- Immunforsvaret er delvis medfødt

(SIDE2): Professor i Molekylær immunologi, Anne Spurkeland holder innlegg i forbindelse med seminaret «Vaksiner redder liv» i Oslo, lørdag.

Hun jobber ved  Institutt for medisinske basalfag, ved Universitetet i Oslo og skal blant annet snakke om hvordan immunforsvaret husker.

 - Immunsystemet husker svært godt, men det er avhengig av hvilken mikrobe det gjelder. Det er vist at søsken av barn som døde under spanskesyken på 1920-tallet fortsatt hadde immunceller som husket dette influensaviruset da de ble undersøkt 70 år etter. Hukommelsen for andre mikrober er ikke like god. For eksempel bør man gjenta vaksine mot polio, difteri og stivkrampe hvert 10. år for å være sikker på å være fullt beskyttet mot disse sykdommene.

 - Hvorfor har noen bedre immunforsvar enn andre?

 -  Hvor godt immunforsvar man har vil være avhengig av hvilke mikrober man faktisk treffer på i løpet av livet. Det er også avhengig av kosthold og levestandard. Nordmenn fikk merkbart bedre helse  da levestandarden økte etter forrige århundreskiftet.

( Definisjonen av et godt immunforsvar er da forstått som at man holder seg frisk gjennom det meste av livet. Journ.anm) 

 - Hvordan fungerer immunsystemet?

- Etter at vi har gjennomgått en infeksjonssykdom, har immunsystemet vårt blitt litt forandret så det er godt forberedt på å møte et nytt angrep fra samme mikrobe. Vi har fått nye antistoffer mot mikroben, og vi har fått flere immunceller som gjenkjenner akkurat denne mikroben. Vi merker ikke noe til at vi har disse cellene og antistoffene, og de gjør jobben sin helt umerkelig hvis mikroben skulle dukke opp på nytt. Det er dette vi kaller immunologisk hukommelse. I gamle dager var folk klar over at samme sykdom ikke rammet samme person to ganger. Slike personer var immune, det vil si fritatt fra plager.

 - Er immunforsvaret «medfødt»?

 - Immunforsvaret vi har er delvis medfødt, delvis tilpasset det livet vi har levd og lever nå. Det er den delen av immunforsvaret som tilpasser seg mikrobene vi møter, som vi også kan påvirke med vaksiner. Det tilpassete immunforsvaret er unikt for hver person, selv eneggete tvillinger som har vokst opp i samme miljø har ikke det samme tilpassete immunforsvaret.

 - Får barn og barnehageansatte bedre immunforsvar etter det første året i barnehagen?

 - I barnehagen er det større smittepress enn andre steder, fordi mange barn og voksne er samlet over lang tid på et lite område. De fleste som begynner i barnehage, både barn og voksne, er derfor tilsynelatende oftere syke, særlig med luftveisinfeksjoner, den første tiden i barnehagen. Etter hvert som man får bygget seg opp et immunforsvar mot mikrobene i barnehagen, blir man ikke lenger syk av disse mikrobene.

  - Jeg tror ikke jeg vil si at dette viser at barnehagen styrker immunforsvaret generelt. Men eksempelet viser godt at immunforsvaret tilpasser seg det miljøet man lever i. Du får et godt og sterkt immunforsvar tilpasset miljøet i barnehagen. Når barna (eller de voksne) kommer over i et annet miljø (for eksempel flytter til en annen del av landet), er det ikke sikkert at immunforsvaret er like godt forberedt på mikrobene på det nye stedet.

For rent?

Vi får det renere og renere rundt oss og Spurkland kan fortelle at det kan være en utfordring for immunsystemet.

 - Spedbarn har et ganske dårlig utviklet immunforsvar og er avhengig av antistoffer fra mor både via morsmelken, og ved overføring via morkaken før fødselen. Immunforsvaret vårt utvikler seg i løpet av oppveksten i møtet med mikrobene i miljøet. Nå som vi har fått det så rent rundt oss, er det mulig at immunforsvaret får færre utfordringer. Det har vært foreslått som en årsak til økt forekomst av allergiske sykdommer, der immunforsvaret angriper harmløse stoffer i miljøet i stedet for mikrober.

Vaksinere eller ikke?

I Norge får vi alle et tilbud om å vaksinere barna våre. Barnevaksinasjonsprogrammet er et anbefalt tilbud, og de fleste benytter seg av dette. Allikevel fins de som er skeptiske til vaksiner som dette.

 - Foreldre som ikke vil vaksinere barna sine gjør både barna og samfunnet en bjørnetjeneste. Det er ikke riktig at det er «sunnere» å få den naturlige infeksjonen enn en vaksine.

Alle sykdommene vi vaksinerer mot i barnevaksinasjonsprogrammet er alvorlige sykdommer som tidligere forårsaket ganske høy dødelighet eller risiko for senskader hos barn. Det gjelder også meslinger som særlig er kommet i vanry hos vaksineskeptiske foreldre.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Spurkland mener foreldre har glemt hvordan det var å være redde for en «forkjølelse» (polio), for eksempel.

 - Siden disse sykdommene er blitt sjelden på grunn av vaksinasjon har foreldre glemt hvordan det var å være redd for at barna plutselig skulle bli lammet etter en «forkjølelse» (polio) eller bli kvalt av en halsinfeksjon (difteri). Dødeligheten ved meslinger er også ganske høy, og noen få barn i Norge fikk også hjernebetennelse etter meslingeinfeksjon. 

LES OGSÅ: - Å ikke vaksinere barn kan i verste fall ende med dødsfall

Immuniteten blir svekket

 Når færre blir vaksinert i befolkningen blir «flokkimmuniteten» svekket, slik at mikrober finner mange nok som ikke er immune og vi kan få nye epidemier.

 - Det er alvorlig for de personene som av ulike grunner IKKE kan beskyttes gjennom vaksine, for eksempel barn med svekket immunsystem på grunn av kreftbehandling.

 - Hva skjer egentlig når vi får en vaksine?

 - Når vi vaksineres blir kroppen tilført stoffer fra en bestemt mikrobe (vanligvis en bakterie eller virus) som immunsystemet kan kjenne igjen. Immuncellene samarbeider om å oppdage og reagere på vaksinen. Resultatet er at vi får utviklet antistoffer som er rettet mot mikroben, og som hindrer slike mikrober i å infisere kroppen.

Spurkland kan fortelle at de første vaksinene besto av døde eller svekkede mikrober og siden immunsystemets celler er utviklet nettopp for å kjenne igjen og reagere på mikrober, inneholdt slike vaksiner alt immunforsvaret trenger for å reagere.

 - Nå har vi også vaksiner som bare inneholder deler av en mikrobe. Da er det ikke alltid at vaksinen inneholder alle faresignalene immunsystemet trenger for å reagere. For å være effektive blir slike vaksiner derfor også tilsatt hjelpestoffer som erstatter de faresignalene mikroben selv vanligvis bidrar med.

 - Hvorfor er man i enkelte tilfeller bare delvis beskyttet mot sykdom?

Det kan være mange årsaker til at man i enkelte tilfelle bare er delvis beskyttet mot sykdom. En viktig grunn er at mange mikrober endrer seg ofte. Eksempel på slike mikrober er influensavirus og HIV. Når immunsystemet har forberedt seg på å kjenne igjen en mikrobe gjennom vaksinering, kan det være at den mikroben man faktisk blir infisert med ikke er helt lik. Antistoffene vi fikk etter vaksinering er ikke godt nok tilpasset mikroben, og vi blir litt syke likevel.

En annen grunn til at man bare er delvis beskyttet mot sykdom, er at mikroben gjør seg «usynlig» eller «usårbar» for immunforsvaret. Tuberkulose er et eksempel på det. Bakterien lever inne i viktige immunceller, og drepes ikke av dem på vanlig måte. Vaksine mot tuberkulose beskytter derfor bare delvis mot sykdom.