Disse menneskene presterer best

Den svenske forfatteren Bob Hansson har i årevis snakket om snillhet. Nå har han forskningen på sin side. I den nye boken «Snällast ­vinner» slår han fast at det faktisk går an å være både snill og sterk – og at den som våger å vise empati ikke bare har det bedre, men også presterer bedre.

I urolige tider hvor hver nyhetssending toppes av innslag om krig, miljøkatastrofer og økonomisk krise, er det lett å miste håpet totalt. 

Å være snill er kanskje ikke det første man tenker man skal være da. Men det viser seg at snillhet kan være en vaksine mot mørke tanker og uro.

– Det går ikke an å være snill og ikke ha det bra samtidig. Det er nesten fysisk umulig, sier Bob Hansson.

Etter et helt liv i poesiens tjeneste ville han vite hvordan snillhet fungerer, bortenfor følelser og idealer. 

I seks år leste han vitenskapelige studier, intervjuet forskere og samlet konkrete bevis på at snillhet ikke bare er søtt – det er også en avgjørende kraft for både vår psykiske helse og samfunnets overlevelse.

– Jeg har alltid jobbet med de myke spørsmålene. Nå vet jeg at vi som tror på de myke verdiene faktisk har hatt rett hele tiden.

Snille lykkes bedre

Et konkret eksempel henter han fra sitt eget liv som pappa. Han forteller om hvordan han lenge uroet seg for at han la for mye til rette for sønnen sin. 

Han hadde jo hørt at det ikke var bra. Men nye studier viser at barn som får mye hjelp og omtanke, presterer bedre, har det bedre og håndterer livet bedre.

Snille mennesker lykkes dessuten bedre i arbeidslivet – det er vitenskapelig bevist. Ifølge Hansson er det ikke kompetanse, men empati og relasjonsevne som først og fremst avgjør hvem som blir en leder, kollega eller venn vi stoler på.

Han viser til forskning som viser at mennesker generelt synes snillhet er viktig, men feilaktig tror at andre ikke verdsetter det like høyt. Mange sjefer tror de må være harde for å få respekt – når det i virkeligheten ofte er tvert om. Snillhet vinner, også på jobben.

– Vi presterer bedre når folk er snille mot oss. Relasjon går foran prestasjon. Harde ord aktiverer samme område i hjernen som et slag. En nedlatende kommentar på et møte kan senke din kognitive evne i timevis.

I sin egen hverdag forsøker han å leve som han prediker. Å pleie forholdet til sønnen, avlyse jobb av og til for å kunne være til stede hjemme – men også å legge merke til små vennlige handlinger.

– Tenk på en snill ting du har gjort i dag. Eller noe fint noen har gjort for deg. Det holder med noen minutter for å forandre sinnsstemningen din. Tenker du på empati, øker din empati. Tenker du på krig, kjøper du en nødradio og forbereder deg på katastrofe.

Les også: Bekymrer du deg ofte for hva andre tenker? Da bør du kjenne til denne ene setningen

Nærhet og vennlighet

Han mener også vi er biologisk programmert for samarbeid. Mennesket er et flokkdyr. Og i en verden der tempoet, prestasjonskravene og individualismen ofte tar overhånd, er det viktigere enn noensinne å minne seg selv på hva vi egentlig trenger: Tillit, nærvær og vennlighet.

Samtidig advarer han mot at snillhet ikke må føre til prestasjonskrav eller byttehandel.

– Ikke re opp sengen til partneren din fordi hen skal ta ut søppelet. Gjør det bare fordi du vil. Snillhet sprer seg, men det må være ekte. Og det må begynne med deg selv.

Her kommer selvsnillheten inn, noe han mener vi ofte glemmer. Vi bruker ofte mer tid på å lure på hvorfor ingen andre takker oss enn på å takke oss selv.

– Før du sovner, tenk ikke bare på hva du skal rekke i morgen, tenk også på hva du har fått gjort i dag. «Jeg sendte de tolv e-postene, jeg var til stede med barnet mitt, jeg så kollegaen min som var lei seg og stoppet opp.» Å legge merke til hva du faktisk gjør, forandrer hjernen. Det bygger takknemlighet og gjør deg mer motstandsdyktig.

Hva kan vi da gjøre om vi vil bidra til et snillere samfunn, en bedre arbeidsplass eller varmere relasjoner?

– Hjelp noen, med en gang anledningen byr seg. Ikke vent. Gjør det uten å kreve noe tilbake. Snillhet smitter. Men viktigst av alt – finn deg et snilt miljø. Og om det ikke går – forandre det. Eller dra derfra.

Les også (+): Vi kjøpte hytte sammen og hadde mine og dine barn. Det ble et mareritt

Bob Hanssons råd for å bli mer empatisk og snill: 

1. Snillhet er ikke svakhet, men styrke. Snillhet forveksles ofte med konfliktskyhet, svakhet og selvutslettelse. Det er en stor misforståelse. Studier viser at det går best for de snilleste på jobben. 

2. Du trenger ikke alltid si ja. Å være snill betyr ikke at man alltid sier ja – det betyr at man lytter til seg selv og står opp for sine behov. Det er ubehagelig å skuffe folk. Men det er enda mer ubehagelig å leve et liv der man ikke står opp for seg selv.

3. Tren empati i hverdagen. Før hvert møte, hver samtale eller kontakt med andre mennesker, tenk over: Hvordan har hen hatt det i dag? Hva trenger hen? Da aktiveres hjernens empatiske system og styrker vår evne til å relatere.

4. Dyrk takknemlighet hver kveld. Tenk på tre ting du har gjort i løpet av dagen som du er stolt av eller takknemlig for. Stort eller smått – at du ringte moren din, hjalp en kollega eller rakk en spasertur. Selvsnillhet bygger om hjernen og gjør deg mer empatisk og positiv.

5. Gi uten å forvente noe tilbake. Sann sjenerøsitet er å gi uten krav. Gi komplimenter, hjelpen eller tiden bare fordi du vil.