Slik blir du lurt til å spise mer av den usunne maten
Disse triksene får deg til å kjøpe mer.
(SIDE2): Du har ambisjoner om å endre matvaner og livsstil, men når du kommer på butikken står fristelsene i kø og du blir forvirret av alle valgene og matvaremerkingen. Kjenner du deg igjen?
Smarte knep
- Matvareprodusentene er veldig klare over at den raskeste veien til forbrukerhjertet er ikke gjennom magen, men øynene, sier klinisk psykolog Katie Rickel til nettstedet iVillage.com.
Hun mener næringsimiddelindustrien lurer oss til tro vi har gjort et godt kjøp med hjelp av lekre bilder på emballasjen, helstepåstander på etikettene og uimotståelige tilbud.
Resultatet er at vi kjøper massevis av mat- og drikkevarer på impuls og at dette gjør det vanskelig å holde seg til de sunne og gode matvanene man ønsker.
«Sunnere» matvarer?
- Matvareindustrien vet det å spille på at folk ikke har peiling på næringsinnhold og hva maten de spiser faktisk inneholder, mener Molly Reynolds, markedsdirektør i «Lucid Public Relations».
- De bruker ord og uttrykk slik at produktet kan oppfattes som «sunt». For eksempel så kan «0 gram transfett» og «fettfri» høres fint og flott ut, men likevel kan produktet inneholde mye sukker og kalorier samt en god del salt, forklarer Reynolds.
Se også opp for typiske ord som mange forbinder med god helse og sunnhet. Om du for eksempel kjøper «økologisk sjokolade» eller «glutenfrie kjeks» så betyr ikke det at produktet inneholder mindre sukker og færre kalorier.
Lukt
Det er ikke uten grunn at mange butikker velger å steke sine egne brød og andre bakevarer. Molly Reynolds mener at dette helt klart er en bevisst og strategisk handling fra butikkens side.
- Lukten av nystekt brød og søte boller gjør deg i bedre humør og får frem sultfølelsen din, noe som fort kan bidra til at du kjøper mer.
«Gode kjøp»
«Kjøp 3 betal for 2» - det høres jo ut som et knallgodt tilbud, eller? Ja, noen ganger kan du har bruk for mye av det samme produktet, mens andre ganger ender det opp med et stappfullt kjøleskap der du til slutt må kaste mat- og drikkevarer fordi det har gått ut på dato og har blitt ødelagt.
Man ser det samme i hurtigmatkjedene, der man ofte blir lokket med tilbud som gir deg «Dobbel porsjon for bare tjue kroner ekstra» eller «Få XL-brus for kun en femmer ekstra».
Det kan virke som et fantastisk tilbud man bare ikke kan takke nei til. Men hvem er det som egentlig blir lurt hvis du bruker noen kroner ekstra på å spise og drikke mer enn du hadde tenkt?
Allergivennlig mat
De siste årene kan det virke som det blitt en trend å velge allergivennlig mat, selv om du ikke har en matvareallergi eller matintoleranse.
Ifølge Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, er glutenfrie produkter svært god butikk, skrev Side2 i fjor.
LES MER HER: Dette er den nye slankematen
At noe er merket som «glutenfritt» kan få deg til å kjøpe produktet selv om du ikke trenger å være på en glutenfri diett, skriver iVillage.com.
- Mange forbinder det å være glutenfri med å være sunn, men det er langt fra sannheten, sier Audrey Darrow, leder for «Earth Source Organics».
- Et glutenfritt produkt kan fortsatt inneholde mye sukker eller ris og stivelse som bidrar til et ustabilt blodsukker, forklarer hun.
- Jeg vil ikke anbefale en glutenfri diett som slankemat. Det finnes mye slankekost som er bedre, der man vil få i seg flere næringsstoffer, har klinisk ernæringsfysiolog Christine Henriksen tidligere uttalt til Side2.
Porsjonsmerking
Godteri og snacks har ofte etiketter der det står hvor mye én porsjon tilsvarer når det gjelder kalorier, salt, karbohydrater, fett og protein. For eksempel kan «én porsjon» potetgull tilsvare 30 gram som gir 130 kalorier. Men hvor mange klarer å anslå hvor mye 30 gram er når man kjøper en chipspose på 200 gram? Mange ender opp med å spise halve, ja kanskje hele posen, på en gang og dermed sier det seg selv at kaloriinnholdet fort kan bli høyere enn det man får inntrykk av fra porsjonsmerkingen som markedsføres på produktet.
- Markedsføringsekspertene er mestere i psykologi og de vet hva som skal til for å få oss til å kjøpe og spise mer av den usunne maten, mener Reynolds.