Umulig å gardere seg mot

Dette øker risikoen for prolaps

Dette bør du vite om prolaps i ryggen.

SMERTE: En kvinne med smerter i ryggen holder seg til korsryggen.
SMERTE: En kvinne med smerter i ryggen holder seg til korsryggen. Foto: iStock / Getty Images (illustrasjonsbilde)
Publisert Oppdatert

Ryggraden består av 33 ryggvirvler, hvorav fem i korsryggen, som står oppå hverandre med en mellomvirvelskive mellom hver virvel.

Mellomvirvelskiven, eller skiven, er en fiberring med en gelefylt kjerne som gir skiven egenskaper til å fungere som støtdemper og trykkfordeler i ryggen.

- Mellomvirvelskiven gjør også at det er mulig for ryggen å være så fleksibel og at ryggen kan beveges i alle retninger den gjør. Etter hvert som ryggen blir eldre blir også mellomvirvelskivene slitt. Det dannes små og etter hvert litt større sprekker i den ytre fiberringen, ikke ulikt det som skjer når gummien på bildekk blir eldre og sprekker, forteller Kim Orderud. Han er kiropraktor på Ullevål Kiropraktorklinikk og studerer til en mastergrad i nevrologi med fokus på prolaps og isjias.

Orderud forklarer videre at disse sprekkene i fiberringen gjør at skiven blir svakere og dermed ikke like effektivt kan motstå trykket fra innsiden. Dette kan føre til at gelekjernen kan få mellomvirvelskiven til å bule ut.

- Dette kalles en bukende skive, og etter hvert som det buler mer og mer, kaller vi det for et prolaps i ryggen. Sprekker i mellomvirvelskiven vil i seg selv kunne gi smerter i korsryggen.

Sammensatte årsaker

Hva som øker sannsynligheten for å få prolaps er ifølge kiropraktoren komplisert og svært sammensatt. Man vet absolutt ikke alt, men det er en god del vi vet ikke er gunstig for mellomvirvelskivene.

- De siste årene har det kommet flere store studier som peker på forskjellige risikofaktorer til skiveprolaps. Noen av disse er for eksempel røyking, å bli utsatt for helkroppsvibrasjon (eksempelvis å jobbe i store maskiner som rister), diabetes, overvekt og bilkjøring. Kombinasjoner av disse risikofaktorene, eksempelvis overvektige som utsettes for mye vibrasjon i arbeid, er spesielt utsatt, sier Orderud.

Tungt fysisk arbeid ser ut til å ha en forebyggende effekt på prolaps. Derimot ser det ut til at det er en sammenheng mellom veldig tunge løft, og da spesielt samtidig med rotasjon av ryggen, og økt risiko for prolaps. I tillegg er det mye som tyder på at genetikk spiller en viktig rolle, så det er i utgangspunktet umulig å helgardere seg mot å få ryggprolaps

Tungt fysisk arbeid ser ut til å ha en positiv effekt for å forebygge prolaps, men veldig tunge løft i kombinasjon med en roterende bevegelse, kan øke sjansene for prolaps.
Tungt fysisk arbeid ser ut til å ha en positiv effekt for å forebygge prolaps, men veldig tunge løft i kombinasjon med en roterende bevegelse, kan øke sjansene for prolaps. Foto: Getty Images

- Symptomene på prolaps kan eksempelvis være huggende smerter nederst i ryggen, men veldig mange har prolaps uten å ha noen symptomer i det hele tatt. Det behøver ikke å være utstrålende smerter i beina, men dette kan oppstå hvis prolapsen klemmer på en nerve eller at nerven blir irritert, forklarer Orderud.

DoktorOnline: Dette skriver legen om prolaps

Sjeldnere med alderen

Prolaps oppstår typisk hos de som er i alderen 30-50 år. Mange lurer på hvorfor prolaps, som jo er en slitasjeskade, blir mindre med alderen. Dette forklares med at når vi er unge har alt vev i kroppen god evne til å holde på vannmolekyler.

- Men etter hvert som vi eldes blir bindingen i vevet i mindre stand til å binde vannmolekyler. Dette går ut over elastisiteten i både muskel- og senevev. I huden kommer det til synlighet i form av rynker, forteller Orderud, og utdyper:

- Også mellomvirvelskivene vil bli tørrere og flatere og det er mindre materiale som kan buke i skiven. Dette fører til at vi kanskje blir litt stivere i ryggen, men ryggen blir også mer stabil, og det er mindre sjanse for å utvikle prolapsplager.

ALS: Dette er de første symptomene på den uhelbredelige sykdommen

Slik reduserer du risikoen

- Den beste måten å forebygge korsryggprolaps på, tror jeg, er å leve sunt og holde seg frisk. Trene regelmessig, ikke røyke, holde vekten og spise sunt og variert. Å ha god helse er jo selvsagt ikke alltid noe en selv kontrollerer, da gener også spiller en stor rolle her, i tillegg til ren og skjær uflaks, påpeker Orderud.

Han får støtte av Stian Nyhus, fysioterapeut ved SALIS Fysioklinikk.

- Uansett alder, bør trening være en del av din daglige aktivitet. Det å finne nok tid til å trene ryggmusklene dine kan bidra til å redusere eventuelle muligheter for fremtidig ryggskade. Jo sterkere du blir, desto mindre sjanser er det for å oppleve skadede og svakere skiver, sier han.

Når det gjelder behandling, er det aller viktigste å være i aktivitet. Konservativ behandling hos for eksempel kiropraktor eller fysioterapeut vil kunne bidra til å tilrettelegge for at den med prolaps skal kunne være i aktivitet.

- Behandlingen vil ofte være symptomlettende og gå ut på å få anspent muskulatur og stive ledd i rygg til å slappe av og få ryggen til å bevege seg så normalt som mulig, slik at pasienten kan holde seg i aktivitet selv, sier Orderud.

HOLD DEG I BEVEGELSE: Dersom du rammes av prolaps er det viktig å holde seg i bevegelse. Svømming eller en tur i skog og mark er gunstige aktiviteter for å redusere smertene.
HOLD DEG I BEVEGELSE: Dersom du rammes av prolaps er det viktig å holde seg i bevegelse. Svømming eller en tur i skog og mark er gunstige aktiviteter for å redusere smertene. Foto: Getty images

Han forklarer at dette gjøres med forskjellige manuelle behandlingsteknikker, der mobilisering og leddmanipulasjon er blant de trygge og anbefalte metodene. Behandling av ryggmuskulatur med akupunkturnåler er også ofte brukt for å lette smertene.

- I tillegg vil det ofte være gunstig å få veiledning i opptrening i tillegg til retningsbaserte øvelser for prolaps og også nervemobiliseringsøvelser av isjiasnerven.

Les også: Smerter i beina? Det kan være isjas

Fakta om prolaps

Du bør ta kontakt med helsepersonell hvis du svarer ja på et av følgende utsagn:

  • Ryggsmerter med stråling ned i et eller begge ben.
  • Nedsatt kraft i ben eller fot slik at du for eksempel snubler oftere.
  • Feber i tillegg til at du har ryggsmerter og/eller bensmerter. - Rygg- eller bensmerten forverres ved at du hoster eller nyser.
  • Prikking eller nummenhet i foten. Ved visse alamsymptomer MÅ lege/legevakt kontaktes øyeblikkelig når det kommer sammen med ryggsmerter:
  • Inkontinens eller problemer med å tisse.
  • Slapp endetarmsåpning, for eksempel at du slipper luft uten at du klarer å kontrollere det, eller ikke holder på avføring.
  • Plutselig impotent.
  • Nedsatt følelse på innsiden av lårene, rundt anus og i skrittet.
  • Er man i tvil, så er man ikke i tvil. Ta kontakt med lege og forhør deg.

Kilde: Kim Orderud, kiropraktor på Ullevål Kiropraktorklinikk (www.ullevalkiropraktor.no)

Viktig med riktig diagnose

- Ryggen er én sofistikert nerve-, muskel-, og skjelettstruktur. Det er derfor det nesten aldri er mulig å diagnostisere problemet på første forsøk, og det å ignorere dine mindre ryggsmerter kan utvikle seg til en alvorlig tilstand i fremtiden, forteller Nyhus.

Det å identifisere den minste smerte eller problem kan være en møysommelig prosess for pasienten og legen. Til en komplett diagnose er stilt, er det alltid usikkert hva som er den faktiske årsaken til smerten, og derfor vil det å oppsøke profesjonell medisinsk behandling eller fysioterapi være den beste veien å gå, ifølge Nyhus.

Han får støtte av Orderud.

- Helsepersonell bør kontaktes ved sterke smerter i korsryggen for å få en undersøkelse og kartlegging av hva problemet er. Prolaps har oftest veldig god prognose, men det er andre tilstander som kan gi ryggsmerter med utstråling i beina med dårligere prognose, råder han.

TIPS VED PROLAPS

- Hold deg i aktivitet. Hvis noe kan regnes for å være ”feil” i behandlingen av en prolaps, vil det være å legge seg i en seng eller sofa og bli der til smertene går over. Når den akutte fasen er over (vanligvis etter 1-2 uker), bør man ut og bevege seg. Om dette er ved svømming, sykling eller tur i skog og mark med eller uten staver betyr mindre. Aktivitet vil fremme rehabiliteringen. Jo raskere man kommer seg i aktivitet, jo bedre.

- Søvn er viktig! Med redusert søvnkvalitet vil stresshormoner som eksempelvis Kortisol øke og dette vil gi en forsterkende smerteopplevelse. Kanskje vil en pute i ryggen eller mellom beina gi avlastningen som trengs for å gi en tilfredsstillende smertelette.

- Kulde eller varme kan gi en smertelindrende effekt ved å øke sirkulasjonen eller ved å begrense den i det smertefulle området.

- Tenk positivt. Ryggen er sterk og tåler veldig mye og vil bli bedre med bevegelse.

- Kontakt fastlege for smertestillende medikamenter, og spesielt hvis smertene går ut over nattesøvnen. Smertestillende kan være en grei strategi for å klare å komme seg ut i aktivitet som fremmer smertelindringen og sirkulasjon (husk at resten av kroppen også trenger aktivitet, selv om smertene i ryggen forteller deg at du må holde deg i ro).

- Avspenningsøvelser kan være med på å redusere den opplevde smerten, i tillegg til at vi ser at stresshormoner ser ut til å kunne påvirke et skiveprolaps negativt. Få tilrettelegging på arbeidsplassen slik at du kan jobbe litt og dermed unngå fulltidssykemelding. Det er som oftest gunstig å jobbe gradert.

Kilder: Stian Nyhus, fysioterapeut ved SALIS Fysioklinikk (www.salisfysioklinikk.no) og Kim Orderud, kiropraktor ved Ullevål Kiropraktorklinikk (www.ullevalkiropraktor.no)

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning