Ekspert advarer mot helsetrender: – Nesten ingen har behov for dette

Det dukker ofte opp forskjellige helseråd når vi scroller gjennom sosiale medier, eller leser de siste nyhetene på nyhetsmediene. 

Helseekspert Morten Elsøe har spesielt ett råd til hvordan vi kan navigere trygt rundt i helsejungelen. 

– En tommelfingerregel kan være: Tro aldri på en påstand uten dokumentasjon. Sosiale medier flyter med korte klipp med personer som sier at «en studie har vist». Men ofte henviser de ikke til studien, og i de aller fleste tilfeller finnes ikke studien, eller så viser studien noe helt annet enn de påstår, forklarer Morten Elsøe til alt.dk.

– Dessverre er det enormt vanskelig å forholde seg kritisk. Ikke minst når folk har fine titler eller bare høres enormt troverdige ut. 

Derfor er det ifølge Morten Elsøe det mest effektive du kan gjøre, faktisk å unngå å bli eksponert. 

– La telefonen ligge eller påvirk feeden din til kun å vise morsomme klipp og kattevideoer  – og tenk i stedet over hva folk har gjort i tiår med god effekt. De fleste finner raskt ut at det nok fortsatt er en god idé å bevege seg hver dag, prioritere søvnen sin, kutte ut røyken og redusere alkoholen hvis det er en del av ens liv, og så spise godt med frisk frukt og grønt, fullkorn og fisk eller andre proteinkilder. 

– Derfra handler det om å fokusere på hvordan du gjør de tingene enklest for deg selv, for eksempel ved å skape nye rutiner og vaner, sier han.

Her er de fem helsetrendene som Morten Elsøe anbefaler at vi ikke skal hoppe på i 2026.

1. Elektrolytter

– Elektrolytter er mineraler som natrium, kalium, kalsium og magnesium, som får en elektrisk ladning når de oppløses i vann. Vi får dem allerede fra maten, men tilskudd av elektrolytter har flyttet seg fra sportens verden inn i hverdagen som et av tidens svært populære produkter for helseoptimalisering. 

Flere forbrukere tar dem fordi de har hørt at det hjelper til bedre «hydrering» og mer stabil energi i hverdagen – spesielt i forbindelse med trening, varme eller travle perioder.

– Akkurat nå tror mange at det er helsefremmende å tilføre elektrolytter til vannet deres, men det er det ingen belegg for. I praksis betyr det bare at man drikker en form for saltvann. Og siden vi allerede spiser altfor mye salt, noe som øker blodtrykket og risikoen for hjerte- og karsykdommer, er det en av de mer absurde helsetrendene.

– Nesten ingen mennesker har behov for eller nytte av tilskudd av elektrolytter. Verken i hverdagen eller i forbindelse med trening. Vi får nemlig rikelig i kosten - spesielt av den elektrolytten som spiller den største rollen for vår væskebalanse: natrium. Det er nemlig den ene halvdelen av helt vanlig salt, som vi faktisk får altfor mye av allerede. 

Anbefalingen er at vi skal holde oss under fem til seks gram, og det er evidens for at det er helsefremmende å komme under tre gram daglig - men norske menn spiser i gjennomsnitt 10 til 11 gram salt daglig.

– Fortellingen om at vi «hydrerer» kroppen bedre hvis vi tar tilskudd av elektrolytter, og at det forbedrer vår ytelse på forskjellige måter, stemmer ikke. Kun i ganske spesifikke, ekstreme situasjoner gir tilskudd av elektrolytter mening. Og det er hvis du trener hardt i flere timer, svetter virkelig mye, svetten din er uvanlig salt, og du drikker veldig store mengder vann for å motvirke væsketap. 

– Det kan også være hvis du deltar i for eksempel crossfit-konkurranser, hvor det er flere heat - men selv her gir det minst like mye mening å spise vanlig mat med salt og karbohydrater i og drikke vann. Og så kan man selvfølgelig ha noen ekstreme spisevaner som gjør at man stort sett ikke får salt. Men det kan man like gjerne tilsette maten i stedet for å bruke penger på tilskudd til vannet.

Les også: (+) Kommer snikende: Dette glemmer «alle»

2. Alle produkter som lover å «detoxe» eller «rense» kroppen din

– Hele ideen om at vi har behov for å innta noe bestemt for å «detoxe» eller «rense» kroppen, er oppdiktet. Det har blitt til en multimilliard-industri som sannsynligvis drives av at mange har fått installert en generell forestilling om at vi rammes av toksiner, og at kroppen ikke er i stand til å skille ut «avfallsstoffer». 

– I virkeligheten er det blant annet det leveren vår gjør døgnet rundt. Spør man produsenter av diverse detox-produkter hvilke avfallsstoffer og toksiner deres produkt skal «rense ut», får man typisk ikke noe svar. Det står heller ikke på deres produktsider. Og det er det en grunn til: De vet det ikke - eller også vet de, at deres produkter ikke har noen rensende effekt.

Les også (+): Jeg trodde vi var lykkelige sammen. Så ringte det på døren

3. Fastekurer

– Fastekurer er dietter der den eneste regelen er at antallet av timer hvor man får spise (gjerne kalt spisevinduet) er begrenset. Det kan f.eks. være 16:8-tilnærmingen, hvor man faster 16 timer i døgnet og samler alle dagens måltider i et åtte-timers vindu, f.eks fra 12 til 18. Eller en-dags faste, hvor man helt unnlater å spise én dag i uken. 

– Mange vurderer fastekurer, fordi de har hørt, at det er virkelig sunt for kroppen, og at det er en mer effektiv måte å gå ned i vekt på enn andre kurer, blant annet fordi det demper sult. Men det er det ingenting som tyder på. 

– Alle helsefordeler ved fastekurer ser ut til å kunne forklares med det vekttapet som mange oppnår mens de er på kuren. Og vitenskapelige studier, som direkte sammenligner fastekurer med andre dietter, finner dessuten ingen forskjell på vekttap  eller på andre helseeffekter. 

Hvis du trives med å vente med å spise til kl. 12.00, så kan du godt gjøre det. Men det er ikke noe magisk ved det.

Les også: Slik gjennomfører du 5:2 dietten

4. Carnivore-dietten

– Carnivore-dietten er en kostretning der man utelukkende eller nesten utelukkende spiser animalske produkter - altså kjøtt, fisk, egg, eventuelt meieriprodukter og animalske fettstoffer. Frukt, grønnsaker, kornprodukter, belgfrukter, nøtter, frø og kjerner er altså helt utelukket. Dietten er en ekstrem variant av lavkarbo/høyprotein-tilnærminger og bygger på ideen om at kroppen fungerer optimalt på en rent animalsk kost, og at vegetabilske matvarer er gift for kroppen.

Les også: – Hvis det er én diett du bør holde deg unna, så er det denne

– Forkjempere for dietten bruker spesielt personlige opplevelser som argument for at den virker. Ifølge dem virker den mot alt fra fordøyelsesproblemer til autoimmune sykdommer, og gir mer stabil energi og mentalt fokus.

– Dietten kan også føles bra her og nå, spesielt hvis man har irritabel tarm og reagerer kraftig på ulike kostfibre. Dem får man nemlig ingen av på carnivore-dietten. Men spiser man slik over lengre tid, er det med stor sannsynlighet skadelig på sikt: det kan øke risikoen for kreft i tykktarm og endetarm markant, og hvis man samtidig spiser store mengder animalsk fett, vil det sannsynligvis øke kolesterolnivået, føre til åreforkalkninger og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.

– Flere av de store forkjemperne for carnivore-dietten har faktisk delt blodprøveresultatene sine, som viser at de nettopp har voldsomt forhøyet kolesterol som direkte følge av deres ekstreme kostvaner. De har til og med utviklet prediabetes eller direkte type 2 diabetes, selv om de er slanke og ikke spiser karbohydrater, sannsynligvis både fordi de mangler de positive effektene av frukt, grønt og fullkorn, og fordi de spiser store mengder mettet fett. 

5. Frykt for vanlige blodsukkersvingninger

– Det florerer mange påstander om at selv små svingninger i blodsukkeret bør unngås. Dette skjer til tross for at blodsukkeret helt naturlig stiger og faller i løpet av dagen som en del av kroppens normale funksjon. Tendensen reflekterer en økende opptatthet av å overvåke og styre blodsukkeret, også når variasjonene ligger innenfor det helt vanlige.

– Frykt for blodsukkerstigninger kan få oss til å unngå frukt og fullkornsprodukter, som er to kategorier av matvarer som konsekvent er forbundet med et sunnere og lengre liv. Og så skaper det en fullstendig unødvendig frykt for noe helt normalt og ufarlig, som igjen kan få mange til å være enormt opptatte av å holde øye med blodsukkeret. 

– Vi skal huske at hver gang vi bruker mer tid og fokus på én ting, så tar vi det fra noe annet. For eksempel fra nærvær med våre nærmeste, hyggestunder eller andre meningsfulle opplevelser.

Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.

Knekkebrød-test (+): Vinneren er en favoritt hvis du skal ned i vekt