Andrea hadde 75 kilo på vektstanga - da gikk det galt

Mange kjenner nok Andrea som en inspirerende Instagram-profil og Reebok-ambassadør, med hyppige poster som vitner om treningsglede og girlpower.

Andrea har alltid vært en aktiv jente, men det er først de senere årene at hun fikk øynene opp for Crossfit, og den altoppslukende treningsformen ble en del av livet og hverdagen hennes.

– Jeg trener på Crossfit Oslo i Nydalen, og før ulykken gjennomførte jeg gjerne en treningsøkt hver dag, med unntak av søndager. Det ble gjerne hard trening mandag, tirsdag og onsdag, litt roligere på torsdager, samt full gass igjen på fredag og lørdag.

– Den rolige torsdagsøkten innebar gjerne noe mer utholdenhetsrettet trening, da Crossfit Oslo har endurance-timer hver torsdag. Det innebærer mange repetisjoner over lang tid, der mitt fokus var å få puls og kjenne at jeg bruker kroppen, uten å brenne av kruttet helt. Det gjorde jeg nok av ellers i uka.

Håndleddet knakk rett av

I desember 2018 var Andrea uheldig. Veldig uheldig. Hun skulle prøve seg på 1RM i en clean, som er en vektløftingsøvelse der du starter med stanga på bakken, trekker den opp etter kroppen så eksplosivt du klarer, for så å lande under stanga og reise deg opp.

Det var 75 kilo på stanga, og løftet gikk ikke helt som planlagt. Andrea sitt høyre håndledd tok støyten.

Advarsel! Videoen under viser løftet hvor Andrea brakk håndleddet. Ikke for sarte sjeler. Scroll videre hvis du ikke vil se.

– Håndleddet knakk rett og slett rett av. Der og da kjente jeg at jeg fikk et trykk i håndleddet, men det var når jeg gikk til siden og så at håndleddet nærmest sto til alle kanter, at jeg fikk virkelig vondt. Fysisk, selvfølgelig, men kanskje aller mest i sjela – det er helt surrealistisk å se et ledd stå i en så bisarr feilstilling.

Avhengig av treningsrusen

Det bar rett til legevakten, der Andrea fikk knekket håndleddet på plass, akkompagnert med en gips fra tommel og opp til albuen. Beskjeden fra legen var klar; gipsen skulle være på i minst seks uker. Ingen trening.

– Jeg ble skikkelig deppa, både fordi hele greia var kjip i seg selv, men også fordi jeg vet hvordan jeg blir uten trening. Det er en så stor del av meg, og det å skulle gå fra trening seks dager i uken til null dager i uken var deprimerende. Jeg er avhengig av den gode rusen trening gir meg, både mentalt og fysisk.

Heldigvis tok det ikke lang tid før Andrea begynte å se muligheter framfor begrensninger, og følelsen av å være deprimert og nedstemt over bruddet, gikk over i en slags takknemlighet over hvor heldig hun var og er.

– ­På sykehuset blir man jo bevisst på hvor mye verre ting som kunne skjedd en, og etter hvert begynner det å synke inn at et håndleddsbrudd er ingenting sammenlignet med alle de skjebnene som finnes. I tillegg ble jeg takknemlig for at jeg i alle disse årene har hatt en velfungerende kropp som har gitt meg muligheten til å trene så mye som jeg har gjort. Sakte, men sikkert begynte jeg å tenke på bruddet som en mulighet til å tenke annerledes og oppdage en ny måte å bruke kroppen på.

Trening: Dette kan øke risikoen for skader, svekke immunforsvaret og hindre fremgang

– Jeg fikk hjelp av coach Leif Erik Gladstad på Crossfit Oslo til å programmere treninger som gikk an å gjennomføre uten at det belastet armen, og innstilte hodet mitt på at treningen fikk et annet fokus i ukene som kom.

Påtvunget deload

Andrea fortsatte, til tross for legens ordre, å bevege kroppen jevnlig, og selv om hun ikke ga bånn gass, sørget hun likevel for at både pust og muskulatur fikk kjørt seg på jevnlig basis.

– Det har blitt mye kondisjon, i form av typiske WOD´s med mange
repetisjoner og lettere vekter. Jeg har brukt vektvest en del, som tillater meg å belaste ulike øvelser uten å holde vekter i hendene, i tillegg til noe styrketrening på apparater og utvalgte frivekter.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

– En økt som nylig ga meg godfølelsen var en AMRAP på 12 minutter, altså så mange runder som mulig på 12 minutter. Den gjorde jeg med en 10 kilos vektvest, og gjennomførte så mange runder som mulig av 12 kalorier på sykkel, 16 box step overs og deretter 15 gående utfall. Den var fin!

I etterkant ser Andrea på hendelsen nærmest som noe positivt – hun hadde noe å lære. I likhet med alle oss andre.

– Jeg tror jeg vil komme sterkere ut av det, både fordi jeg har blitt bedre til å være takknemlig, samt se muligheter framfor begrensninger, men også fordi jeg har fått en slags påtvunget deload. Jeg tror kroppen hadde godt av hvile fra tung og utmattende trening, og få muligheten til å bygge overskudd. Jeg tror det vil gjøre meg bedre på sikt.

Måtte ikke – men ville

Det er viktig for Andrea å understreke at ønsket om å trene har vært genuint fra hennes side fordi hun elsker å trene – ikke fordi hun følte hun måtte.

– Jeg har aldri vært superseriøs når det kommer til trening og Crossfit, men heller avhengig av følelsen det gir meg. Det har nærmest en terapeutisk effekt på kropp og hode, og jeg tror jeg hadde blitt gal om jeg skulle ha fulgt legens råd og ikke beveget meg på flere uker. Jeg tror også det har virket inn positivt på restitusjonen min og legingsprosessen til armen – kroppen er skapt for bevegelse, og blodsirkulasjonen det skaper gjør at kroppen kan reparere seg selv raskere, i tillegg til at man har det bra på veien. Det er jeg overbevist om.

CrossFit = skaderisiko?

Mange mener skaderisikoen er høyere når man driver med en treningsform som Crossfit, og at den høye intensiteten og de høye vektene provoserer fram unødvendige skader. Hva tenker Andrea om det, nå som hun selv er av dem som har pådratt seg en skade?

– Crossfit handler jo i stor grad om å pushe grensene sine, og på den måte kan man jo si at skaderisikoen er noe høyere enn om man slår i hjel 40 minutter på ellipsemaskinen. Samtidig kan man jo skade seg i absolutt alt man gjør – det føltes som om 70 prosent av de jeg møtte på legevakten hadde skadet seg som følge av å falle på isen.