- Spis smør og fløte!

- Ingen grunn til å frykte fett, mener foreningen Kostreform som nå lanserer nye kostråd til den norske befolkningen.

MENER NORDMENN BLIR SYKE OG TYKKE AV HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD: Pål Jåbekk (t.v.) og Erik Hexeberg mener man bør kutte ut lettprodukter og ikke være redd for fett.
Publisert

Litteraturhuset, Oslo (SIDE2): - Vi har kommet frem til ganske annerledes kostråd enn det helsemyndighetene gir.

Trenger endringer

Mandag presenterte foreningen Kostreform det de mener er kostråd som Ola og Kari Nordmann bør følge.

- Nok er nok! sier Erik Hexeberg, om Helsedirektoratets kostholdsråd.

Han er leder i «Kostreform» og i dag lanserte foreningen sine egne kostråd som et alternativ til de kjente kostrådene fra Helsedirektoratet. Kostrådene er også publisert på Kostreform sine nettsider.

- I femti år har myndighetene gitt oss råd som de mener skal gi et sunt kosthold og god helse. Men nordmenn er sykere og tykkere enn noensinne, og helsebudsjettet bare øker. Noe er åpenbart fundamentalt galt, mener Hexeberg.

Kjente ernæringsnavn som står bak Kostreform er blant annet Fedon Lindberg, Sofie Hexeberg og Dag Poleszynsky, og organisasjonen mener nordmenn rett og slett blir syke av kostrådene fra myndighetene.

FRA KOSTREFORM: Pål Jåbekk (t.v.) og Erik Hexeberg presenterte nye kostråd.

- Vi kan ikke fortsette slik. Det er meningsløst at folk med diabetes og prediabetes blir anbefalt å ha et kosthold med opptil 60 energiprosent fra karbohydrater, altså sukker, når vi vet at komplikasjoner for diabetikere er knyttet tilhøyt blodsukker, sier Hexeberg.

- Ingen grunn til å frykte mettet fett

Kostreform er en uavhengig helsepolitisk forening og de kritiserer flere av kostrådene til Helsedirektoratet. De hevder at myndighetene ikke har god nok dokumentasjon bak anbefalingene.

Kostholdsrådene fra Kostreform:

- Unngå industrielt bearbeidet mat.

- Spis mye grønnsaker i alle variasjoner.

- Spis egg, kjøtt og fisk i alle variasjoner, men velg rent kjøtt fremfor pølse og ren fisk fremfor fiskepinner.

- Unngå tilsatt sukker i alle former også fruktjuice.

- Spis lite kornprodukter.

- Unngå frøbaserte planteoljer som soya og solsikkeolje og plantemargariner. Bruk heller kaldpresset olivenolje, kokosfett eller oljer med lavt omega-6-innhold.

- Unngå lettprodukter.

- Spis fete meieriprodukter som smør, fløte og sæterrømme.

- Tell ikke kalorier, men fokuser på mat av høy kvalitet.

- Drikk vann

Et sunt kosthold er:

- Et kosthold som er rikt på naturlige og lite bearbeidede matvarer.

- Et kosthold tilpasset den enkelte, fordi ulike individer, sykdommer og tilstander krever ulikt kosthold.

- Et kosthold med få begrensninger på fettinntak. Fett er sunt når det kommer fra riktige kilder og gir ikke risiko for overvekt eller sykdom.

- Et kosthold som inneholder mindre karbohydrater enn det offentlig anbefalte.

Blant annet så mener Kostreform at ernæringsmyndighetene i dag anbefaler et for høyt inntak av frøbaserte planteoljer og margariner, og at det er feil å advare mot inntak av mettet fett og et høyt fettinntak.

Pål Jåbekk, leder av fagrådet i Kostreform, forklarer at de mener et sunt kosthold består av kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, fete meieriprodukter, nøtter, frø, frukt og bær. Videre skal man unngå eller begrense sukker, kornprodukter, planteoljer med mye omega-6-fettsyrer og plantemargariner.

- Vi må endre på det norske kostholdet. Våre kostråd er ikke påvirket av politikk, ikke markedsinteresse og ikke miljøhensyn. Det er råd som bare ønsker å gi optimal helse basert på vitenskapen, sier lederen i Kostreforms fagråd.

- Vi har kommet frem til ganske annerledes råd enn det myndighetene gir. Generelt anbefaler vi å spise mindre karbohydrater og kornprodukter, mindre planteoljer og mindre margarin. Og vi vil ha bort advarselen mot mettet fett.

- Vi mener ikke nødvendigvis at folk skal spise mer mettet fett, men det ser ikke ut som det finnes god dokumentasjon for at det er farlig å spise mettet fett. Denne advarselen har ført til at folk har holdt seg unna sunne matvarer som smør, fløte, kjøtt og meieriprodukter som er næringsrik mat. Men det fantes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å advare mot dette i første omgang, og det gjør det fortsatt ikke, sier Jåbekk.

- Begrens fruktinntaket

Kostreformleder Erik Hexeberg understreker også at karbohydratinntaket må ned.

Dette mener Kostreform er feil i kostrådene fra helsemyndighetene:

- De undervurderer skadeeffektene av sukkerinntak.

- De anbefaler alt for høyt karbohydratinntak ved diabetes type 2.

- De advarer mot inntak av mettet fett.

- De anbefaler et for høyt inntak av frøbaserte planteoljer og margariner.

- De anbefaler et for høyt inntak av stivelsesrike* og raffinerte karbohydrater.

- De advarer mot høyt fettinntak.

- De anbefaler redusert inntak av fett når man skal ned i vekt.

*Stivelse finnes i korn, hvetemel, poteter, ris og pasta. Selv om det ikke smaker søtt, virker det på samme skadelige måte som sukker.

- Helsemyndighetenes anbefalinger om et inntak på at tilsatt sukker på inntil 10 energiprosent per dag er for mye, sier Hexeberg til Side2.

- Jeg har selv hatt pasienter som sier de har fått presentert Helsedirektoratets kostråd av ernæringsfysiologer på sykehus med å spise opptil 60 energiprosent fra karbohydrater med nyoppdaget diabetes, forklarer han og mener dette ikke bør anbefales til diabetikere.

Hva med frukt og fiber?

- Det er mye fiber i grønnsaker, som vi anbefaler at man bør spise. Men man bør begrense fruktinntaket. Hvor mye frukt som er greit er avhengig av hvor mye man tåler. Det er mye karbohydrater i frukt, sier lederen i Kostreform.