Gnisser du tenner? Det kan være et dårlig tegn

Gnisser du tenner over tid, kan det slite på emaljen og gi flate tyggeflater. Det kan også føre til sprekker og ising i tennene, samt skade fyllinger og tannkroner. I tillegg får mange også hodepine, ømhet i kjeven og spenninger i nakke og skuldre.

– Det viktigste er å forstå hvorfor du gnisser tenner. Det er ikke en sykdom, men et symptom på overaktivitet i tyggemusklene. Det er ofte trigget av psykisk uro, spenningstilstander og ubalanse mellom ytre krav og indre kapasitet, sier Steven Anandan, tannlege, kjevekirurg og spesialist i øre-nese-hals sykdommer ved Tanntunet i Oslo.

Å forebygge handler ofte om å bli bevisst på eget tankesett, roe ned indre uro og justere livets forventninger i tråd med virkeligheten.

Han forteller at det både finnes symptombehandling og årsaksbehandling. 

Som symptombehandling har mange god nytte av en tannlege-tilpasset bittskinne, som beskytter tennene mot fysisk skade.

– For å få varig effekt må du jobbe med årsaken til tanngnissingen. Det kan innebære stressmestring, bevisstgjøring av vaner og psykologisk støtte.

Helt tydelig knyttet til dette

Bittskinnen fungerer som et fysisk vern, og noen opplever også redusert gnissing. Men hvordan den faktisk påvirker triggeren bak muskelaktiviteten, vet vi ikke sikkert. Botox brukes også som symptomlindrende behandling.

– Jeg bruker det ofte som et mer målrettet alternativ til bittskinne, spesielt når det er tydelig overaktivitet i tyggemusklene. Dette gir god lindring for mange pasienter der tradisjonelle tiltak ikke er tilstrekkelige, forteller Anandan.

Mats Klemsdal, kiropraktor ved TMD-klinikken/Apexklinikken, forteller at mange av oss bedriver tannpressing og ikke ren tanngnissing. Og at tannpressing i mye større grad gir kjeveplager som TMD (temporomandibulær dysfunksjon).

– Tannpressing er også helt tydelig knyttet til negativt stress. Og dette er kanskje den viktigste lærdommen. 

– Negativt stress oppstår ofte når det er ubalanse mellom det vi må håndtere og det vi faktisk har kapasitet til, særlig når det gjelder relasjoner eller situasjoner som betyr mye for oss, enten hjemme eller på jobb, forteller han.

Les også: Tabben som kan ødelegge tennene 

Blir overbelastet

Dette stresset fører til at vi spenner kjeven, og da blir kjevemuskler og -ledd overbelastet. De vanligste symptomene er at det blir vondt å gape og tygge, begrenset gapeevne, klikking i kjeveledd, vondt i ørene og muligens også øresus.

– Den viktigste måten å forebygge på er så enkelt og så vanskelig som å bli mer bevisst på hva du gjør med kjeven. Altså om du spenner og strammer kjeven i situasjoner hvor du ikke trenger å gjøre det. Merker du at du spenner kjeven mye, bør du forsøke å være bevisst på å slappe av i kjeven så langt det lar seg gjøre, sier Klemsdal.

Dersom du har tegn til slitasje på tennene, kan det være en god idé å få tannlegen til å lage en bittskinne til deg. Det vil ikke stoppe gnissing, men det beskytter tennene fra skade.

– Når det gjelder plager i kjeve og ansikt som følge av kombinasjon av gnissing og pressing, er det viktig å forsøke å redusere tiden du strammer og spenner kjeven unødvendig. Andre tiltak du kan forsøke selv er å legge på varme eller kulde på området som gjør vondt eller bruke reseptfrie smertestillende.  

Les også: Dette skjer med amalgam-tennene dine

Hjelp å få

Tanngnissing kan være et kroppslig uttrykk for noe mer.

Det kan gi tannskader og smerter, men det viktigste er å forstå hvorfor kroppen aktiverer tyggemusklene. Både fysisk og psykisk stress må tas med i vurderingen, og behandlingen må tilpasses den enkelte. 

Bittskinne, Botox og tverrfaglig tilnærming kan gi god lindring.

Dersom plagene vedvarer, kan du ha god nytte av manuell behandling hos kiropraktor eller fysioterapeut med kompetanse på kjeveplager.

Selv om det ikke finnes én fasit på rekkefølgen av behandling, anbefales det først å forsøke tiltak som å avlaste kjeven med myk mat og bevisst forsøke å slappe av i kjevemuskulaturen.

De aller fleste med kjeveplager blir bedre med riktig behandling. I noen tilfeller er det behov for kirurgisk vurdering. Dette gjelder for eksempel ved kjeveleddssykdommer, betennelsestilstander eller kreft. 

Kilder: Kiropraktor Mats Klemsdal og tannlege  Steven Anandan