Sykdommen var nesten utryddet, nå er den på vei tilbake
Flere hundre nye tilfeller i Norge årlig.
- Av infeksjonssykdommer med stort smitte-potensiale som vil kunne ha en betydelig omkostning også i vestlige land, er det tuberkulose, og spesielt den økende forekomsten av resistent tuberkulose, som er blant sykdommer man ser er på vei tilbake igjen.
Det forteller Dag Kvale, professor ved Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Universitetet i Oslo.
Slik smitter tuberkulose
Ifølge Folkehelseinstituttet meldes det hvert år i Norge om 350-400 tilfeller av tuberkulose. Forekomsten økte mellom 1996 og 2013, men har gått noe ned de siste årene.
De fleste tilfellene ses hos personer som er født i land med høy forekomst, som har båret "sovende" bakterier i seg og så blitt syke uten å ha smittet andre.
Tuberkulose skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Som oftest oppstår sykdommen i lungene, men tuberkulose kan ramme alle kroppens organer.
Det er bare ubehandlet lungetuberkulose som smitter andre. Tuberkulose i andre organer er i praksis ikke smittsomt, opplyser FHI videre.
Ifølge helseleksikonet.no smitter lungetuberkulose med luftsmitte eller fjerndråpesmitte. Når en person med tuberkulose i lungene hoster, nyser, snakker, ler eller synger, frigjøres bitte små smitteførende dråper til luften. De minste dråpene kan passere slim og flimmerhår og nå helt ned i de minste lungeforgreningene hos dem som puster inn dråpene.
Derfor kommer sykdommen tilbake
Kvale mener at en av årsakene til at tuberkulose har returnert de siste årene er at store land med mange syke mennesker ikke klarer eller vil sette av ressurser til å følge opp tuberkulose-syke og smittsomme personer i henhold til WHOs (World Health Organisation) anbefalinger.
- Eksempler er Sør-Afrika og Pakistan, samlet med rundt en knapp million nye tilfeller årlig, så vidt jeg husker. Store deler av gamle Øst-Europa har også svært dårlig kontroll, og i land nær oss er det betydelig økning i resistent tuberkulose, forteller professoren.
Ved resistent tuberkulose er tuberkulosebakteriene motstandsdyktige mot de vanlige tuberkulosemedisinene, opplyser LHL Internasjonal som jobber i land og områder med høy forekomst av tuberkulose.
Dette gjør at sykdommen er vanskeligere å behandle. Man må ta flere ulike medikamenter over en lengre periode - vanligvis opptil to år.
Kvale forteller at ved resistent tuberkulose er behandlingen ofte mye lengre, mer komplisert, mer kostbar og med flere bivirkninger. Ofte er det usikkert hvor lenge man trenger å behandle for "kur".
- I Afrika sør for Sahara, sør-øst Asia og andre steder, inkludert Øst-Europa, er det en sterk økning av tuberkulose på grunn av samtidig HIV-epidemi i blomstring. HIV-positive får ofte mye større opphopning av bakterier og er derfor ubehandlet mer smitteførende, sier professoren videre.
Les også: - Du skal kunne forvente at legen din ønsker å finne ut hva det feiler deg
Bekymret for zikaviruset
Kollega av Kvale, Dag Berild, overlege og professor i infeksjonssykdommer ved Universitetet i Oslo Høyskolen i Oslo og Akershus er også bekymret for zikaviruset.
- Vi blir stadig oppmerksomme på nye sykdommer på steder hvor de ikke har vært før. For eksempel gjelder dette denguefeber og zikaviruset, sier Berild.
Overlegen mener at hovedårsakene til at slike sykdommer sprer seg handler om klimaendringer, dårlige sosiale forhold og krig.
Kvale mener at noe av det som vekker mest bekymring blant forskerne er at epidemier, kjente og nye, vil dukke opp.
- Vi har helsemyndigheter og helsevesen som er opptatt av nettopp dette, og vi har bra med ressurser en generasjon eller to til, sier han.
Han mener samtidig at nordmenn i større grad bør erkjenne at reisevirksomhet utenlands kan øke sjansen for å ta med seg hjem igjen bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika, i tillegg til å være forurensende.
- Antibiotikaresistens er den nye, "stille" pandemi, sier Kvale.
- Usolidarisk å ikke vaksinere barna
De siste årene har antivaksinasjonsbevegelsen jobbet for å fremme sine synspunktet om hvorfor man ikke bør vaksinere barn mot ulike sykdommer.
Mennesker som støtter seg til bevegelsen, mener kort sagt at det å følge myndigheters anbefalte vaksineringsprogram kan gjøre barna ekstra utsatt for kritiske sykdommer.
Motstandere av bevegelsen har flere ganger gått hardt ut og advart mot disse synspunktene.
- Den legen som startet antivaksinebevegelsen var en svindler. Han diktet opp falske forskningsresultater og mistet legelisensen. Allikevel er det fortsatt folk som tror på han, mener Berild.
Samtidig syns han det er vanskelig å konkludere med at nesten utryddede sykdommer kommer tilbake i samfunnet fordi flere har blitt motstandere av vaksineringsprogrammet.
- Men jeg tror at manglende vaksinedekning kan føre til at "gamle" sykdommer dukker opp igjen, for eksempel meslinger og polio, sier overlegen.
Kvale forteller at man vet at dødeligheten hos barn øker betydelig dersom man ikke gjennomfører vaksinasjonsprogrammer.
- Jeg tenker at norske foreldre som ikke lar barna sine bli vaksinert, selv om vi vet at vaksiner er veldig effektivt forebyggende for svært smittsomme og til dels alvorlige infeksjoner for små barn, tar et alvorlig valg på vegne av sine barn. Det gjør de også på vegne av sine barns venner og skolekamerater som kan smittes av deres uvaksinerte barn - slik vi har sett gjennom avgrensede utbrudd i Norge, sier professoren mens han understreker:
- Å følge opp vaksineprogrammer er et kollektivt ansvar.
Berild støtter dette fullt ut:
- Det må være opp til foreldrene om de vil vaksinere barna, vi kan ikke tvinge dem. Men når det er sagt, er det usolidarisk. Hvis vaksinedekningen blir for lav, kan epidemiske sykdommer igjen spre seg, advarer overlegen.
Berild forteller videre at før vi fikk vaksiner, var det svært ofte at man i norske søskenflokker hadde noen barn som døde av infeksjoner vi nå kan vaksinere mot.
- Min onkel døde av følgetilstander av difteri da han var 24 år. Da jeg var ung lege fikk cirka 50 barn årlig hjernehinnebetennelse på grunn av Haemofilus influneza, sier han.
Dette er en bakterie som ofte finnes i normalfloraen i øvre luftveier. Infeksjon med bakterien er årsak til ulike luftveisinfeksjoner.
- Nå er hjernehinnebetennelse grunnet Haemophilus influenzae borte på grunn av vaksinering, sier Berild.