Ernæringseksperter reagerer på kostholdutsagn: - Jeg trodde Nordstrand var lege, hvordan kan hun stå inne for slike påstander?
Mener Berit Nordstrand bør stille høyere krav til bevisførsel for matvaretipsene hun kommer med.
(SIDE2): Fredag skrev Side2 om lege Berit Nordstrand som gir sine tips til ti matvarer man bør bytte ut for å få et sunnere kosthold.
- Sukker er som gift for kroppen, mens honning styrker helsen. Moderne hvetemel kan gi helseplager på grunn av superstivelse og supergluten den opprinnelige hveten ikke har, sier Nordstrand.
LES HELE SAKEN HER: - Dropp sukker, pasta og moderne hvetemel
Saken har vakt voldsomt engasjement og er i skrivende stund delt over 4.500 ganger i sosiale medier.
Klinisk ernæringsfysiolog uenig
Men ikke alle er like begeistrert for matbytte-tipsene fra legen.
Klinisk ernæringsfysiolog Vegard Lysne er en av dem som stiller spørsmålstegn ved flere av påstandene fra Nordstrand:
- Først og fremst så vil jeg understreke at det ikke er rådene til Nordstrand i seg selv jeg reagerer på. Et kosthold i tråd med hennes råd kan fint kategoriseres som sunt i min bok, sier han til Side2.
Det han imidlertid reagerer på er argumentasjonen som ligger til grunn for flere av rådene, som han mener til tider er svært problematisk.
Det er særlig Nordstrands utsagn om «supergluten» Lysne reagerer på.
«Greit nok at gluten kan være et problem for noen, men hvorfor skal man på død og liv anbefale alle å kutte ut dette? Dessuten, når det indikeres at eldre kornsorter har bedre gluten, så risikerer man at de som faktisk reagerer på gluten begynner å se på dette som et alternativ. Nei, de med cøliaki tåler ikke gluten, enten det er gammelt eller nytt, supert eller bare helt ordinært. Og det å fokusere så ekstremt mye på hvor ille gluten er er nok en betydelig bidragsyter til at helt friske folk nå går rundt og er glutenintolerante over en lav sko, skriver han på Facebook-profilen sin.
- Ensidig negativt fokus
Lysne sier det er mange grunner til at folk mener de reagerer negativt på gluten, men at et stort og ensidig negativt fokus på gluten i media er en sterk bidragsyter.
- Dette legger til rette for negative forventningseffekter, som kort fortalt betyr at hvis du tror du kommer til å reagerer negativt på gluten, så er sjansen stor for at du opplever nettopp dette, sier Lysne.
- Ingen automatikk i at naturlige matvarer er bedre for oss
Lysne mener Nordstrand bør stille høyere krav til bevisførsel for påstandene hun kommer med.
- Å argumentere for at en matvare er sunnere for oss enn en annen på bakgrunn av at den er naturlig, er et eksempel på et retorisk grep som kostdebatten burde vært foruten.
- Det er ingen automatikk i at en matvare som er «naturlig» er bedre for oss rent helsemessig enn en matvare som er «unaturlig», sier han.
Ikke enig i salt-påstand
Han trekker frem et eksempel i form av Nordstrands råd om å bytte ut bordsalt med maldonsalt og Himalayasalt.
Anbefalingen om å bytte ut vanlig bordsalt med mer eksklusive varianter, på bakgrunn av at bordsalt bare inneholder klor og natrium mens disse andre tilsynelatende skal inneholde flere titalls mineraler, henger heller ikke på greip. For det første, alle disse fancy saltvariantene består i det store og hele så godt som utelukkende av natrium og klor de også. At de inneholder spor av andre mineraler er fullstendig ubetydelig, skriver han på Facebook.
- Velg gjerne disse variantene, men ikke gjør det på bakgrunn av at de skal gi deg bedre helse – for det gjør de ikke, sier Lysne til Side2.
Han poengterer at nasjonale og internasjonale anbefalinger er klare på at vi bør begrense inntaket av både salt og ulike former for søtning, uavhengig av hva etiketten kaller dem.
- Det å lansere mer eller mindre likeverdige alternativer som sunne valg vil i ytterste konsekvens medføre at folk tenker at det er greit å spise for mye av disse.
Jeg trodde Nordstrand var lege, hvordan kan hun stå inne for slike påstander? Det er mye mer som kunne vært sagt, men statusen er vel lang nok som den er. Det får bli dagens utblåsning», avslutter han på Facebook.
Stiller seg likevel bak flere av rådene
Lysne er imidlertid ikke bare uenig med Berit Nordstrand:
- Det er mange av Nordstrands råd jeg ikke har noen problemer med å stille meg bak. For eksempel rådene om å spise mer grønnsaker, velge vann som tørstedrikk og å velge rene kjøttprodukter foran bearbeidede blandingsprodukter, sier han.
Han sier han også støtter rådet hennes om at hvit ris kan erstattes av lavglykemiske alternativer, eksempelvis quinoa og at det fint går an å variere med alternativer til pasta.
- Variasjon er nøkkelordet, noe som også gjenspeiles i de offentlige kostrådene.
- Helt bak mål
En annen kostholdsekspert som reagerer på Berit Nordstrands kostråd er matforsker Trygve Eklund.
- Påstandene om forskjellen mellom «sukker» og «rårørsukker» er helt bak mål. Rårørsukker er mer forurenset enn det rensede sukker. Ellers er det samme stoff, sier Eklund til Side2.
Han mener også at påstandene om salt ikke er gode nok:
- Hvor tror Nordstrand at bordsaltet kommer fra? Steinsalt er fra inntørkede eldgamle hav, havsalt er fra inntørkede hav i nåtiden, alle de fargede høyprissaltene inneholder forurensninger av ulik art, og ørsmå mineralmengder.
- Nordstrands generelle påstander om tilsetningsstoffer som jeg har lest om på hjemmesiden hennes er uten faglig grunnlag, basert på løse påstander fra tvilsomme nettsider, fortsetter matforskeren.
- Jeg fatter ikke at hun kan bruke sin overlegestatus til å promotere egen forretningsvirksomhet basert på frykt og uvitenhet.
Som en generell kommentar til dette med tilsetningsstoffer sier lege Berit Nordstrand, som også er utdannet farmakolog og er spesialist i farmakologi, at hun er opptatt av vi får i oss smarte byggeklosser som kroppen har bruk for og færre tilsetningsstoffer.
- Noen tilsetningsstoffer er nødvendig for mattrygghet og konservering, men jeg mener vi bør få i oss færre. Vi kjenner effekten til hvert enkelt tilsetningsstoff, men cocktail-effekten vet man lite om. Som farmakolog snakker man om at et medikament virker på en måte, mens to medikamenter sammen kan skape nye effekter, sier Nordstrand.
- Sånn er det også med tilsetningsstoffer og sprøytemidler i mat. Det er forsket på sprøytemidler og tilsetningsstoffer i mat hver for seg, men cocktail-effekten er ikke sett på. Da er det lurt å se etter matvarer med kortest mulig ingrediensliste, sier hun.
- Tenk helhetlig
Også klinisk ernæringsfysiolog Mari Helene Kårstad er bekymret for at rådene til Berit Nordstrand kan gi folk dårlig samvittighet og bekymring uten grunn.
- Det som har betydning for helsa til folk flest er ikke honning versus sukker, vanlig salt versus himalayasalt eller brød med tilsatt gluten eller uten tilsatt gluten, sier Kårstad til Side2.
Den kliniske ernæringsfysiologen mener man heller skal tenke på det helhetlige kostholdet.
- Det handler heller om mengde godteri, brus og sukkerrike matvarer, mengde salt og saltrike produkt, og lyst brød og lyse kornprodukt på bekostning av grove kornprodukt og fullkornsprodukt. Velger du til daglig grovt brød framfor lyst brød vil det gi deg betydelig mer fiber, vitaminer og mineraler over tid og slik ha betydning for helsa. Det vil imidlertid gi null utslag om du et en kakebit bakt med honning i staden for sukker, forklarer hun.
- Nordstrand påpeker at det er mange næringsrike og sunne matvarer og kornsorter vi kan ta i bruk, og det er ingen tvil om at variasjon er positivt. Men betyr ikke at man kan fraråde folk flest å spise brød med hvetemel, når det ikke er dokumentert. Det er en vesentlig forskjell!
Stiller spørsmål ved om helsegevinst ved å gjøre alt perfekt
Vegard Lysne mener det største problemet er at det fokuseres for mye på absolutter.
- Ernæring er et svært komplekst felt, og et bytte fra en matvare til en annen endrer på veldig mange faktorer på en gang. Derfor er det svært sjelden tilfelle at en matvare er ja, mens en annen matvare er nei.
Han mener forbrukerne som skal orientere seg i landskapet av litteratur og oppslag som spriker i alle retninger får en særdeles vanskelig oppgave og understreker også at kosthold er mer enn bare helse.
- Matglede og trivsel er sentralt, og det å påføre seg selv unødvendige kostrestriksjoner er i mine øyne langt mer negativt enn positivt. Det kan også diskuteres hvor sunt det er å fokusere så mye på kostholdet som mange gjør, og hvor mye helse vi egentlig har å hente på å gjøre alt perfekt.
- Kanskje har vi vel så mye å hente på å oppfordre til et mer avslappet forhold til maten? avslutter han.
Denne saken ble første gang publisert 24/07 2015.