Lungespesialist om Mette-Marit: – En kritisk fase

Onsdag morgen kom nyheten om at kronprinsesse Mette-Marit hadde fått nye lunger.

– Lungetransplantasjonen har så langt vært vellykket, uttalte avdelingsleder Arnt Fiane ved Thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet i en pressemelding.

Olav Kåre Refvem er mangeårig spesialist i indremedisin og lungesykdommer og har gjennom årene jobbet ved alle de store sykehusene i Oslo. Nå er han rådgiver for Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL).  

Se video: Jenny Jenssen viser sine favorittøvelser:

Ikke uvanlig

Lungespesialisten har merket seg at enkelte virker overrasket over at transplantasjonen fant sted såpass «kjapt» etter at kronprinsessen havnet på venteliste for nye lunger.

Refvem understreker at dette ikke er helt uvanlig, slik det også opplyses fra OUS.

– Sånn er det av og til. Noen ganger kan det bare gå noen timer fra en pasient kommer i køen til det plutselig er et organ tilgjengelig. Denne gangen gikk det sannsynligvis noen dager. Samtidig ble det nylig sagt fra Rikshospitalet at det nå er mye kortere venteliste på organer og lunger. Så det har nok gått raskere av den grunn. I tillegg har man vært heldig og fått inn et organ som passet med blodtype, vevstype og størrelse.

– Kampen begynner

– I pressemeldingen fra kongehuset omtales operasjonen som «vellykket». Hva ligger i dette, tenker du?

– Det betyr nok at det rent teknisk har vært en vellykket operasjon: Man har gjort det man skal gjøre, og det har ikke vært spesielle problemer etterpå knyttet til det. Det er jo veldig hyggelig å høre.

Men det rent operasjonstekniske er én ting, noe annet er den kritiske fasen som nå følger de nærmeste dagene og ukene, forteller Refvem.

– Det er nå den andre delen av kampen begynner, og den kampen vil alltid være til stede, sier Refvem og utdyper:

– Det er kampen mot avstøtning og andre ting som kan ødelegge for at organet skal fungere godt.

Det er mange ting som gjenstår før ting stabiliserer seg. Avstøtning kan skje både tidlig og senere – også flere år senere – men det er den første tiden etter transplantasjonen som er den mest kritiske.

Avdelingsleder Are Holm ved lungeavdelingen har uttalt at kronprinsessen vil være innlagt på Rikshospitalet i flere uker.

Refvem mener at dette er et tydelig tegn på at legene ønsker å følge situasjonen tett den første tiden.

– De ønsker ikke bare å passe på at pasienten blir mobilisert og kommer i gang med normal fysisk aktivitet, de ønsker også å overvåke hva som skjer i kroppen slik at de justere doseringen av medikamentene som brukes for å hindre avstøtning. Det er det som bestemmer hvordan dette utvikler seg i tiden som kommer.

Refvem forteller at faren for at kroppen vil forsøke å støte fra seg det nye organet, alltid er til stede etter et slikt inngrep.

– Selv om det foreligger vevsforlikelighet, kan slik avstøtning likevel skje. Det nye organet oppfattes av immunsystemet som et fremmedlegeme, og det kan kroppens immunsystem reagere mot i ulik grad. Denne reaksjonen skal medisinene motvirke, slik at den ikke blir en trussel mot det nye organet.

Tror hun er oppe og går og puster selv

Han forteller at kronprinsessen etter alt å dømme er i gang med mobiliseringen, det vil si å komme gradvis i gang med å bevege seg.

Å komme i gang med normal «mobilisering» etter slike inngrep, er helt essensielt.

– Straks pasienten er i stand til å kunne bevege seg ut av sengen, vil man få pasienten til å bevege seg så normalt som mulig, og begynne å bruke ulik muskulatur.

– Dette er viktig for å forhindre at det blir tromboser (blodpropper, journ.anm.) som man kan få hvis man ligger lenge immobilisert. Dessuten svekkes muskelkraften raskt hvis dette ikke skjer. Derfor er det svært viktig at pasienten kommer raskest mulig i bevegelse. Dette gjelder etter alle kirurgiske inngrep.

Det er grunn til å anta at hun ganske raskt etter operasjonen har kunnet puste uten hjelp av pustemaskin/respirator.

– Man må nok venne seg til å ha nye lunger, men målet er at pasienten så raskt som mulig kommer over i normalt gjenge. Etter en vellykket lungetransplantasjon er sjansene i det store og det hele gode for at pasienten vil kunne leve et tilnærmet normalt liv etterpå, forteller han.

– Men det tar tid å trene seg opp, for det må foregå gradvis med et individuelt tilpasset rehabiliteringsopplegg.

– Hvor lang tid vil det normalt kunne ta før en pasient er tilbake i tilnærmet normal jobb?

– Det vil være individuelt, men det vil nok kunne være snakk om måneder, og ikke år. Dette er individuelt og vanskelig å anslå mer nøyaktig. Men det vil uansett bli et litt annet liv, der man jevnlig må følges opp med kontroller for å se hvordan man ligger an.

Ekstrem donor-økning

Lungespesialisten legger til at han synes det er gledelig at åpenheten rundt kronprinsessens sykdom har ført til positive samfunnsmessige konsekvenser.

Stiftelsen Organdonasjon opplyser til Dagbladet at de har sett en økning på utrolige 18 000 prosent i antallet registrerte organdonorer bare i juni måned.

– Åpenheten som kongehuset har vist rundt kronprinsessens sykdom har nok bidratt til dette. Dette gir håp om at det i tiden fremover vil bli enda flere organer tilgjengelig til transplantasjon, sier Olav Kåre Refvem.