Stine orket ikke nærhet da hun ble syk: – Kan oppleves skamfullt

Stine Hasle (59), en sprek og aktiv dame fra Bærum, fikk livet snudd på hodet da hun fikk påvist brystkreft for syv år siden.

Hun hadde gått jevnlig til mammografi. I 2017 kjente hun på smerte i venstre bryst og arm.

Det viste seg at hun hadde diagnosen hormonfølsom brystkreft. Hun ble raskt operert, og det ble satt i gang med cellegift og stråling.

Syv år senere er hun lettet og takknemlig for å ha overlevd, men de ulike bivirkningene har hun i alle år måttet leve med og finne løsninger på.

En av hennes overlevelsesstrategier under kreftbehandlingen var å bruke ulike typer beroligende musikk som «medisin». Før cellegiftbehandlingen lyttet hun gjerne til musikk med mer oppløftende harmonier. Det gjorde henne klar til å gripe dagen. 

Hjelp av toner

Rett etter cellegiftkurene spilte hun såkalt dopamin-musikk, som er mer svevende og har klanger som fremmer endorfiner.

− Det var musikk passet den tåkete «kjemohjernen» min. Jeg klarte nesten ikke å konsentrere meg, og korttidsminnet var borte i perioder. 

Heldigvis kom hukommelsen og energien tilbake etter hvert. Når musikken påvirket følelseslivet mitt, ble også relasjonene rundt meg påvirket. Vi fikk hjelp av toner, sier hun.

Stine benyttet seg også av post it-lapper, alarm på mobilen og en stor kalender som hjelp under de tøffeste kurene. Ikke minst informerte hun sine nærmeste om at «teflonhjernen» skyldtes cellegift og annen sterk medisin. 

Tomt batteri

I dag er 59-åringen kreftfri. Men hun har fått hverdagen snudd på hodet fordi senskader etter behandlinger og antiøstrogener påvirker hele helsen.

Det har blant annet vært tøft å bli «kastet inn» i overgangsalderen, slik cellegift ofte gjør. Noe av det mest vanlige og plagsomme har vært fatiguen, som kan komme brått på tidligere kreftpasienter. 

Utmattelsen er slitsom, det er som om luften går helt ut av ballongen. 

− Batteriet kan brått bli tomt, også nå, syv år etter. Jeg har akseptert at jeg ikke har full kontroll på når fatiguen kan slå til, men å legge inn en liten pause gjør underverker. Jeg har funnet ut hva som gir og tar energi i hverdagen, og jeg er takknemlig for å klare å jobbe 100 prosent.

Les også:

Oda fikk kols som 15-åring

Etterlyser mer informasjon

Under behandlingene opplevde Stine både fysisk og mental fatigue samtidig, hvilket er en vanlig rapportert bivirkning av de effektive kurene.

− Den fysiske fatiguen takler jeg ved å stoppe opp aktivitetene, gå ut og spasere rolig og puste inn frisk luft. Hvis jeg fremdeles er helt tom, setter jeg meg på en benk for å få utsikt mot noe å hvile blikket på. Den mentale fatiguen kan sammenlignes med at hjernen er blitt høysensitiv, sier hun.

Stine har som mange andre slitt med leddsmerter etter behandlingene. Det gjør at hun ikke er like myk og bevegelig.

Cellegift har også ofte en bivirkning i ytterste nerver i hender og føtter og kan gi en vond prikking som kommer og går, såkalt nevropati.

− Alt i alt er disse senskadene noe som krever ekstra krefter og oppmerksomhet, og da tappes batteriet mitt mye. 

Påvirker seksuallivet

Synet kan også påvirkes av kreftbehandlingen. Stine har hatt hyppige infeksjoner i tørre øyne. Ikke minst har slimhinnene i skjeden blitt tørre, noe som påvirker seksuallivet.

− Forskning viser dessverre at mange tidligere kreftpasienter sliter med seksuallivet sitt, og noen har parkert det helt fordi man kjenner på mange nye utfordringer, sier Stine.

Stine har etter sine nye smerter og hindringer måttet utvide sitt intime repertoar med mannen Kristian, som hun nylig feiret 30-års bryllupsdag med.

Det å tenke helhetlig helse, å inkludere seksuell helse med fysisk og psykisk helse, er noe Stine brenner for som autorisert sexolog. Hun har utviklet videreutdanninger om seksuell helse på Oslo Met og Universitetet i Sørøst-Norge. 

− Det å slite med seksuallivet kan oppleves skamfullt for mange, men det handler om at temaet ofte er tabu i helsevesenet og i liten grad er pensum i helseutdanningene. Her er det mye å gå på når det kommer til informasjon under og etter kreftbehandling.

Synger og maler

Etter kreftbehandlingen har hun hatt stor glede av å synge eller lytte til koselige sanger fra oppveksten.

− For meg er viser fra Egner og Prøysen assosiert med smil og ubekymrede dager. I tillegg maler jeg på store lerreter. Etterpå ser jeg at jeg ofte maler energi. Ett bilde viste en fargerik fugl med utstrakte vinger, fulle av ild. Å male lys kan gi lys på mørke dager. Det hjelper også å se på statistikk noen ganger. Det er heldigvis sjelden tilbakefall av kreft etter behandlingene i Norge, sier hun. 

Den aller viktigste livsenergien får Stine imidlertid av å være i nærheten av mannen, Kristian. Det å holde i hånden, sitte ved siden av og å tillate omfavnelser.

− Det ønsket jeg ikke da jeg bearbeidet kreftdiagnosen. Å få nærhet da hadde sprengt mitt beskyttende skall. I starten tok jeg ikke diagnosen hardt, men da diagnosen hadde sunket inn etter et par dager, gikk det opp for meg at livet ikke var en selvfølge.

Les også: 

Trine (56) hadde aldri hørt om den tabubelagte sykdommen som rammet henne

En klem er en gave

Å gi eller få en klem i den tunge tilstanden turte hun ikke, fordi da ble hun minnet om hva hun kunne risikere å miste. I dag har hun og mannen fått en enda dypere relasjon, med mer fellesskap og nærhet.

− Jeg har nå erkjent at hver dag er en gave og må nytes. Den holdningen smitter også over på mannen min, sier hun. 

Paret er begge opptatt av hage. Den interessen pleier de på torpet i Värmland, der de også bor i perioder når de har fri fra jobbene sine.

Stine får håp og glede av å jobbe med jorden og se noe gro. Derfor setter hun frø og blomsterløk.

− Det er helt magisk å se stokkroser, valmuer og allium komme opp av svarte jorden år etter år selv om vinteren har vært kald. Alt er en del av et evig kretsløp. Den tanken gir styrke. Det å se årstider og fugler er som balsam for sjelen. Vi blir ladet av å arbeide i hagen, sier hun. 

Vanlig senskade

Brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant norske kvinner. Ni av ti overlever, men å være kreftfri er ikke ensbetydende med å føle seg frisk.

Mange opplever plagsomme seneffekter, som fatigue, smerter og frykt for tilbakefall. Fatigue er den senskaden kreftpasienter rapporterer hyppigst.

− Fatigue er sammensatt, og vi kjenner ikke den direkte årsaken. Men den er gjerne assosiert med blant annet redusert fysisk form, fedme, depresjon og angst for tilbakefall av kreft, sier Synne-Kristin Hoffart Bøhn.

Hun er fysioterapeut og postdoktor ved Oslo universitetssykehus og har forsket på senskader etter kreftbehandling.

I dag finnes det ingen medisinsk behandling mot fatigue etter kreft. Fysisk trening og kognitiv terapi kan ha positiv effekt. I tillegg kan kosthold påvirke graden av fatigue.

For pasienter som plages med fatigue etter kreftbehandling, anbefales oppfølging av helsepersonell. Det som har vist seg å ha best effekt, er trening, yoga og psykososiale tiltak, som kognitiv adferdsterapi og mindfulness. 

− Selv om fysisk aktivitet generelt er trygt under og etter kreftbehandling, har pasienter ulike behov for individuell tilrettelegging av trening. De fleste vil bli bedre innen det første året etter behandling, men noen opplever vedvarende plager flere år etterpå, sier Bøhn.