Hetetoktene tok nattesøvn og hverdagsglede
Kirsti (56) forsøkte alt, men ingenting hjalp mot hetetoktene. Nå har hun fått livet tilbake
Da Kirsti (56) kom i overgangsalderen, meldte hetetoktene seg raskt. – Jeg prøvde alle slags naturpreparater, men ingenting hjalp. Til slutt fant hun heldigvis løsningen.
En ting var bra med å komme i overgangsalderen. Det var deilig å slippe mensen. Den savner jeg ikke i det hele tatt, sier Kirsti Oselio (56). Hun smiler der hun står og raker høstløv i hagen sin i Oslo.
Da Kirsti fylte 50, ble hun kvitt de månedlige blødningene. Men fikk en annen plagsom følgesvenn.
– Det startet med plutselige hetebølger fra brystet opp i hodet. Jeg ble klam og svett i hodebunnen og hårfestet. Det var plagsomt.
Verst var det når hetetoktene dukket opp om natten.
– Jeg våknet ofte glovarm og badende i svette. Da måtte jeg stå opp og skifte sengetøy. For hvis jeg bare sov videre i det, ble jeg kald når bølgen var over.
De nattlige oppvåkningene førte til dårlig søvn, og Kirsti var uopplagt etter slike netter.
Les også: (+) Solveig våknet stadig av at mannen lå og skrek. Til slutt måtte hun ta sitt livs tøffeste avgjørelse
Prøvde alt
Kirsti jobber i bokhandel med travle dager og mange menneskemøter. Hun husker også at hetetoktene gjerne kom på de mest upassende tidspunkter.
– Det var ubehagelig når hetetoktene meldte seg mens jeg for eksempel hjalp en kunde på jobb. Etter hvert begynte jeg å bekymre meg for at jeg skulle få hetetokter når det passet dårligst. Og da kom de også gjerne. Akkurat som når du rødmer og absolutt ikke vil rødme. Det ble en ond sirkel.
Vanlige plager i overgangsalderen
➽ Uregelmessig mens
➽ Hetetokter
➽ Søvnvansker
➽ Dårligere
konsentrasjon
➽ Vektøkning
➽ Tørrhetsfølelse i skjeden
➽ Mindre sexlyst
➽ Hjertebank
➽ Bekymring og lett angst
➽ Slappere hud og støttevev
➽ Lett økning av ansiktshår
Kilde: Hetetokter og kalde fakta av Helena Enger
Kirsti hadde hørt at naturmedisin skulle hjelpe, og tok turen til helsekostbutikken.
– Jeg prøvde mange forskjellige naturprodukter som lovet lindring av hetetoktene. De pengene kunne jeg ha spart meg for ingenting hjalp.
På den tiden var Kirsti på jakt etter en ny gynekolog, og fant en dame som heter Helena Enger i bekjentskapskretsen.
– Fordi vi hadde barn på samme skole, spurte jeg om det var greit for henne at hun ble min gynekolog. Moren min fikk underlivskreft, og jeg ville derfor ta hyppigere underlivssjekker enn før, forklarer Kirsti.
Fikk livet tilbake
Etter å ha beskrevet plagene sine, fikk Kirsti et østrogenpreparat i pilleform mot hetetoktene. Det tok ikke lang tid før det virket. Med østrogenbehandlingen forsvant hetetoktene som over natten. Og Kirsti opplevde heller ingen bivirkninger.
– Jeg fikk hverdagen og livet mitt tilbake, og ble meg selv igjen etter kort tids behandling. Det var herlig.
Les også: Symptomene du aldri må ignorere
Kirsti kan ikke huske om hun var rammet av andre vanlige overgangsplager, men når hun tenker etter merket hun at søvnen ble merkbart bedre etter at hun startet med hormonbehandling. Hun tror det kan være fordi hun slapp å våkne om natten, badende i svette.
Mer skånsom behandling
Etter ett år på østrogenpillene, fikk Kirsti et nytt preparat av gynekologen som skulle virke mer skånsomt. Et østrogenplaster kombinert med en pille som inneholder hormonet progesteron. To ganger i uken setter hun på østrogenplasteren og tar pillen daglig.
– Det er blitt rutine for meg nå, og plasteret har like god effekt som hormonpillene, sier Kirsti. Hun er glad for
å ha en gynekolog som er oppdatert på siste forskning og som bryr seg om helsen hennes. At hun får den mest oppdaterte og skånsomme behandlingen som finnes på markedet.
Selv om Kirsti er klar over en minimal fare for økning av brystkreft med kunstig østrogen, er hun ikke bekymret.
– Jeg går jevnlig til mammografi, det har jeg gjort i mange år. Og helt ærlig: Hvis jeg skulle velge mellom å leve noen år ekstra med de plagene jeg hadde, eller noen færre år uten, er jeg ikke i tvil. Å ha god livskvalitet er viktigst for meg.
Les også: Åtte tegn på overgangsalder hos kvinner
– Kvinner biter i seg plagene
Ifølge gynekologen, Helena Enger har Kirsti ingenting å frykte når det gjelder levetid. De nye hormonpreparatene viser seg nemlig å gi kvinner både redusert sykelighet og totalt redusert dødelighet. Selv om det er en liten økning i faren for å utvikle brystkreft og i noen tilfeller blodpropp hvis du tar østrogentabletter.
I jobben som gynekolog møter Helena mange kvinner med overgangsplager. De fleste er skeptiske til kunstig østrogenbehandling fordi de har hørt hvor skadelig det er for helsen.
– Kvinner biter i seg plagene ofte i lang tid, selv om hormonterapi kan redusere eller fjerne plager som hetetokter, angst og uro, dårlig søvn og leddsmerter. Informasjonen om bivirkninger og angsten for brystkreft er betydelig overdrevet, mener hun.
Hun tror skepsisen bygger på en forskningsstudie lansert i 2002, der man fant ut at slag og brystkreft var økende blant kvinner som tok kunstig østrogen.
– Denne studien er basert på nittitallets østrogenpreparater og eldre kvinner enn dem vi anbefaler østrogenbehandling i dag. Den er derfor ikke lenger gyldig, sier hun.
– Nyere forskning viser at tre av tusen kvinner som tar kunstig østrogen, utvikler brystkreft samtidig som dødeligheten totalt sett er lavere. Kvinner som tar kunstig østrogen lever altså, ifølge statistikken, lenger enn de som ikke gjør det. Samtidig er behandlingen av brystkreft kommet langt og mange flere overlever denne kreftformen i dag enn bare for noen år siden, sier gynekologen.
Les også: Vet du hva tungen kan si om helsen din?
Mange helsefordeler
Men det er også flere helsefordeler som kommer ved å bruke kunstig østrogen i overgangsalderen. Helena forklarer:
– Når vi kvinner slutter å produsere østrogen, eldes kroppen raskere både utenpå og inni. Vi blir derfor mer utsatt for sykdom etter overgangsalderen. På samme måte som naturlig østrogen beskytter mot sykdom, kan kunstig østrogen gjøre samme nytte. De fleste er ikke klar over at kunstig østrogen beskytter mot en rekke farlige sykdommer som diabetes, demens, benskjørhet og flere kreftformer. Hormonet beskytter også kvinnehjertet fordi det holder blodkarene våre mykere og mer elastiske.
Hun legger til at forskningen på østrogenpreparater er kommet langt.
– Østrogenpreparatene som benyttes i dag er langt mer skånsomme for kroppen enn de var tidligere. I dag finnes det for eksempel plaster, spray eller gele som tas opp gjennom huden og som derfor ikke må brytes ned i magen, lever og tarm. Men det er viktig å bruke et progesteronpreparat i tillegg for å hindre livmorslimhinnen i å vokse, understreker hun.
God hjelp å få
Helena har nylig skrevet boken Hetetokter og kalde fakta, blant annet for å nå ut til kvinner og fastlegene deres om nyere forskning, men også for å gi et innblikk i hva som venter deg når du går inn i overgangsalderen.
Du kjenner det kanskje igjen i en eller flere av symptomene: Hetetokter, av og på med klær, tungsinn og glemsomhet, tårer og dårlig humør. Vær glad du lever i 2020. Det finnes hjelp å få. Også når du ikke kan eller vil velge hormonbehandling, skriver Helena i boken.
– Overgangsalderen kan være forvirrende og overveldende, og da kan kontakt med legen din være til stor hjelp. Ta opp ting du lurer på eller vil ha en bedre forklaring på, og husk at det finnes behandling for de fleste av plagene du nå opplever, enten de er av fysisk eller følelsesmessig art, er rådet fra Helena.
Kirsti har lest boken, og mener den er et nyttig oppslagsverk, ikke minst for mannen hennes: Hun har bedt ham lese den slik at han bedre kan forstå den fasen hun går igjennom.
I dag går Kirsti på jobb og holder på i hagen uten å frykte hetetoktene.
– Selv om jeg blir svett av hagearbeidet nå også, er det på en helt annen måte enn før.
Jeg har rett og slett fått livet mitt tilbake. Og det betyr alt.
Denne saken ble første gang publisert 07/04 2021.
