– Nesten hver time får noen blodpropp i Norge

Dødelighet av blodpropp i bena eller lungene er mange ganger høyere enn antall dødsfall av bryst- og prostatakreft.

Likevel er kunnskapen om symptomer lav blant folk flest og få vet hvor farlig det kan være.

Det gjør at mange søker hjelp for sent med unødvendig, dødelig utgang.

Vi tok en prat med professor Per Morten Sandset, viserektor for forskning og innovasjon ved Universitetet i Oslo.

–Hvorfor er det viktig å sette blodpropp på dagsorden?

- Blodpropp er den viktigste folkesykdommen og hvert år rammes rundt 50.000 nordmenn av akutt blodpropp. Minst en halv million mennesker har følgetilstander. Hvis vi kan bedre tilbudet til disse pasientene bare litt, vil det ha store konsekvenser for pasienter og pårørende og ikke minst for helsebudsjettene.

– Hvorfor er slik at så få vet noe særlig om blodpropp og symptomene?

– Symptomer på hjerteinfarkt er nok ganske godt kjent, mens hjerneslag har vært mindre kjent (her er det imidlertid økende kunnskap grunnet mye informasjon i mediene). Venøs blodpropp er sjeldnere og rammer 8-10.000 nordmenn per år. Symptomene er mye vagere og det er ofte andre like sannsynlige diagnoser. For eksempel er blodpropp i lungene veldig sjeldent hos unge mennesker og symptomene kan lett forveksles med luftveisinfeksjon eller lungebetennelse. Derfor overses ofte diagnosen i første omgang, for eksempel hos en ung kvinne som starter med p-piller.

– Hva er symptomene på blodpropp?

- Det avhenger av type blodpropp (trombose). Hovedinndelingen er blodpropp i samleårer (vener) - kalles venøs trombose - og blodpropp i pulsårer (arterier) - kalles arteriell trombose.

Venøs blodpropp oppstår oftest i samleårene i beina og kalles dyp venetrombose. Disse gir i varierende grad ubehag/smerter, hevelse og rødlig misfarging av huden i beinet, oftest ensidig.

Slike blodpropper kan løsne og følge blodstrømmen til hjertet. Det kalles lungeembolisme og blokkerer blodgjennomstrømmingen i lungene. Det gir i varierende grad åndenød, hjertebank og av og til smerter ved inn og utpust samt blodig oppspytt.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Problemet er at symptomene kan være sparsomme og det er mange andre mulige årsaker. Derfor er dette en vanskelig diagnose.

Arteriell blodpropp er for eksempel hjerteinfarkt og hjerneinfarkt, det vil si blodpropp som stopper blodforsyningen til henholdsvis hjerte og hjerne.

– Hvem får blodpropp?

– Ved venøs blodpropp er arv og familiehistorie veldig viktig. Videre er svangerskap og bruk av p-piller og hormonbehandling i overgangsalder viktige risikofaktorer. Annen sykdom er også viktig, som for eksempel infeksjoner og kreftsykdom. Sengeleie er også en velkjent risikofaktor og pasientene «tvinges» derfor bokstavelig talt opp og ut av sengen så snart det er mulig for å hindre utvikling av blodpropp. Den viktigste livsstilsfaktoren er nok overvekt. Lange flyreiser er også en svak risikofaktor.

Også ved arteriell blodpropp er arv/familiehistorie viktig, men her er livsstilsfaktorer også veldig betydningsfullt, for eksempel røyking, overvekt, kosthold og høyt blodtrykk.

– Gener er veldig viktig for blodproppsykdom. Ved venøs blodpropp øker blodproppsykdom hos førstegradsslektninger som foreldre, søsken eller barn risikoen veldig.

– Menn er i stor grad litt «tregere» til å gå til lege når de har symptomer. Hva tenker du om det og hvor viktig er det å komme tidlig til lege dersom man har blodpropp?

– Menn er dobbelt så utsatt da de har høyere risiko for blodpropp enn kvinner. Det er svært viktig å komme raskt til undersøkelse og behandling. Forsinket behandling vil nesten alltid gi til dels invalidiserende senfølger. Ved venøs blodpropp gjelder det utvikling av et varig hovent bein, og noen får leggsår. Ved hjerteinfarkt gir dårlig hjertefunksjon en rekke plager og ved hjerneslag er det varierende utfall som lammelser, talevansker, og så videre. Dels er blodpropp også dødelig med en dødelighet på 5-10 prosent i akuttfasen, noe som kan forhindres ved tidlig diagnostikk og behandling.