- Jeg er glad jeg ikke er 14 år i dag

(SIDE2): Ordførerkandidat i Oppegård kommune, Ida Lindtveit (22) er Nettavisens gjesteredaktør, mandag.

Hun er særlig opptatt av kroppspress blant unge og mener det må en skikkelig handlingsplan til for å skape en ny og bedre norm rundt det presset mange unge blir utsatt for i dag.

 - Kroppspress er rundt oss på alle kanter og noe vi ikke kommer oss vekk fra. Ungdom er særlig sårbare og jeg lurer på hvor den politiske ledelsen er oppi alt dette?

 - Mange unge er ensomme med sine bekymringer

Hun mener at verken barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) eller helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) prioriterer denne gruppen og kommer med en skikkelig handlingsplan.

- Det er kommet en rekke rapporter som viser at unge i dag føler mer og mer kroppspress, de føler seg ensomme med sine bekymringer og når vi ser at det noen steder kun er en eneste helsesøster på over 2000 elever så sier det seg selv at dette ikke blir prioritert, sier Lindtveit.

Rapportene hun siker til er blant andre Nasjonale resultater 2014 fra Ungdata som blant annet viser at hver tredje jente er lite fornøyd med seg selv.

Ifølge studien Retusjert reklame og kroppspress fra Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) fra 2014, oppgir 85 prosent av jentene og 30 prosent av guttene at de opplever kroppspress.

Statssekretær for Bent Høie, Lisbeth Normann (H) sier til Side2 at hun er enig i at barn og unges helse i stor grad bør prioriteres.

 - At dette er viktig er vi veldig enig i. Og vi prioriterer barn og unges helse. Dette er jo en av våre viktigste satsninger og vi føler at det går i riktig retning. Det blir flere og flere helsesøstre på skolene, og vi ser også et bedre samarbeid mellom skole, hjem og helsestasjon, blant annet.

LES OGSÅ: - Fokuset på mat har ødelagt mange år av mitt liv

Ida Lindtveit etterlyser mer styring fra politisk ledelse i form av øremerkede midler og en kvalitetsnorm, for skolehelsetjenesten.

 - Vi trenger en real hjertestarter

- Jeg mener i utgangspunktet at man ikke skal overstyre hva midlene skal gå til, men vi ser at vi trenger en real hjertestarter her. 70 prosent av midlene som skulle gå til flere helsesøstre har gått til helt andre ting. Derfor må det fra politisk ledelse opprettes en kvalitetsnorm innenfor skolehelsetjenesten, slik at ungdommene blir tatt på alvor. Vi ser at mange unge i dag ikke har noen å snakke med, om det presset de føler, mange føler også seg ensomme og derfor er det viktig med flere helsesøstre eller miljøteam med unge voksne som kan ha denne jobben. Ofte er det mye lettere for unge å snakke med andre litt yngre personer, om det presset de føler.

 - Det er ikke en type kropp som er «perfekt»

 - Hvilke andre konkrete tiltak mener du er viktig?

- Jeg syns vi bør merke retusjert reklame. Vi har reklameplakater av syltynne modeller overalt og kroppsidealet har i stor grad forandret seg mye de siste årene. Vi trenger også flere idealer og fortelle unge i dag at det ikke er en type kropp som er «perfekt». Jeg tror også at det hadde vært hensiktsmessig å få inn ulike yrkesgrupper i skolen som kunne snakket om livsmessige tema. Som å få en psykolog på besøk i klassen for eksempel.

 - Hva tenker du om det kroppspresset mange unge i dag føler?

- For det første er jeg glad jeg ikke er 14 år i dag. Det er et press om å være perfekt på alle mulige måter, enten ser vi muskuløse kropper eller syltynne modeller. Samtidig skal man være god på skolen, ha mange venner og prestere på idrettsbanen. Unge i dag blir eksponert i større grad, gjennom sosiale medier. Jeg tror ikke det er mulig å unngå presset uten å isolere seg helt. Uansett hvor man er blir man eksponert. Men jeg syns vi skylder de unge å prioritere det presset de føler, fra politisk hold. Det er mange tiltak man kunne satt i gang, og det er helt sikker mye vi enda ikke har tenkt på. Men da må problematikken prioriteres, og politikerne på banen.

 - Vi følger nøye med

Lisbeth Normann mener på sin side at politikerne allerede er på banen.

 - Hvordan kan dere være sikre på at pengene som bevilges kommunene går til å styrke helsetilbudet ved skolene?

- Tall fra SSB viser at satsingen på skolehelsetjenesten har gitt resultater, og vi ser en økning i antall stillinger. Vi følger nøye med på om kommunene prioriterer dette feltet, men øremerking av midler er ikke nødvendigvis det beste alternativet,  det ofte fører til økt byråkrati. Det er også viktig med lokale tilpasninger.

 - Hva har dere konkret gjort utenom å bevilge penger?

 - I tillegg til at vi holder på å revidere forskriften for det arbeidet som foregår i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, er Helsedirektoratet i gang med å fornye de faglige retningslinjene for tjenestene til barn og unge.

Vi har også startet arbeidet med å lage en egen ungdomshelsestrategi. Strategien skal etter planen legges frem i 2016. Fordi vi ønsker mer flerfaglige team fortsetter vi også, blant annet, arbeidet med å få flere psykologer ut i kommunene. Vi opplever at barn og unges helse diskuteres mer i fagmiljøene og blant lærerne. Så er det også viktig med åpenhet om dette, og at spørsmål rundt kroppspress og psykisk helse kan diskuteres med familie og venner.

LES OGSÅ: - Når du må trykke «unfollow», så har du allerede et problem

 - Mange har dårlig selvbilde

Seniorrådgiver i Ung.no og helsesøster ved Helsestasjonen for ungdom og studenter i Ås, Anne Holter Bentzrød jobber med ungdom mellom 13 og 25 år. Hun får ofte spørsmål knyttet til kroppspress.

 - Mange av de unge lurer på om de er bra nok, hvem de skal være, de snakker mye om at de har dårlig selvbilde og grubler generelt mye rundt dette med kropp og press de føler, sier hun til Side2.

Hun påpeker at dette også er normalt, men at det er viktig at de unge ikke minst har noen å snakke med og at noen er tilgjengelige til å håndtere de utfordringene de sliter med i hverdagen.

 - På den måten så tenker jeg at skolene må styrkes, men vi må heller ikke umyndiggjøre foreldrene her. Ofte handler det om sosial kompetanse, å hjelpe de unge til å få mer sosial kompetanse slik at de blir tryggere sosialt. Blir man trygg sosialt er heller ikke utseendet så viktig. Det er viktig å jobbe med dette i skolen, men også viktig for foreldre å snakke med barna sine om dette. Spør barna hva de tenker om seg selv, hvorfor de kanskje likte et bilde de har lagt ut på sosiale medier, fortell dem at de er bra nok som de er.

Viktigst av alt, mener Bentzrød, det er å ha en helhetlig bevissthet rundt barn og unge.

 - Alle som jobber med barn og unge må være bevisst dette og samarbeide. Jeg tror også det er viktig å lære seg hva psykisk helse handler om, for de unge. Det handler jo om å ta vare på seg selv. Og det handler om å normalisere de tankene og følelsene man måtte ha.

LES OGSÅ: - Jeg har levd med anoreksi siden jeg var 18 år

Vil ha flere mannlige sykepleiere

Blogger, skribent og lege Wasim Zahid, støtter forslagene til Lindtveit. Selv er han far til fire.

 - Spesielt viktig er det å øke tettheten av helsesøstre på skolen. På skolen til barna mine er det helsesøster bare halvparten av dagene. Det er for lite. Dessuten bør det være langt flere mannlige sykepleiere på skolen. Gutta på skolen kan iblant ha større behov for å snakke med en mann. Jeg lanserer uttrykket «helsebror»!

Han mener kroppspresset fører til et unaturlig syn på kropp.

 - Mote- og reklameindustriens fremstilling av syltynne og hårløse kropper med uoppnåelig former skaper et feil bilde av hva en sunn kropp er. Det eksisterer dessverre et altfor stort kroppspress blant unge, som fører til et unaturlig kroppssyn. Vi ser for eksempel at unge får utført kosmetiske inngrep, og mange unngår å dusje nakne etter gymmen.

LES OGSÅ: Ny helsetrend bekymrer eksperter

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook også!