Sånn reagerer kroppen når du spiser feil fett

Går vi noen år tilbake var fett en virkelig fiende.

Spiste vi for mye fett, kunne vi takke oss selv om det ble noen ekstra bilringer rundt midjen og kolesterolet steg.

Så kom lavkarbotrenden og forvirringen ble total.

For hvordan kunne det egentlig ha seg at fett var en av hovedingrediensene i en slankekur, og hvorfor ble smør og bacon som tidligere ble fryktet av slankere nå sett på som ja-mat?

Spiser mindre fett

Nye trender til tross - vi spiser mindre fett enn før. Dr. Fedon Lindberg forteller at den gjennomsnittlige fettprosenten i norsk kosthold har gått ned fra 42 til 32 prosent i løpet av de siste 20-30 årene.

Myndighetenes mål er å få det ned i 30% prosent, men Lindberg er ikke enig.

- Det fettet vi spiser må fortsatt velges med omhu, men det er viktig huske at fett i kosten ikke nødvendigvis betyr økt fett på kroppen. Det fettet vi spiser setter seg ikke automatisk verken på sidebeina eller på innsiden av blodårene. Fettstoffenes funksjoner er et omfattende og komplisert puslespill, sier Lindberg.

Han er nå aktuell med en ny bok "Smartkarbo" som blant annet tar for seg temaet fett.

Det finnes mange myter om fett, og hva de ulike fettkildene er godt for.

Skadelig eller sunt?

For mens noen typer fett er livsviktige for en sunn og frisk kropp, er andre direkte skadelige.

For forbrukeren kan dette virke svært forvirrende, og at forskerne er uenige seg i mellom gjør det slettes ikke enklere å forstå hva man skal velge.

Ta for eksempel oljer. I butikken finner vi rapsolje, solsikkeolje, maisolje, olivenolje og mange flere varianter, og for det utrente øyet er det lett å tenke at en olje er en olje.

Kan det virkelig være så nøye hvilken flaske du legger i handlekurven?

Er det sant at du legger på deg av å spise om kvelden?

Vi har testet teorien.

Når alt kommer til alt trenger du faktisk bare to oljer.

Viktige byggeklosser

- Jo, det er viktig. Cellene består av både mettet fett, umettet fett, kolesterol og fosfolipider og de fornyer seg i et vanvittig tempo. Kroppen trenger derfor kontinuerlig tilførsel av fettsyrer i riktig mengder i forhold til sitt behov, sier forfatter av boka "Mat med mer" og overlege Berit Nordstrand.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Cellene bygger både celledeler og vedlikeholder cellevegger samtidig som avanserte signalstoffer og hormoner produseres.

De må ta til takke med de fettsyrene de får, og har du et ubalansert fettsyreinntak, kan det derfor gå utover cellefunksjonen i flere organsystemer.

- Dette kan du merke som blant annet konsentrasjonsvansker, urolig nattesøvn, et svekket immunforsvar, betennelsesreaksjoner i kroppen og psykiske plager. Det er derfor ikke ett fett hvilket fett du velger. Kroppen yter helt klart best på rett fett, sier Nordstrand.

Tre typer fett

Fettet deles i mettet, enumettet og flerumettet fett.

Mettet fett

Mettet fett kjennetegnes ved at bindingene mellom alle karbonatomene er enkle, og fettet vil generelt være mer flytende ved romtemperatur jo flere umettete fettsyrer det inneholder. Mettet fett forekommer i større mengder kjøtt fra husdyr og i melkeprodukter samt i kokos- og palmeolje. Alle naturlige matvarer som inneholder fett, inneholder imidlertid også varierende mengder mettet fett. Det gjelder også olivenolje og fet fisk.

- Men typen mettede fettsyrer er ganske forskjellige i de ulike matvarene, og ingen matvarer inneholder bare mettet fett. Det er alltid en blanding, sier Lindberg.

Enumettet fett

Enumettet fett finnes særlig i planteoljer som raps- og olivenolje, samt i avocado, mandler og de fleste nøtter. Også smør og svinekjøtt inneholder en del enumettet fett.