Slik påvirkes du av alkohol
Først blir du lykkelig, så trist og sinna.
(Klikk.no): Når du drikker alkohol, påvirkes din oppførsel og dine reaksjoner både av situasjonen du er i og fysiske endringer i hjernen.
- Til å begynne med gjør små mengder alkohol at det skilles ut mye dopamin. Dette fører til at man får en slags lykkepromille der man føler seg vel og koser seg, sier direktør ved Bergensklinikkene, Kari Lossius.
Dette skjer gjerne når man har en promille på mellom 0,5 og 1,0, og rent fysisk er det dopaminet som stimulerer belønningssystemet i hjernen og skaper denne lykkefølelsen.
Vil du holde på den gode følelsen, bør du derfor forsøke å ligge på denne promillen utover kvelden.
Hvor høy promille du har, eller vil få ved et gitt alkoholkonsum, avhenger av kjønn, kroppsvekt, hvor lenge du har drukket og hva du har drukket.
Denne kalkulatoren regner ut promillen din for deg.
Ikke mer lykke
Det er nemlig ikke slik at mer drikke fører til mer moro.
Fortsetter du å drikke, vil du tvert i mot som regel kjenne at lykkefølelsen erstattes av andre følelser.
Du mister kontroll over følelseslivet, og mens noen brått kan bli veldig deppa, kan andre bli aggressive og sinte.
- Da har kroppen begynt å skille ut Gaba, som demper lykken og virker bedøvende og sløvende. Du får kanskje problemer både motorisk og med å få sagt det du vil si, sier hun.
Se også: Regn ut din promille her
Store variasjoner
Generelt endrer virkningen av alkoholen seg med endret alkoholkonsentrasjon i blodet, men det er også store individuelle forskjeller.
Både når det gjelder hvor mye to personer tåler, og hvor mye samme person tåler på to forskjellige dager.
- En og samme person kan oppleve stor variasjon fra gang til gang. Dette avhenger av både fysiske og psykiske faktorer, sier avdelingsdirektør ved Avdeling for befolkningsrettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, Hilde Skyvulstad.
Det er derfor ingen god idé å slå seg til ro med at du tåler mye selv om du vanligvis gjør det.
Dette kan kanskje være gangen da et lite glass er nok til å gjøre deg beruset, og noen ganger kan utfallet av rusen blir svært alvorlig.
- En del blir aggressive, voldelige og selvdestruktive under alkoholpåvirking, sier Skyvulstad.
Se også: Så lenge må du vente med å kjøre
Festpromille
Når du drikker alkohol, påvirker alkoholen hjernecellene og overføringen av signaler mellom hjernecellene på en rekke ulike måter.
Dette gir forskjellige effekter.
- Allerede med en promille opp mot 0,5, føler man seg som oftest lett påvirket. For mange personer vil det man kan kalle en vanlig festpromille være på rundt en promille, sier hun.
Da er de fleste mer kritikkløse og risikovillige.
Du føler deg ganske sikkert lett beruset og kjenner kanskje at du er mer utadvendt enn ellers.
Se også: Disse alkoholmytene er sanne
Kan være dødelig
- Ved omtrent 1,5 promille får man ofte problemer med hukommelsen, og med økende promille opp mot to, blir de uønskede virkningene gradvis sterkere, sier Skyvulstad.
Lykkefølelsen og impulsiviteten du kjente på for en stund siden, er nå erstattet med redusert bevissthet og bedømmelsesevne.
- Og ved svært høy promille, kan pustesenteret i hjernen lammes. En alkoholkonsentrasjon på omkring tre promille eller høyere kan derfor være dødelig, sier hun.
Tell drinkene
Hvor lenge rusen varer, hvilke forventninger en har til rusen og om en er vant til å drikke, vil påvirke reaksjonene.
Se også: Du blir ikke fortere edru av kaffe
Forum: - Alkohol ødelegger forholdet vårt
- Hvis en rus varer lenger enn noen timer, kan man for eksempel utvikle toleranse slik at man ikke føler seg så påvirket selv om promillen er høy, sier Skyvulstad.
Husk derfor å telle drinkene fremfor å kjenne på formen hvis du har utviklet en høy toleransegrense.
Test deg selv: Har du et alkoholproblem
Påvirker hormonene
Nivået av flere hormoner kan endres i takt med drikkingen.
- Mengden antidiuretisk hormon vil gå ned slik at urinproduksjonen øker, og produksjonen av testosteron kan synke, sier hun.
Samtidig kan konsentrasjonen av stresshormonet kortisol øke ved høyt alkoholinntak over tid, og i kombinasjon med mindre testosteron kan dette over tid føre til nedbryting av muskelmasse.
Også andre stresshormoner kan øke, noe som blant annet kan merkes ved at hjerterytmen blir uregelmessig.
- Videre påvirkes blodsukkeret fordi alkoholen påvirker insulinet. Diabetikere må være spesielt oppmerksomme på dette, sier hun.
Psykologisk påvirkning
Selv om det skjer mye fysisk i kroppen, mener Lossius at den psykologiske påvirkningen til alkoholer en minst like viktig som fysiske forandringen når det gjelder hvordan du føler deg etter noen drinker.
- Hvis du sitter på brygga med et glass vin en varm sommerdag og føler deg helt trygg, vil du oppleve at alkoholen gir deg en god følelse, sier hun.
Likevel er det antageligvis din sinnsstemning og situasjonen som har aller mest å si for hvordan du føler deg, og et glass kald brus ville trolig gitt samme virkning.
- Dette har man sett i forsøk der man har latt folk drikke vann, som de trodde inneholdt alkohol. Forsøkspersonene ble da fulle, og dette viser jo hvor viktig den psykologiske biten faktisk er, sier hun.
Brukes i mange situasjoner
Tenker du deg om, ser du ganske sikkert logikken i dette.
Alkohol og rus benyttes i utrolig mange situasjoner, og for å påvirke mange ulike sinnsstemninger.
- Alkohol gir trøst når du er lei deg, fesstemning når fotballaget ditt vinner og skaper romantikk når du spiser middag med din kjære. Man kan også drikke seg til mot når man er engstelig, så alkoholen har en mangeartet funksjon, sier hun.
Forsterker hvem du er
Når du kommer over lykkepromillen, kan også de mer konkrete reaksjonene bli svært forskjellige.
Det kan kanskje oppleves som at alkoholen forandrer deg, men i virkeligheten forsterker den nok heller hvem du er.
- Når man er så ruset, enten det er på alkohol eller hasj, mister du kontroll over de mekanismene som får deg til å ta deg sammen i hverdagen. Du har lettere for å misforstå andres adferd og vurderer situasjoner annerledes enn når du er edru, sier Lossius.
Ta ansvar!
Når dette skjer er det for eksempel enkelte som lettere ypper til bråk, men det altså ikke alkoholen som skaper denne aggressiviteten.
- Det er din terskel for å reagere som blir lavere, og da er det ditt ansvar å ikke drikke så mye at du trår over denne terskelen, sier hun.
Lossius syns ikke det er greit å skylde på rus hvis noe alvorlig skje.
- Du blir nemlig ikke en annen person når du drikker, og må derfor selv sørge for å holde promillen så lav at du ikke havner i vanskeligheter, sier hun.
Les også:
Ikke miks alkohol og smertestillende
Dette tror du vel er greit
Disse alkoholmytene er sanne