Hjernen må «vaskes»: Slik hjelper du den

Hver eneste dag dannes det cirka en halv liter væske i hjernen vår. Vi har også rundt 170 milliarder celler i hjernen, og når disse cellene utfører sine daglige arbeidsoppgaver, etterlater de seg flere gram slaggprodukter.

Hvis den urene væsken blir lagret i hjernen, kan det på sikt føre til sykdommer som Alzheimers, Parkinsons og Huntingtons sykdom. Alle disse sykdommene har en sammenheng med økt lagring av urenheter i hjernen – og de har alle søvnforstyrrelser som fellesnevner.

Man mistenker også at forstyrrelser i hjernens vaskemaskin har sammenheng med andre demenssykdommer, og forskere undersøker nå om det er en sammenheng mellom ALS og depresjon og hvor bra hjernens rensesystem fungerer.

Var lenge et mysterium

For å holde seg frisk må altså hjernen vaske bort søppelet – og det har lenge vært et mysterium hvordan det foregår. 

Men nå er mysteriet løst. For drøyt ti år siden ble det oppdaget at vi har et væskefylt nettverk i hjernen som vasker mens vi sover.

Det fikk navnet det glymfatiske system. Kunnskapen om dette systemet er såpass ny at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål, men det begynner å komme flere og flere svar. 

– Vi visste at hjernen på et eller annet vis renser den urene væsken, fordi det hele tiden dannes ny uren væske – ellers hadde vi dødd. Det har vært flere ulike teorier om hvordan dette foregår, forklarer Iben Lundgaard.

Hun er dosent ved Institutionen för experimentell medicinsk vetenskap ved Lunds universitet i Sverige – som har fått pris for sin forskning om hjernens vaskeprogram.

God søvn er viktig

Nå vet vi at søppelet som dannes i hjernen føres ut med ryggmargsvæsken mens vi sover vår dypeste søvn. Vaskemaskinen jobber på sitt beste da, fordi aktiviteten i hjernen er lavere enn ellers, slik at vaskingen kan foregå uforstyrret.

– Å sove godt og få nok dyp søvn virker å være det aller viktigste for at rensesystemet skal fungere så bra som mulig, sier hun.

Vi har ofte lengre perioder med dyp søvn i begynnelsen av nattesøvnen. Det betyr at den som sover minst fire timer i hvert fall får en del av den viktige dype søvnen.

Men kan vi selv merke om vi har fått tilstrekkelig dyp søvn, og i så fall hvordan? Det er faktisk ikke så vanskelig som man skulle tro. 

– Man har hatt en god søvn hvis man våkner opp og føler at man har sovet godt, sier Iben Lundgaard.

Les også: 

Kroppen din er full av virus – og noen av dem er livsviktige

Sovepiller ødelegger

Hjernens vaskemaskin fungerer best når vi sover, men det skal helst være om natten, og helst uten sovepiller.

Ifølge nye funn kan nemlig noen vanlige sovemidler sette det viktige rensesystemet ut av spill.

Det kommer av at blodårene slapper av og så sveller opp igjen mens vi sover. Det fører til en slags flo og fjære, som presser den urene væsken ut av hjernen.

Hvis du tar en sovepille, ser det ut til at blodårenes pumper delvis slås av, og vi risikerer at skadelig søppel blir igjen i hjernen.

Pass på blodtrykket

Det kan kanskje virke deprimerende, men faktum er at jo eldre vi blir, jo dårligere fungerer det nyoppdagede rensesystemet i hjernen. Men det er håp:

– Søvnen er viktigst, men det finnes også andre måter å få systemet til å begynne å vaske på, sier Iben Lundgaard.

En måte er rett og slett å ligge og slappe av og lukke øynene.

– Dyp pust kan fremme rensesystemet, for det er mye som tyder på at det virker bedre når vi er i ro. Meditasjon kan kanskje også hjelpe, men det vet vi ennå ikke helt sikkert, sier hun.

I tillegg til dyp pust har blodårenes tilstand og antall hjerteslag også betydning. Har man for eksempel høyt blodtrykk, påvirkes vaskingen negativt. 

– Derfor er det bra å være litt ekstra oppmerksom på blodtrykket.

Trening hjelper

Mosjon hjelper også hjernen med å rense seg selv. 

– Vi har sett at mus som får lov til å løpe rundt i et hjul har et rengjøringssystem som fungerer bedre enn hos andre mus. Antagelig har et sunt kosthold også betydning, sier Iben Lundgaard.

Les også: 

Kjennetegn på demens: Kan være svært vanskelig å avsløre

Hun forteller at det foregår mye forskning om hvordan oppdagelsen av hjernens rensesystem skal kunne brukes til å behandle sykdommer i fremtiden. 

– Håpet er at vi skal finne en måte å effektivisere rensesystemet på, slik at vi kan få ut mer væske fra hjernen. Etter hvert håper vi å kunne behandle en dårlig glymfatisk funksjon med for eksempel søvnbehandling og nye legemidler.