- For rusavhengige kan denne maten gjøre alt verre
- Brød, kaker, ost, pølser, supper og brød er kost som kan gjøre avhengigheten verre, sier ernæringsfysiolog Merete Askim.
Hun mener linken mellom rus og mat er mye sterkere enn de fleste tror.
- Et bedre liv
Ernæringsfysiologen jobber for Norsk Proteinintoleranse Forening.
- Rusavhengige kan få et mye bedre liv med riktig mat og mange har matintoleranse som er ubehandlet. Når de slutter med disse matvarene har enkelte brukere fortalt at de får verre abstinens enn ved å ikke få heroin.
Askim holder sitt innlegg «ernæring, matens opioide peptider - og rus» under kongressen «Rus og psykisk helse 2014» ved Oslo Kongressenter.
Hun forteller at vitaminmangelen hos rusmisbrukere gir mangelsymptomer som påvirker hjernen i stor grad. Ifølge en undersøkelse fra 2002 hadde 74 prosent av de rusavhengige ernæringsmangel og i tillegg får de i seg for det meste raske karbohydrater og melkeprodukter.
- Det å ikke få i seg nok omega-3 over så mange år gir forstyrrelser i signalstoffene i hjernen, sier Askim.
Hun forteller om flere tidligere rusmisbrukere som har måttet endre kostholdet fordi de skulle gjennomgå kliniske tester, som ofte krever strenge dietter, har opplevd og «føle seg som et helt nytt menneske»
Hun forteller for eksempel om «Martin» som var rusmisbruker og i tillegg inntok mye sukker, drakk mye cola og var aggressiv. Da kosten ble lagt om klarte han seg bedre på skolen og ble rusfri.
- Det høres nesten for godt ut til å være sant, at kosten kan ha en så stor innvirkning?
- Det virker på den måten at hjernen krever alle næringsstoffene fordi den har et høyt stoffskifte og høyt oksygenopptak, signaler mellom cellene krever mye omega-3 og noe omega-6. Fett er signalstoffer mellom nervecellene. Enkelte fordøyer melk og brød dårlig og da går proteinrester i blodet og virker som opioider
- Kan føle uro
Ifølge Askim er det gjort en del forskning i Norge og mye mer i USA på matens innvirkning på rusmiddelbrukere. En studie fra USA viste for eksempel at rusmiddelbrukere med tidligere voldelig atferd spiste mindre fisk og omega-3 fettsyrer og at omega-3 fettsyrer gitt til stoffmisbrukere reduserer angst og sinne. Hun henviser også til en studie som viser at tilskudd av anbefalte mengder næringsstoffer og fettsyrer blant innsatte førte til en betydelig reduksjon i antall voldsepisoder.
- Det er ingen tvil om at maten har en innvirkning på atferden vår og mange som spiser feil, går med en matintoleranse eller ikke får tilstrekkelig med næringsstoffer kan føle en uro. Denne uroen kan for mange dempes med rusmidler. Sykdommer som ADHD, angst, depresjon, schizofreni eller hyperaktivitet kan, ved en ubehandlet matintoleranse, bli mye verre, sier Askim.
For rusavhengige gjelder det samme og hennes oppfordring er å alltid teste rusavhengige for melk og glutenintoleranse. I tillegg til å sjekke om de har vitamin- og omega-3 mangel.
- Jeg skulle også ønske det fantes behandlingsinstitusjoner som var melke- og glutenfrie.
| Hvordan kan proteinintoleranse gi symptomer (Ifølge NPIF)? Proteinintoleranse innebærer vansker med å bryte ned visse proteiner, vanligvis gluten (i mel) og kasein(i melk og melkeprodukter), fordi kroppen mangler eller har for lite av de enzymene som skal til for å bryte ned proteinene. Peptider er ”bruddstykker" av proteiner som er annerledes enn hos folk som har alle enzymene i orden. Peptidene hoper seg opp i kroppen og blir ført til hjernen. De best kjente peptidene har opioid virkning, dvs at de virker på lignende måte som opium (morfin). Dersom disse peptidene har påvirket hjernen over lang tid, kan det oppstå varig hjerneskade. Imidlertid vil diett allikevel ofte bedre symptomer, dersom personen har proteinintoleranse. Dr. med. Karl-Ludwig Reichelt illustrerer problemet med peptider (fordøyde proteiner) som hoper seg opp i kroppen(spesielt i hjernen) med en bekk som i utgangspunktet renner fritt. Dersom bekken blir blokkert, vil vannet samle seg opp til en dam ovenfor blokkeringen. Til slutt vil vannet naturlig nok renne over demningen, og den vil da søke nye veier. De nye retningene som vannet tar kan sammenlignes med de symptomene som da oppstår. Bekken som renner er stoffer som kommer fra maten, og når kroppen ikke greier å håndtere disse stoffene riktig, hoper de seg først opp som en stor «dam» . Deretter renner de over, og påvirker oss i negativ retning. Symptombilde kan gi seg utslag både i fysiske, psykiske, mentale samt adferdsmessige utfordringer. Symptomer Mavesmerter/ avføringsproblemer (spesiell lukt/ konsistens) Ekstrem kosum av visse matvarer. Spiser mye av det som trolig ikke tåles. «Avhengighet»/ aversjon mot visse matvarer. Mørke ringer under øynene/ blekhet. (Kilde: NPIF) |
-