- Mange påstår at karbohydrater og sukker er mat for kreften

(SIDE2): Kosthold og ernæring er helt klart noe som engasjerer oss nordmenn og det blir stadig flere som skal dele sine tanker og meninger om hva de mener er det mest optimale kostholdet.

Likevel er det ikke alltid de som gir råd egentlig har noen faglig bakgrunn eller utdannelse innen temaet. 

- Kosthold angår oss alle, og engasjerer deretter. Men husk at i sosiale medier kan hvem som helst skrive hva som helst, så vær kritisk til det du leser, sier Vegard Lysne til Side2.

Han har en mastergrad i klinisk ernæring og er forsker ved hjerteavdelingen, Haukeland Sykehus.

- Du har aldri noen garanti for at den som kommer med råd har en grunnleggende forståelse for rådene de gir. Jeg sier ikke at man må ha høy utdannelse for å kunne mene noe om kosthold, men samtidig skulle jeg ønske at de som gir råd jevnt over hadde vært mer selvkritiske og innsett når de ikke hadde kompetansen til å uttale seg. Spesielt gjelder dette kostråd til alvorlig syke, som for eksempel kreftpasienter.

Farlig med karbohydrater?

Hva mener du er den største misforståelsen om kosthold og kreft?

- En ting som går igjen er påstanden om at sukker og karbohydrater er mat for kreften og at det å spise mindre av dette dermed kan «sulte ut» kreften. På den ene siden er det riktig at kreftceller hovedsakelig livnærer seg av glukose, men samtidig kan disse cellene også tilpasse seg å leve på annet brennstoff som aminosyrer og fettsyrer, forklarer den kliniske ernæringsfysiologen. 

- Utover dette så har kreftceller den egenskapen at de kan oppregulere kapasiteten for å suge til seg glukose som finnes i blodet som blodsukker, og uavhengig av hva vi spiser så vil det alltid være tilgjengelig glukose her. For at kroppen da skal ha nok glukose til andre glukoseavhengige vev, som for eksempel hjernen, så må den selv produsere mer glukose. Dette gjøres blant annet ved å bryte ned muskelvev.

Også Kreftforeningen er naturligvis opptatt av å spre riktig informasjon når det gjelder kreft og kosthold:

«Med dagens sosiale medier er det ikke bare fagfolk som får sagt sin mening. På blogger rundt om er det mange enkeltpersoner som forteller at det som passer dem best er et kosthold med lite karbohydrater og mye fett. Andre sverger til andre dietter. Vi hører kanskje sjeldnere om alle dem som har funnet trivselsvekta og er mer fornøyd med livet etter å ha lagt om til et kosthold som er i tråd med de nasjonale kostrådene?», står det på deres nettsider samtidig som de understreker at mat er noe som er veldig personlig.

«Alle må selv finne ut hva som passer best i hverdagen. Balanse og helhet er to stikkord».

Skeptisk til suksesshistorier

- Det finnes en del alternative råd som påstås å være gunstig ved kreft. Disse fokuserer ofte på matvarer med lite energi eller utelater store matvaregrupper som for eksempel karbohydratkilder, sier Vegard Lysne som mener at slike ernæringstips bidrar til å gjøre det enda vanskeligere for pasienten å få i seg nok energi.

- Det finnes mange historier om folk som har blitt friske fra kreft etter å ha fulgt et spesifikt kosthold eller andre råd, men disse suksesshistoriene kan ikke brukes som basis for å gi råd til andre, ettersom vi ikke kan avgjøre om det var kostholdet som var årsaken til forbedringen, forklarer han.

- Når helsemyndighetene skal gi kostråd må de derfor være forskningsbaserte, og per i dag foreligger det ikke dokumentasjon for å anbefale en spesifikk diett ved kreftsykdom. Ofte anbefales også ulike kosttilskudd, men også her mangler det dokumentasjon, og noen tilskudd er også vist å redusere effekten av behandlingen.

- Jeg er helt åpen for at en alternativ tilnærming til kostholdet kan gi gode resultater dersom det er snakk om en pasient som klarer å spise nok mat, men når det gjelder generelle anbefalinger til hele pasientgrupper mener jeg at råd som begrenser matvareutvalget vil være mer til skade enn til gagn, legger han til.

- Spis variert

Vegard Lysne påpeker også at det er veldig viktig å skille mellom kostrådene for å forebygge kreft, og kostrådene som anbefales når kreften blir et faktum.

- Generelle råd fra World Cancer Research Fund for å forebygge kreft er å unngå overvekt, spise variert med et stort innslag fra planteriket, begrense inntaket av rødt kjøtt, særlig bearbeidet kjøtt, redusere inntaket av salt samt være måteholden og alkohol, forklarer han og legger til at dette er i tråd med de nasjonale kostrådene mange kjenner til fra før av.

- Og mine beste praktiske råd for å oppnå dette er å spise variert, inkludere frukt eller grønnsaker til de fleste måltider og å prøve å lage mesteparten av maten fra bunnen av.

Har man først fått kreft kan det være andre kostholdstips man bør følge.

- Vi vet at underernæring er svært utbredt i denne pasientgruppen, og de fleste pasienter har allerede når de får diagnosen gått mye ned i vekt, sier ernæringsfysiologen.

- Både sykdommen i seg selv, i tillegg til bivirkninger av behandlingen, bidrar til å redusere matinntaket. Dette har en stor innvirkning på hvordan det går med den enkelte pasient, da energiunderskuddet fører til tap av muskelmasse og redusert allmenntilstand, fortsetter han.

Lysne forklarer at tap av muskelmasse blant annet vil ha en negativ innvirkning på hvor godt man tolererer behandlingen, noe som medfører at man må redusere dosen og dermed behandle over lenger tid.

- På grunn av dette så er det å få i seg nok mat det viktigste for en person med kreft. Kostråd til denne pasientgruppen handler derfor hovedsakelig om hvordan man best mulig tilrettelegger for å dekke energibehovene, og her vet vi fra studier på kreftpasienter at blant annet mellommåltider og snacks utgjør en betydelig del av energiinntaket.