Fikk blodpropp som 22-åring

(SIDE2):  - Jeg var på jobb den morgenen og klarte kun å sette meg ned ved pulten og konstatere at jeg ikke klarte å være der, sier Grethe Lunde (42) til Side2.

I dag, mandag 13.oktober er det Verdens Trombosedag.

LES SAKEN: - Nesten hver time får noen blodpropp i Norge

For 20 år siden var Grethe 22 år gammel og hun husker godt den sterke hodepinen hun kjente, som en intens smerte på venstre side av hodet.

 - Hodepinen, kunne minne om migrene, men fordi jeg har migrene fra før så tenkte jeg at det satt på feil side av hodet. Jeg har nemlig alltid migrene på høyre side. Samboeren min kjørte meg til legevakten dagen etter, da det var like vondt når jeg våknet morgenen etter.

I tillegg til hodepinen var Grethe kvalm og uvel. 

Hun fikk migrenemedisiner av legen - som hun kastet opp.  Det gjorde at hun ble sendt til nevrologisk poliklinikk, der hun fikk snakke med en nevrolog.

 - På dette tidspunktet er det mye som er uklart for meg og jeg husker kun bruddstykker. Jeg fikk med meg resept på en masse piller, blant annet sterke smertestillende og kvalmestillende. Og, fikk  beskjed om å gå hjem å hvile.

 - Bevisstløs bursdag

Hjemme igjen kastet hun opp gang på gang i tillegg til å være «helt borte» i lange perioder.

 - Dette var min 22-årsdag. Den ble avlyst, for det var jo ikke vits i å feire bursdagen til en som for det meste var «borte» og ikke kunne følge med. På det tidspunktet i livet bodde vi hjemme hos mine foreldre, mens vi ventet på at leiligheten vi hadde kjøpt skulle bli ferdig bygget. En liten feiring sammen med mine foreldre ble det og jeg husker at jeg pakket opp et frokostservise jeg fikk av mine foreldre. Men det var en nesten bevisstløs bursdag. 

Morgenen etter kjørte foreldrene henne til sykehuset, fulle av bekymring.

 - Etter å ha fått med meg at dørene på sykehuset gikk opp - husker jeg ikke mer. Det som skjedde de neste 14 dagene er blitt meg fortalt i ettertid.

Legene skjønte ikke hva som feilte Grethe og først en hel uke senere så de hva som hadde skjedd, da hun endelig fikk MR, etter å ha ventet i kø på denne undersøkelsen.

  - Jeg skulle enten bli en grønnsak eller veldig pleietrengende ut i fra de bildene de hadde sett. Jeg hadde sinusvenetrombose, blodpropp i bihulene. Jeg var totalt lam og kunne bare blunke med øynene.

Sånn litt etter litt ble venstresiden til grethe virksom og deler av høyresiden kom etter.

Fortsatt delvis lam

Grethe er fortsatt delvis lam i høyrefoten og har en ankel som er som «gummi».

 - Jeg tråkker veldig lett over og bruker derfor en støpt ankelskinne oppi skoen på høyre fot. Det gir litt trygghet og det er vanskeligere å tråkke ordentlig over.

Hun har fått endel senskader etter slaget, både fordi hun har en haltende gange og fordi det har oppstått tilleggsskader.

 - Jeg har daglig smerter og har slitt med det siden jeg ble uføretrygdet for ti år siden. Først nakke og ryggsmerter på grunn av gangen, deretter har det utviklet seg til å bli muskel- og leddsmerter i hele kroppen. Jeg har nevropatiske smerter som er litt utfordrende å lindre, men går på tabletter som tar den verste brodden av smertene, sier Grethe.

I ettertid ble det funnet ut at Grethe har en dobbeltarvet mutasjon i blodet, som har økt hennes blodpropptendens i venesystemet.

Omtrent 11 år etter blodproppen i hodet, fikk hun i tillegg to nye blodpropper i høyre legg og går nå på livslang behandling med blodfortynnende medisin.

De to første blodproppene i beina kom da hun enda bodde i Stavanger og hun hadde vært på en flytur til Stockholm.

- Men, jeg klarer ikke å tidfeste det helt eksakt. Jeg bruker ikke hjernekapasiteten min på å huske annet enn det jeg MÅ huske, så det er litt utfordrende å huske tidspunkter her.

 - Ikke verdens undergang

Grethe visste ikke mye om blodpropp før det rammet henne.

 - Jeg forstod det ikke før etter mange måneder på sykehus. Jeg ble flyttet til Sunnaas sykehus, etter tre måneder på Stavanger Universitetssykehus og min sykepleier der forklarte det for meg. Jeg tror at legene i Stavanger prøvde å forklare det til meg, men det gikk ikke inn. Det er litt spesielt å ha blodpropp i venene i hodet, det skjer oftest i beina eller i lungene.  Jeg hadde bihulebetennelse, migrene med aura og gikk på p-piller. Alle disse kan ha vært en medvirkende årsak til min sinusvenetrombose, forklarer hun.

Nå vil hun gjerne fortelle sin historie for å få frem at mange har god livskvalitet på tross av både slag og blodpropper.

  -  Jeg syns det er viktig å få frem at man kan ha et godt liv også etter at slike ting har skjedd og at det ikke er verdens undergang. Jeg lever med et ganske høyt smertenivå, men får intravenøs smertelindring med jevne mellomrom. I tillegg har jeg lammelser i foten og elendig balanse. Men, om man jobber med det og velger å ikke tenke så mye på det som gjør vondt, så er det faktisk mulig å ha en veldig god livskvalitet etter slike ting.

 - Litt flere utfordringer bare...

  - Jeg er nokså den samme oppi hodet som jeg alltid har vært - det er bare litt fysisk utfordrende å klatre i fjellsider og sykle så jeg finner heller på ting jeg klarer. Men, jeg har en god og trygg familie, som er en god støtte i hverdagen. Selv om de bor i Stavanger-området og jeg bor i hovedstaden, legger hun til.