Majken hadde altfor høyt kolesterol. På tre måneder endret hun alt 

For fem og en halv måned siden gikk danske Majken Rosé Stagil Isaksson til legen, og fikk tatt en rekke blodprøver til bruk i behandling av symptomer på overgangsalderen. 

Da prøvene kom tilbake, ble hun møtt av en overraskende beskjed. De viste nemlig at Majkens kolesterolverdier var altfor høye, så hvis hun ville i behandling for overgangsalder, måtte hun først få medisin for kolesterol.

– Jeg ble virkelig forskrekket. Jeg visste godt at jeg var arvelig disponert for forhøyet kolesterol, men likevel kom det helt bak meg, sier Majken.

– Forhøyet kolesterol er alvorlig og kan være veldig farlig, og jeg ble også lei meg for at jeg eventuelt skulle ha noe medisin som skulle stå på skulderen av noe annet medisin. 

– Jeg er bare 51, så jeg føler at jeg er altfor ung til å ta medisin hver dag, sier Majken, som fikk beskjed av legen at hun kunne prøve å få kolesterolet ned ved å endre kostholdet sitt og begynne å trene.

– «Du får tre måneder», sa legen, og så kunne jeg komme tilbake og få noen nye blodprøver. Jeg tenkte «hell no», jeg skal rett og slett ikke ha den medisinen. Jeg vet jo godt at jeg bare har spist det som har passet meg, også hvis det var tre stykker kake om dagen, og selvfølgelig er det ikke sunt. 

– Derfor ville jeg gjerne ta ansvar og prøve å gjøre noe selv.

Første skritt var en tur på biblioteket, hvor Majken leste alt på hyllene om forhøyet kolesterol. Deretter valgte hun å kontakte kostholdsekspert Pernille Baun Haaning for å være sikker på at hun satte farten i riktig retning.

– Pernille kaller seg selv matglad kostholdsekspert, og det falt jeg for. Jeg er veldig glad i mat, og jeg interesserer meg mye for mat, så jeg ville gjerne bevare gleden ved kostholdet mitt, sier Majken.

– Jeg hadde en følelse av at jeg spiste sunt, men at jeg også spiste alt det andre ved siden av, så jeg var fullt klar over at sukker var den store synderen i kostholdet mitt, forteller hun videre.

Les også: (+) Gro hadde forsøkt «alt» for å bli slank. Så kom fastlegen med et forslag

Er du egentlig sulten?

Og den antagelsen var helt korrekt. Majkens vane med å sette seg med en kopp kaffe og noe søtt etter jobb, måtte endres. Det samme måtte innholdet i godteriskuffen, som Majken dykket ned i når dagens overskudd var på bunn. 

For er du egentlig sulten på de tidspunktene, spurte Pernille?

– Og det kunne jeg faktisk ikke helt svare på. Når det kom til stykket, spiste jeg for å tilfredsstille søtsuget jeg er utstyrt med. I stedet fikk jeg noen alternativer som en banan, knekkebrød med hjemmelaget bønnepålegg, fruktsalat eller skyr, som jeg kunne spise i stedet.

Samtidig vurderte Pernille at Majken skulle øke inntaket av proteiner og fiberrike grønnsaker.

– Jeg har vært veldig oppmerksom på at endringene må være realistiske, ellers holder de ikke i lengden. Derfor kan jeg også gjerne ta et stykke knekkebrød med sjokoladepålegg innimellom og også en dessert hvis jeg får lyst på det, men alt med måte, sier Majken.

Hun valgte likevel valgte å gå «all in» for å se hvor mye hun kunne gjøre for det høye kolesterolet.

Det betydde farvel til søtsaker, kaker og alkohol og et oppgjør med uvanen om å unne seg en ekstra porsjon til hvert måltid. 

– Jeg er egentlig mett etter den første porsjonen, men hodet mitt har hatt vanskelig for å slippe at jeg ikke skulle ta mer. Så nå når jeg får lyst til å ta en gang til, drikker jeg i stedet et stort glass vann, og det fungerer kjempebra.

Majkens frokost består typisk av rugflak med litt havregryn på toppen eller rester fra middagen som et stykke laks, cottage cheese og salat. 

Lunsj er også rester fra middagen som for det meste består av fisk eller kylling med grove grønne salater, gjerne med forskjellige fiberrike typer av kål, bakte grønnsaker og rotfrukter. 

Pastaen, som ofte står på menyen på grunn av husets tenåringer, er byttet ut fra hvit til fullkorn og den hvite risen er byttet ut med rød. 

Det surdeigsbrødet, som Majken pleier å bake, og som hun lett kunne spise et par skiver av med ost etter endt arbeidsdag, er også blitt endret, så brødbeholdningen i dag består av rugbrød og knekkebrød. 

Godteriskuffen er dessuten gjort om til en nøttebarskuff.

– Nå prioriterer jeg også formiddagsmat, som kan være et stykke frukt, cottage cheese eller en hummus, som jeg kan dyppe noe grønt i, så jeg ikke er så utrolig sulten til lunsj, og etter at jeg har begynt å tenke på proteinrik mat til alle måltider, har jeg ikke den der lysten til å spise hele kjøleskapet når jeg kommer hjem fra arbeidet, forteller Majken, som jobber som lærer for unge med spesielle behov ved STU i København.

Les også: (+) Dietten der «alt» er lov – men det er én hake

Vil ikke ta medisin

For to og en halv måned siden satt Majken igjen hos legen. Det var tid for nye blodprøver etter de første tre månedene med de nye kostvanene.

– Jeg var bare så utrolig spent, for jeg vet jo at det er noe arvelighet jeg ikke kan komme utenom, men hvis ikke det hadde vært bare en liten avkastning av min innsats, var det nesten urettferdig, sier Majken.

Svaret var imidlertid tydelig. Alle tallene var nede på normalen.

– Da jeg kom hjem, løp jeg rundt i hele huset og ropte «juhu, jeg er den kuleste!». 

– Det er uten sammenligning noe av det beste som har skjedd i mitt liv. Det er en følelse av at jeg bestemmer over mitt liv og over hvordan kroppen min skal ha det, sier Majken, som fra en kollega fikk kommentaren at det var synd på henne da hun fikk de forhøyede kolesteroltallene.

– Nei, det er ikke synd på meg. Jeg har selv tatt et valg om å spise kake og andre søtsaker, og det kunne jeg bare ha latt være med. Nå har jeg bestemt meg for at det skal være annerledes fremover, og jeg har bestemt at jeg ikke vil være en som tar medisin når jeg er 51 år, så dette var ikke bare en tremånederskur – det er slik jeg kommer til å spise fremover.

Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.