Psykolog: – Dette kan du si til dem som strever med tvangstanker
– Man skammer seg over tankene sine og vil ikke være et ondt menneske, sier psykologen.
Denne artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se og er en redigert versjon.
Erik Andersson er dosent i klinisk psykologi ved Karolinska institutet og har skrevet Orosboken (Natur & Kultur) sammen med kollegaen Tove Wahlund.
– Vi har alle litt fæle tanker iblant. For eksempel kjemper rundt 20 prosent av alle småbarnsforeldre daglig med forbudte tanker om å skade barna sine. Halvparten av alle mennesker har plagsomme tanker iblant, men det er bare en liten andel, to prosent, som har fullt utviklet tvangslidelsen OCD, sier han.
Tvangstanker og tvangshandlinger kommer ofte snikende allerede i tenårene.
Derimot er det sjeldent at man utvikler sykdommen når man er middelaldrende, og det er uvanlig at det er en spesiell, traumatisk hendelse som utløser den.
Å like å ha det ryddig er ikke OCD
OCD kan komme til uttrykk på ulike måter.
– Det kan være at man vil at ting skal stå symmetrisk. Men det er ikke det samme som at man vil ha orden. Man kan like å ha orden hjemme uten at det også er sykelig. Noen kan sjekke komfyren flere ganger før de går hjemmefra. Hvis det ikke forstyrrer livet, er det greit. Da er det ingen sykdom, sier Erik Andersson.
Han mener at vi alle kan ha små, obskure atferdsvaner som riktignok kan være rare, men som ikke trenger å være sykelige.
Det er først når det tar så urimelig lang tid å opprettholde ordenen at det begrenser livet, at atferden klassifiseres som en sykdom.
– Hvis vanen er fryktelig vanskelig å bryte, kan det være OCD. Man må rett og slett prøve å gjøre det annerledes og se hva som skjer.
Erik Andersson kaller denne typen OCD for «not just right-OCD», «det føles feil-OCD».
– En annen form for OCD er tabutanker, som å gjøre noe forferdelig. Det kan dreie seg om tanker som «tenk om jeg dytter noen ned på togsporet» eller «tenk om jeg kaster babyen ned fra broen». I denne formen for OCD får man mye angst av tankene sine, i motsetning til «not just right-OCD», der man mest har en vag følelse av at noe er feil.
Vil ikke være ond
Personer med tabutanker prøver å undertrykke tankene for å slippe angsten. Det er imidlertid veldig vanskelig og resulterer ofte i det Erik Andersson beskriver som en indre krig.
– Man skammer seg så mye over tankene sine at man holder dem for seg selv, sier han.
Det sentrale i begge former for OCD er moralen. Man vil ikke være et ondt menneske.
– Personer med OCD er redde for å påføre andre skade, som å gjøre en feil slik at andre blir skadet, for eksempel i en brann. Andre kan vaske seg overdrevent mye for ikke å smitte andre med en sykdom, sier Erik Andersson.
Sykdommen er sterkt genetisk og varer over tid uten behandling.
– OCD går ikke over av seg selv, men det finnes veldig effektiv behandling i dag.
Erik Andersson jobber med KBT, kognitiv atferdsterapi, noen ganger i kombinasjon med legemidler.
– Kjernen i behandlingen er å våge å bli værende i det som føles feil uten å handle. Det handler om å våge å bli værende i en skremmende tanke og våge å trene på å oppføre seg annerledes. For de fleste blir problemene håndterbare, og man kan begynne å gjøre ting man ikke kunne gjøre tidligere.
Dette kan du si dersom noen strever med tvang
Drøyt 60 prosent blir betydelig bedre av behandlingen, mens en fjerdedel blir helt kvitt symptomene sine.
– Men det finnes en risiko for tilbakefall. Å ha OCD kan sammenlignes med en avhengighet — det er et livsprosjekt å holde den i sjakk.
Noen kan trenge legemidler for å kunne nyttiggjøre seg terapien. Oftest brukes antidepressiva av typen SSRI.
– Et problem med dem er at noen kan få bivirkninger, men i dag finnes det mange ulike typer SSRI å prøve, sier Erik Andersson.
Merker man at noen i omgivelsene strever med en tvang, for eksempel et barn eller barnebarn, kan man forsøke å ta opp problemet.
– Si for eksempel: «Jeg merker at du ofte blir sittende fast i dette. Vil du fortelle mer, så kan vi undersøke det sammen?» Neste steg kan være å si: «Skal vi prøve å gjøre det annerledes og se hva som skjer da? Jeg hjelper deg.»
Denne artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se og er en redigert versjon.
