gull på ultra. Det er et mål, sier han.

Taranger har drevet profesjonelt med idretten sin de siste årene og trenes av løpelegenden Jan Fjærestad, som blant annet er kjent for å løpe over 400 km i uken da han var aktiv.

En vanlig treningsuke består av tre til fire økter hver eneste dag. To av øktene er løping og én til to med spinningsykkel. Øktene er aldri kortere enn tre mil, sier han.

– I tillegg har jeg en fast langtur i fjellet med treneren og løpe-kompiser på mellom 45 og 50 kilometer hver onsdag, forteller han.

Les også: De beste tipsene for å få bedre kondis

ULTRALØP: Taranger avbildet under Møkster Ultra (63 km) i 2020 der han gikk til topps. Med 13 NM-medaljer totalt er han Norges desidert mestvinnende ultraløper.
ULTRALØP: Taranger avbildet under Møkster Ultra (63 km) i 2020 der han gikk til topps. Med 13 NM-medaljer totalt er han Norges desidert mestvinnende ultraløper. Foto: Peter Tubaas

Tabbe mange gjør

Han mener også andre kan få til en livsstilsendring som ham – om ikke fullt så ekstrem.

Nøkkelen er å sette faste tidspunkter og overholde disse, mener han.

– Jeg ville laget faste tidspunkter. Velg de tre dagene som passer best, og ha det fast uten unntak. Mennesker er vanedyr og alt handler om kontinuitet både i trening og hverdagen. Det kan være lurt å starte med en kort runde og man trenger ikke løpe hele veien. Du kan for eksempel løpe 2 minutter, gå ett minutt, løpe to minutt og så videre. Det holder å trene en halvtime om gangen. Det har alle tid til!

Han mener en feil mange gjør er at de alltid trener «halv-hardt» eller at man ikke har noe kontinuitet i treningen.

Han mener det gir langt bedre resultater å jevnlig gjennomføre rolige økter, og heller gi jernet skikkelig når du først skal ta deg ut.

Les også: Sju ting du alltid har lurt på om løpetrening

Intervaller

– Intervaller kan være en fin måte å presse seg på. En enkel intervalløkt kan være 12x1000 meter med 30 sekunders pause, eller 40x40 sekunder med 20 sekunders pause. Den siste er en veldig god øvelse for å få opp fart.

Han er bekymret over stillesitting og overvekt i befolkningen, særlig hos barn og unge, men mener alle kan ta tak i livet sitt.

– Jeg kan garantere deg at alle vil merke at de får bedre energi, men det tar mer tid enn en uke før merker endringene. Man kan også gjøre ting med kostholdet. Man trenger ikke bare spise brødmat, men det går fint an å spise knekkebrød. Det gjorde jeg da jeg raste ned i vekt.

Les også: Drømmer du om å løpe 10 km under 40 sekunder? Les dette

Ekspertens løpe-tips

Siri Halle (49) er tidligere landslagsløper i langrenn, og har også bakgrunn fra friidrett. Halle er grunnlegger av learn2.no og kursholder og coach innen blant annet langrenn, løping og kajakk.

Hun har disse rådene til alle som har et ønske om å komme i gang med løping.

  • Sett deg et mål: Det kan være et hårete mål eller et realistisk mål. Et hårete mål kan engasjere veldig, men et realistisk mål er fint, fordi man kanskje oppnår det i løpet av rimelig tid. Å melde seg på et distanseløp kan være et langsiktig mål man kan trene mot.
  • Følg et treningsprogram: Det kan være svært enkelt, for eksempel kan man ta én lett økt og én hard økt i uken når man går i gang. Etter hvert kan man øke til to lette og én hard, og deretter til to lette og to harde. Med lett økt mener jeg at man løper i "pratetempo", altså at man vil være i stand til å ha en samtale underveis. Gjerne med en løpe-kamerat! Med en hard økt mener jeg at man virkelig hører pumpa går. Man skal IKKE være redd i å ta i for hardt. Veldig mange gjør den feilen at de ikke tør å presse seg nok på de harde øktene. En hard økt kan for eksempel være 4x4 intervall. Da løper man med høy puls i fire minutter, og tar pause i to. Man kan også løpe pyramideintervall, altså at man løper 1-2-3-4-5-4-3-2-1 minutters drag med ett minutt pause mellom hver. Å skikkelig ta i, i en slik økt, gir økt kondisjon og er et skikkelig kick i treningen.
  • Distanse: Når man løper tre økter i uken, så kan den ene lette økten vare i en halvtime til en time, men den andre kan være mellom én og to timer. Hardøkten kan være kortere, men mer intensiv. Jeg anbefaler økter på mer enn en halvtime om man først skal i gang.
  • Sett av tid: Planlegg når du skal trene foran hver uke. Hvis ikke er det lett at dørstokkmilen blir lang. Ring gjerne til Per eller Lise så kan dere kombinere treningstur og sosial kontakt. Det er lurt å ha en treningspartner.
  • Løp på ulikt underlag: Det er fint å variere underlag mellom asfalt, grus og sti. Løping i skogen er veldig fint og mindre belastende for kroppen. Dessuten er det veldig gøy å løpe på bane! Da må man bare huske å unngå bane én, der proffene gjerne løper drag.
  • Pulsmåling og utstyr: Som nybegynner trenger man ikke pulsklokke, fordi de færreste vet hva som man har i makspuls. Men selvfølgelig kan det være noen som synes det er gøy å følge med på pulsen og blir motivert av dette. Det viktigste er et par gode joggesko, men jeg anbefale ikke sko med altfor stor pute på hælen, fordi det motiverer deg til å løpe på hælen. Ha gjerne en såle som er mer jevn. Gå gjerne til en butikk med ekspertise på løpesko.
  • Teknikk: Å løpe bedre teknisk, kan gi deg mer flyt på treningen og gjøre at du løper lettere, fortere og bedre. Feilen nesten alle gjør er å lande litt på hælen og med foten foran deg. Da får du kraften bakover og du bremser farten. Det er mer effektivt å lande med foten under deg. Det er en misforståelse at man skal løpe på tærne, men man skal lande på forfoten litt før man lander med hele foten under seg. Derfor kan det være lurt å legge inn drilløvelser underveis i øktene. Å løpe med høye kneløft på et flatt parti, kan bidra til at man ikke får denne brems-effekten. Da øker man sjansen for å lande med foten under kroppens tyngdepunkt, og at kreftene går i riktig retning. Det går an å melde seg på kurs for å lære riktig løpeteknikk hos oss eller hos andre.

Kilde: Siri Halle, instruktør i Learn2Run.

Denne saken ble første gang publisert 03/09 2020, og sist oppdatert 25/03 2022.

Les også