Spaltist Dora Thorhallsdottir
«Den eneste grunnen til at jeg vet mer nå, er at jeg virkelig har lett etter informasjon»
Overgangsalderen rammer alle kvinner. Halvparten av alle på denne planeten. Likevel oppfører vi oss som om den er en hemmelig, litt skamfull «sykdom». Hvordan i alle dager har vi fått til det?
Før overgangsalderen inntreffer, er den eneste referansen for mange vage minner om en mor som viftet med hånden i forsøk på å kjøle seg ned. Sannsynligvis var du selv tenåring da det skjedde.
Det var flaut, kleint og fullstendig uinteressant å høre om de kroppslige plagene til moren din mens du selv hadde en kropp i full endring og stadig skiftende humør.
Allerede i tenårene er ikke denne tiden av livet særlig forlokkende. Og sånn fortsetter det gjerne gjennom årene, helt du selv er i «den alderen» og forstår at nå blir det forandringer som du har null kontroll på – og som oftest null kunnskap om.
Overgangsalderen
For min del fikk jeg litt hetta da jeg ble 48. Det var nemlig alderen til moren min da hun kom i overgangsalderen. Plutselig var jeg like gammel, og hva skulle skje nå, lissom? Tidligere kunne jeg så å si ingenting om overgangsalderen, må jeg innrømme. Den eneste grunnen til at jeg vet mer nå, er at jeg virkelig har lett etter informasjon.
Jeg har snakket med mange kvinner og eksperter – og sagt at det var for «research». Det var ingen løgn, jeg trengte å kunne mye om overgangs-alderen for å kunne lage show om det, men er det ikke utrolig at jeg i det hele tatt måtte finne fram til denne informasjonen selv? Burde jeg ikke kunnet masse siden jeg selv var i den rette alderen?
Overskriften på overgangsalderen kunne vært «I did not get the memo». Seriøst. Den gir følelsen av at en epoke i livet står på trappene, og at noen har «glemt» å informere om hva som er i gjære. Om hva du kan forvente og hva du kan regne med vil skje framover.
Kanskje kommer du i tidlig overgangsalder allerede
i 30-årene. Da vil du ikke forstå noen ting, fordi det er så fremmed det som skjer med kroppen din, og fordi du ikke kjenner noen på din egen alder som går gjennom det samme.
Eller kanskje er du 50 og har venninner som ikke snakker om «sånt». Da vet du ikke at den triste sinnsstemningen, eller redselen for demens – fordi du stadig glemmer ord – egentlig skyldes overgangsalderen.
Jeg har snakket med kvinner som plutselig fikk hjertebank og som dro til flere ulike leger fordi de trodde at det var noe seriøst galt med hjertet deres. Etter kanskje et år med tester, stress og frykt for det verste, var det noen som sa: «Men siden du er 51, så er det kanskje bare hjertebank – et av symptomene på overgangsalder?».
Mange tror de får ALS, fordi leddene verker. Men nei da, det er overgangsalderen! Visste du ikke at det kan være et symptom, sier du? Andre har plutselig ingen energi etter årevis med fast trening. Noen blir helt tørre i skjeden og opplever at sex blir smertefullt. Selv med all verdens glidemiddel, funker det ikke ... Ikke rart man stopper opp da og lurer på hva som skjer med kroppen!
Les også: Når det koker over: Ekspertenes beste råd mot plager i overgangsalderen
Bekymring og angst
Er det ikke merkelig hvordan vi lever i et kunnskapssamfunn, med all mulig informasjon kun et tastetrykk unna, mens vi på samme tid ikke har peiling på hva som skjer i tenåringstid nummer to? For det er jo egentlig det overgangsalderen er. Da vi ble tenåringer, økte østrogennivået vårt (evt. testosteronet hos menn) slik at vi skulle bli fruktbare. Når overgangsalderen kommer, går østrogenet ned igjen for at vi ikke skal være fruktbare lenger. Og akkurat som med tenåringer som opplever fysiske endringer i kroppen, er det også mye mentalt og følelsesmessig som skjer parallelt.
Hetebølgen er Kamilles egen podkast om overgangsalderen. Her snakker vi med eksperter og vanlige damer om alt fra fysiske symptomer til raserianfall og problemer med sexlivet.
Vår spaltist Dora Thorhallsdottir, som er både komiker, foredragsholder og familieterapeut, er programleder.
Du finner Hetebølgen der du vanligvis hører på podkast – og sesong to er i gang nå!
Humørsvingninger, for eksempel. Plutselig kan du bli rasende for små ting. Eller du kan føle nedstemthet og tristhet, kanskje midt i en veldig fin periode av livet. «Hvorfor er jeg lei meg nå?», liksom. Bekymring og angst er også symptomer på overgangsalderen. Ikke minst forteller leger og gynekologer at kvinner ofte sier: «Jeg kjenner ikke meg selv igjen».
Hvordan havnet vi der at overgangsalderen, i 2023, fortsatt er tabu? Ikke bare er vi kvinner nokså uvitende om denne tiden vi skal gjennom, mennene våre vet jo heller ingenting. De som bor med oss, burde ikke de få et krasjkurs, for å være litt forberedt? Jeg mener, vi vet jo at når det bor en 11-åring i huset, så nærmer det seg en viss fase.
Er den søte lille gutten eller jenta plutselig mer gretten og får fjeset fullt av kviser et par år senere, er det ingen som blir overrasket og ikke skjønner hva som skjer. Men overgangsalderen? Der går både menn og kvinner rundt som spørsmålstegn! «Hva f ... er det som skjer?» Som om overgangsalderen er en selvpåført sykdom, hysjes den ned. Ingen snakker om den. Hva kommer det av?
Jeg har en teori. Jeg tror det er tre ting til sammen som fører til denne tausheten:
1. Vi som samfunn forguder det unge
Bare tenk på reklamer. Hvor ofte er det ikke unge, vakre mennesker som blir framhevet som de lykkelige og vellykkede? Skuespillere, programledere, kjendiser, modeller på forsiden av blader. I det hele tatt, vi løfter fram denne tiden av livet som den fineste, selv om alle som har levd en god stund ikke nødvendigvis føler det sånn.
Det unge er det vakre! Og for en business det er – hele skjønnhetsindustrien er jo basert på å se ung ut så lenge som mulig. Og da blir overgangsalderen symbolet på å gå ut av den «bobla» der du er ung og vakker. Det er synd at vi har så hang up på den tiden av livet, synes jeg. For de fleste jeg kjenner har det bedre med seg selv nå som de har blitt eldre ...
2. Ingen av symptomene er kule
Det er mange symptomer på overgangsalderen, men ikke ett av dem får deg til å tenke: «Så gøy, det gleder jeg meg til!» Det er en usexy liste, hvis vi skal være ærlige.
85 prosent får hetetokter. Plutselig blir du glovarm. Noen svetter så mye at all sminken renner av, det er rett og slett skikkelig plagsomt. Vektøkning er et annet symptom, det samme er tørre slimhinner.
Det er ingenting å glede seg til. For all del, noen er lite plaget i overgangsalderen, men de fleste merker det godt og mange har symptomer de synes er flaue, kjipe og dumme. De glemmer ord og klarer ikke å konsentrere seg. Plutselig har de ikke lyst på sex, måned etter måned, år etter år. «Skal denne delen av livet virkelig ta slutt?» Andre må stadig skifte på senga på grunn av nattesvette.
Ingen av disse tingene er noe moro. Og på toppen av det, kommer det mentale og det følelsesmessige. Tristhet, mer angst og lite energi. Det er ikke rart at denne tiden av livet er noe få flagger.
3. Du er ikke udødelig
Husker du følelsen av at du kom til å leve for alltid? Da du var veldig ung, var livet så ekstremt langt. Du hadde så uendelig med tid. Vel, det sies at med overgangsalderen kommer vissheten om at døden nærmer seg. Ikke om at du snart skal dø, men at du ikke er udødelig. Du slutter tross alt å kunne reprodusere (heldigvis, vil nok de fleste si, ingen ønsker vel å bli småbarnsmor når de er 60), men det er likevel en epoke av livet som er over.
Alderdommen sniker seg innpå. Livets høst. Kroppen forfaller, blir eldre og til slutt ... Slike tanker er med på å opprettholde overgangsalderen som et tema vi ikke snakker om. De færreste liker å kjenne på følelsen av å bli «gammel». Jeg sier ikke at kvinner i overgangsalderen er gamle, jeg sier at vi blir hardt minnet om at vi er i ferd med å bli det. Gradvis.
Men inni oss er vi alle unge ... «Jeg, gammel? Jeg er jo egentlig 28, inni meg!» Jeg tror det er derfor mange ikke vil prate så mye om overgangsalderen – vi vil ikke erkjenne at vi eldes.
Les også: (+) Det var kona som slo alarm da Jan Runar (48) begynte å si og gjøre merkelige ting
Hyller de unge
Synes vi virkelig at det er en god idé å hylle bare det unge? Hjelper det oss på noe vis? Holder det ikke nå? Jeg drømmer om at generasjonen min skal være den første som står med ryggen rak og sier: «Jeg har ingenting å skamme meg over. Dette er en naturlig del av livet!»
For saken er denne: Overgangsalderen har vært og er fremdeles skamfull, men det finnes et middel for å endre på noe som er skamfullt – og det er åpenhet og ærlighet. At vi snakker om det. Deler og åpner opp om hva som skjer med oss.
Da er vi ikke alene, og dermed skammer vi oss mindre. Kan vi gjøre det, kjære medsøstre? Åpne opp mer og dele hva som skjer, slik at vi blir mer forberedt? Kan vi slutte å ha overgangsalderen som et ensomhetsprosjekt? For den angår oss alle! Hallo? Er dere med på det?
Tenk så mye lettere det blir å gå gjennom dette, dersom vi alle tar av skam-kappen og forteller hva som skjer med oss. Åh, den verdenen har jeg så lyst til å leve i! Det er fullt mulig. Men da må vi starte med oss selv. Tørre å være ærlige. Og det er det.
Får vi ikke til det, da? Kom igjen, jeg har trua! På vegne av de som kommer etter oss: Del, snakk, si det som det er. Så får vi alle en litt bedre overgangsalder. Høres ikke det fint ut?
Denne saken ble første gang publisert 10/05 2023, og sist oppdatert 19/05 2023.
