Tuberkulose

Tuberculosis

Sist oppdatert 28.05.2015

Tuberkulose er en infeksjonssykdom som har langvarig hoste som vanligste symptom. Tidligere var tuberkulose en vanlig dødsårsak, men i dag ser man sjelden dødsfall grunnet tuberkulose i Norge.

Tuberkulose, tidligere kalt «tæring» på folkemunne, skyldes infeksjon av bakterien mycobacterium tuberculosis, eller i enkelte tilfeller andre nært beslektede bakterier. Tuberkulose sprer seg gjennom dråpesmitte, for eksempel ved hosting og nysing. Tuberkulose er vanligvis langsomt framskridende. Tuberkulose rammer vanligvis lungene og gir langvarig hoste, men kan også angripe andre organer i kroppen.

Tidligere var tuberkulose en utbredt og beryktet sykdom, og en vanlig dødsårsak. De siste hundre årene har imidlertid forekomst og dødelighet gått kraftig ned i den vestlige verden, etter et betydelig arbeid med forebygging og behandling av tuberkulose. Likevel har forekomsten økt noe i Norge de siste to tiår, grunnet innvandring fra områder med høyere forekomst av tuberkulose, spesielt Afrika og Asia. I dag smittes rundt 3-400 personer av tuberkulose i Norge hvert år, og man ser få dødsfall. Frem til skoleåret 2008/2009 var BCG-vaksinen, som forebygger tuberkulose, en obligatorisk del av vaksinasjonsprogrammet i Norge, og alle barn ble vaksinert i 14-års-alderen. I dag er vaksinen kun påkrevd hos personer med spesielt høy risiko for å bli smittet av tuberkulose. 

Symptomer

Langvarig hoste er det mest typiske symptomet på tuberkulose. Senere i sykdomsforløpet kommer også mer generelle symptomer som feber og vektnedgang.

Tuberkulose begynner i de fleste tilfeller med langvarig hoste. Hosten er vanligvis tørr til å begynne med, etterhvert vil den gi oppspytt av slim. Mer sjeldne symptomer er tung pust, brystsmerter, hovne slimhinner og oppspytt av blod. Tuberkulose kaltes tidligere «tæring» på folkemunne. Dette kom av at tuberkulose, ved langvarig og alvorlig sykdom, typisk gir en kraftig vektnedgang. Ved lengre tids sykdom vil pasienten også oftest oppleve nedsatt allmenntilstand, feber og nattesvette. Tuberkulose kan også i sjeldnere tilfeller ramme andre organer i kroppen, og gi andre symptomer, som smerter fra skjelett og ledd, hode og underliv. 

Behandling og forebygging

Tuberkulose behandles med en langvarig kur med en kombinasjon av flere typer antibiotika. Rask oppstart av behandling er viktig for utfallet av en tuberkuloseinfeksjon.

Tuberkulose behandles med en langvarig kur med en kombinasjon av flere typer antibiotika. Rask oppstart av behandling er viktig for utfallet av en tuberkuloseinfeksjon. Tuberkulose behandles av lungelege på sykehus. Behandlingen består av en kombinasjon av flere ulike typer antibiotika, som man må ta over lengre tid, vanligvis mellom seks og tolv måneder. Etter behandling er det dessuten viktig at pasienten følges jevnlig av lungelege. Kun ved ytterst få tilfeller kan operasjon være nødvendig. Tidlig diagnostikk og rask iverksetting av behandling er viktige faktorer for utfallet av en tuberkuloseinfeksjon. 

På verdensbasis er vaksinasjon et viktig virkemiddel for å forebygge utbredelsen av tuberkulose. Forebygging av tuberkulose gjøres ved vaksinasjon med BCG-vaksine i tillegg til effektiv behandling av smittede. BCG-vaksinen er viktig for å begrense utbredelsen av sykdommen i områder med høy forekomst av tuberkulose. Frem til skoleåret 2008/2009 var BCG-vaksinen en obligatorisk del av vaksinasjonsprogrammet i Norge, og alle barn ble vaksinert i 14-års-alderen. I dag er vaksinen kun påkrevd hos personer med spesielt høy risiko for å bli smittet av tuberkulose, som for eksempel enkelte innvandrergrupper, eller personer som skal reise til land med høy forekomst av tuberkulose. 

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnostikk av tuberkulose gjøres på bakgrunn av symptomer og plager, funn ved undersøkelse hos lege, røntgenundersøkelse, såkalt tuberkulinprøve og analyser av oppspytt og blod.

En typisk sykehistorie, med hoste i over tre uker, og mulig utsettelse for smitte, vil ofte gjøre at legen tenker på tuberkulose som én av flere mulige diagnoser. Funn ved lytting over lungene kan øke mistanken, og ved en røntgenundersøkelse av brystkassen kan en ofte se typiske forandringer, særlig i øverste del av lungene. Videre vil man ta en såkalt tuberkulinprøve (mantoux) for å bekrefte tuberkulosesmitten. Prøven gjøres ved å sprøyte inn stoffet tuberkulin under huden, og se om pasienten får noen reaksjon. Ved tuberkulosesmitte vil man vanligvis se tydelig rødhet og hevelse i området rundt innstikksstedet etter to til tre dager. Blodprøver kan også bekrefte tuberkulosesmitte. En vil også dyrke bakteriene fra oppspytt ved et laboratorium, både for å bekrefte oppvekst av mycobacterium tuberculosis, og enda viktigere, for å kunne bestemme hvilke typer antibiotika som vil virke best i hvert enkelt tilfelle. I Norge i dag undersøkes alle asylsøkere og flyktninger for tuberkulose. 

Årsak

Tuberkulose skyldes infeksjon av bakterien mycobacterium tuberculosis, som vanligvis rammer lungene.

Tuberkulose skyldes infeksjon av bakterien mycobacterium tuberculosis, eller i sjeldnere tilfeller andre nært beslektede bakteriearter som mycobacterium bovis og mycobacterium africanum. Enkelte innvandrergrupper har høyere smitterisiko enn resten av befolkningen, og reise til enkelte land, spesielt i Asia og Afrika, kan medføre høyere smitterisiko dersom man ikke er vaksinert.

Mycobacterium tuberculosis smitter via luftsmitte, for eksempel hoste og nysing. Den angriper vanligvis lungene, men kan også angripe blant annet lymfeknuter, skjelett, hjernehinnene, mage og underliv. I lungene vil bakterien først lage et såkalt primærfokus, en oppsamling av bakterier, som vanligvis vil kapsles inn, og ikke nødvendigvis gi symptomer. Hos rundt 10 prosent av de smittede vil dette primærfokuset reaktiveres etter måneder til år, og føre til sykdom, enten fra lunge, eller fra andre organer. Hvis tuberkulosebakteriene sprer seg med blodbanen, kalles det miliær tuberkulose, en tilstand som gir høy feber, forverring av allmenntilstand, og dødelig utfall uten behandling.

Prognose

Tuberkulose har en god prognose dersom man får riktig behandling.

Tuberkulose er en alvorlig sykdom, men med korrekt og tidlig nok behandling har den i dag en god prognose. Med behandling vil ca 80 prosent av pasienter med smittsom tuberkulose bli helt friske. Dødeligheten i Norge er på 19 prosent for etniske nordmenn og 4 prosent for innvandrere. 

Fakta om Tuberkulose:

Tuberkulose er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien mycobacterium tuberculosis. 

Tuberkulose sprer seg gjennom dråpesmitte, for eksempel ved hosting og nysing. Tuberkulose rammer vanligvis lungene og gir langvarig hoste, men kan også angripe andre organer i kroppen. Tuberkulose behandles med en langvarig kur med en kombinasjon av flere typer antibiotika. Tuberkulose har en god prognose dersom man får riktig behandling.

Tidligere var BCG-vaksinen, som forebygger tuberkulose, en obligatorisk del av vaksinasjonsprogrammet i Norge. I dag er vaksinen kun påkrevd for personer med spesielt høy risiko for å bli smittet av tuberkulose. 

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Joakim Dybvik Eriksson

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Fakta om Lungesykdommer:

Lungesykdommer omfatter sykdommer i lungevevet, nedre luftveier og blodårene til lungene. Den hyppigste årsaken til sykdommer i lunger og nedre luftveier er infeksjoner forårsaket av virus og bakterier, som bronkitt eller lungebetennelse. Luftveiene kan også ta skade av røyk og annen luftforurensning, og kan reagere allergisk mot forskjellige allergener som pustes inn. Allergi, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er vanlige årsaker til symptomer fra de nedre luftveiene.

Sykdommer som fibrose, blodpropper og lungekreft er alvorlige, og vil kreve legehjelp. Lungekreft er den fjerde hyppigste kreftformen i Norge, og den som tar flest liv.

Vanlige symptomer ved lungesykdom er hoste, tungpustethet og brystsmerter. Hoste med blodig oppspytt, slapphet og vekttap kan være tegn på alvorlig lungesykdom.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk