Frozen shoulder

Solvår (54) levde i smertehelvete: – Det­ var ver­re enn fire føds­ler til sam­men

Sol­vår Hegge trodde fallet på isen hadde gått bra. Så begynte smertene.

<b>DES­PE­RAT:</b> Jeg holdt på å bli gal av smer­ter og jeg var redd for at hele livs­ver­ket mitt sto på spill på grunn av en frossen skulder, sier Sol­vår Hegge (54).
DES­PE­RAT: Jeg holdt på å bli gal av smer­ter og jeg var redd for at hele livs­ver­ket mitt sto på spill på grunn av en frossen skulder, sier Sol­vår Hegge (54). Foto: Gry Traaen
Publisert Oppdatert

 En is­glatt vin­ter­dag for vel seks år si­den skulle Solvår Hegge (54) hente bar­ne­bar­net på halv­an­net år fra barnehagen. Det var speilglatt is på veiene.

Med barnebarnet i armene sklir Solvår på isen og går rett i bak­ken. In­stink­tet om å ta vare på den lil­le barnekrop­pen rek­ker å slå inn, og hun be­skyt­ter jenta med sin egen skul­der. Sol­vår tref­fer bak­ken med et smell, men det går over­ras­ken­de fint. Litt støl et par da­ger, og så er alt i or­den.

Smertene kommer snikende

Et par må­ne­der et­ter fal­let dukker det opp en van­vit­ti­ge smer­te i skul­de­ren. Et­ter hvert blir det så ille at hun ikke kla­rer å be­ve­ge ar­men. Hun må sit­te og sove, natt et­ter natt, mens armen er støttet opp med pu­ter.

Fros­sen skul­der - frozen shoulder

  • Fros­sen skul­der, også kjent som frozen shoulder, er en svært in­va­li­di­se­ren­de til­stand. Va­rer van­lig­vis fra 1 til 3 år
  • Er en be­ten­nel­se i ledd­hin­nen som om­gir skul­der­led­det. Ledd­hin­nen klist­rer seg et­ter hvert sam­men med ledd­ho­det
  • Gir lang­va­ri­ge smer­ter og be­ty­de­lig ned­satt be­ve­ge­lig­het i skul­de­ren
  • År­sa­k er ukjent, kan inn­tre et­ter en ska­de, ofte fall på skul­de­ren
  • Ut­vik­ler seg sak­te med smer­ter og stiv­het i skul­der­led­det
  • Man­ge har be­ty­de­li­ge hvile- og natt­smer­ter
  • Kan be­hand­les med kor­ti­son­innsprøyt­­nin­ger i skul­de­ren, som dem­per be­ten­n­el­se og gir smer­te­lind­ring.
  • Stop­pes når smer­te­ne er un­der kon­troll, van­lig­vis et­ter 4 til 6 be­hand­lin­ger. Ved fros­sen skul­der som skyl­les ska­de er va­rig­he­ten om­trent 1 år

Kilde: NHI.no

Hun sam­men­lig­ner smer­te­ne med de fire føds­le­ne hun har hatt, og sier uten å blun­ke:

– Det­te var ver­re enn fire føds­ler til sam­men. Jeg kun­ne ikke be­ve­ge ar­men ut fra krop­pen. Bare når jeg holdt den ab­so­lutt i ro, helt inn­til krop­pen var det noen­lun­de smer­te­fritt. Men gjor­de jeg en li­ten be­ve­gel­se, så hugg det til. Fastlegen var ikke i tvil om dia­gno­sen: Fros­sen skul­der, også kjent som frozen shoulder. Du må ha falt og slått skul­de­ren, sier han.

– Da hus­ket jeg fal­let den is­glat­te no­vem­ber­da­gen, for­tel­ler Sol­vår.

Det­te er star­ten på må­ne­der med ster­ke smer­te­stil­len­de og 12 kor­ti­son­sprøy­ter. Hver sprøy­te lind­rer smer­te­ne, men så fort ef­fek­ten går ut, kom­mer smer­te­ne og im­mo­bi­li­te­ten til­ba­ke.

– Le­gen an­be­fal­te syk­mel­ding, men det er ikke mu­lig. Jeg er selvstendig næringsdrivende og må på jobb, sier Sol­vår.

Presisjonsarbeid

<b>PÅ JOBB:</b> Slik sit­ter Sol­vår 8–10 ti­mer om da­gen på jobb. Her de­mon­stre­rer hun kos­me­tisk ta­to­ve­ring på lep­per. Hun må være stø­dig på hån­den.
PÅ JOBB: Slik sit­ter Sol­vår 8–10 ti­mer om da­gen på jobb. Her de­mon­stre­rer hun kos­me­tisk ta­to­ve­ring på lep­per. Hun må være stø­dig på hån­den. Foto: Gry Traaen

Hun dri­ver en skjønnhets­sa­long i Oslo og har spe­sia­li­sert seg på skjønn­hets­ta­to­ve­ring, og spesielt brystvortepigmentering hos kvin­ner som får re­kon­stru­ert bryst et­ter kreft­ope­ra­sjon.

– Det­te er pre­si­sjons­ar­beid som kre­ver en stø­dig hånd og tål­mo­dig­het. Og for at jeg skal kla­re å hol­de ta­to­ve­rings­pen­nen må ar­men fun­ge­re 100 pro­sent, 8–10 ti­mer hver dag, forklare hun.

Via en venninne hører hun om en ny type smertelindring, en liten maskin på størrelse med en mobil som skal lind­re smer­ter og re­pa­re­rer vev og ska­de ved hjelp av bio­elek­trisk te­ra­pi.

– En li­ten dings, på stør­r­el­se med en te­le­fon, noen elek­tro­der fes­tet til krop­pen, og så vipps - smertefri? Nei, så en­kelt kan det ikke være å få så sto­re smer­ter til å for­svin­ne, tenkte Solvår.

Sam­ti­dig var hun des­pe­rat for å finne noe som kunne hjelpe mot smertene og redd for hvordan det skul­le gå med be­drif­ten hvis hun ikke fikk orden på skuldren.

Les også: Mette (39) er bestemor til to, nå er hun gravid igjen

Hjelper noen, men ikke alle

I følge Nurokor, som produserer maskinen, virker behandlingen ved at elek­tro­der som fes­tes på hu­den sen­der ut be­hand­lings­do­ser med lav­fre­kven­te elek­tris­ke strøm­mer. Strøm­me­ne be­ve­ger seg gjen­nom hu­den med en vib­re­ren­de prik­ken­de fø­lel­se og blok­ke­rer smer­te­mel­din­ge­ne til hjer­nen ved akut­te og kro­nis­ke smer­ter.

<b>LI­TEN OG LETT:</b> <br>- Har du en smart­te­le­fon, så skjøn­ner du hvor­dan den­ne ma­ski­nen fra Nurokor skal bru­kes, hev­der Sol­vår.
LI­TEN OG LETT:
- Har du en smart­te­le­fon, så skjøn­ner du hvor­dan den­ne ma­ski­nen fra Nurokor skal bru­kes, hev­der Sol­vår.
Foto: Gry Traaen

Lars-Olof Knutsen er fy­sio­te­ra­peut og aku­punk­tør ved Smer­te­kli­nik­ken, Dram­men sy­ke­hus. Han for­tel­ler at den så­kal­te TENS-behandlingen er en smer­te­lind­ring som har vært be­nyt­tet si­den 80-tal­let, og at det i dag fin­nes fle­re for­skjel­li­ge ap­pa­ra­ter på mar­ke­det.

Knutsen ut­ta­ler seg her på ge­ne­relt grunn­lag, og ikke spe­si­elt om det ap­pa­ra­tet Sol­vår Hegge be­nyt­ter seg av.

– TENS-me­to­den be­nyt­tes mye i smer­te­be­hand­ling og er stort sett uten pro­ble­mer og kom­pli­ka­sjo­ner. Tidligere fikk pa­si­en­te­ne til­bud om den­ne be­hand­ling hos fy­sio­te­ra­peu­ter, men med de nye re­fu­sjons­taks­te­ne tje­ner ikke fy­sio­te­ra­peu­te­ne len­ger på å ha egne ap­pa­ra­ter og der­for blir man­ge smer­te­pa­si­en­ter hen­vist til sy­ke­hus av fast­le­gen. Et­ter grun­dig kart­leg­ging av smer­te­pro­ble­ma­tik­ken kan pa­si­en­ten låne et slikt ap­pa­rat over en pe­ri­ode. Vi­ser det seg at det har ef­fekt kan vi søke hjel­pe­mid­del­sen­tra­len om at pa­si­en­ten skal få et til hjem­me­bruk.

Ap­pa­ra­te­ne er for­holds­vis ri­me­li­ge, og ofte er­stat­ter de me­di­si­ner og da er den­ne sum­men fort inn­tjent. For­uten den kon­kre­te smer­te­lind­rin­gen ved bruk av ap­pa­ra­tet, blir pa­si­en­te­ne i større grad an­svar­li­ge for egen hel­se, og det kan gi en god bi­ef­fekt, sier Knutsen.

– Er TENS bedre enn smer­te­stil­len­de me­di­si­ner?

TENS-metoden (tran­sku­tan elek­trisk ner­ve­sti­mu­le­ring):

  • Behandingenformen har ek­si­stert len­ge
  • Krop­pens cel­ler vil ved ska­der, syk­dom el­ler ope­ra­sjon droppes ned fra sin nor­ma­le, elektriske fre­kvens
  • Når den blir be­hand­let med bio-elek­trisk te­ra­pi kan cellen få hjelp til å finne til­ba­ke til sin nor­ma­le fre­kvens
  • Elek­tro­dene fes­tes på hu­den og sen­der ut be­hand­lings­do­ser med lav­fre­kven­te elek­tris­ke strøm­mer
  • Skal blok­ke­re smer­te­mel­din­ge­ne til hjer­nen ved akut­te og kro­nis­ke smer­ter på sam­me måte som me­di­ka­men­­tell be­hand­ling
  • Be­hand­lings­for­men har ingen kjen­te bi­virk­nin­ger
  • I til­legg sti­mu­le­­res ut­skil­lel­sen av endor­­finer som er krop­pens lyk­ke­hor­mon, som i seg selv vir­ker smer­te­dem­pen­de

Kilde: Nurokor

– Nei, det vil jeg ikke si. Jeg li­ker ikke å set­te dem opp mot hver­and­re. Mennesker er for­skjel­li­ge, og det som pas­ser for en pa­si­ent, pas­ser ikke nød­ven­dig­vis for en an­nen. Vi har man­ge pa­si­en­ter som hev­der at det­te ikke hjel­per, og man­ge sy­nes at det for krong­le­te å hol­de på med. For dem er det bedre å ta tab­let­ter. Vi har også pa­si­en­ter som er sterkt me­di­si­nert og som ved hjelp av dis­se ap­pa­ra­te­ne kan re­du­se­re be­ho­vet for en del av tab­let­te­ne og da er mye vun­net.

– Er det ufor­svar­lig å kjøpe et slikt ap­pa­rat uten at man har vært hos lege el­ler fy­sio­te­ra­peut?

– Har du smer­ter skal du opp­sø­ke kyn­dig hjelp for å få av­klart hva smer­ten kom­mer av. Dis­se ap­pa­ra­te­ne bør all­tid le­ve­res ut av kyn­dig hel­se­-­per­so­nell som også gir in­struk­sjo­ner om bruk. Den skal blant an­net ikke bru­kes av folk med pace­ma­ker, og ikke de tre før­s­te må­ne­de­ne av et svan­ger­skap. Man skal også være for­sik­tig med å set­te elek­tro­de­ne på hal­sen, det kan føre til blod­trykks­fall og be­svi­mel­se, for­tel­ler Knutsen.

Les også: Firebarnsmoren Vivian (39) fikk ALS etter fødselen

Bedre etter èn natt

Ved å ak­ti­ve­re krop­pens elek­tro­mag­ne­tis­ke sy­stem kan man også be­hand­le in­flam­ma­to­ris­ke syk­dom­mer for­di blod­sir­ku­la­sjo­nen stimuleres av de elek­tro­nis­ke strømmene.

– Jeg kjen­te at det lind­ret umid­del­bart og allerede et­ter før­s­te nat­ten kjen­te jeg at jeg var bedre. Inn­bil­ning? Sam­me for meg, det vir­ket. Et­ter et par uker var smer­te­ne bor­te og jeg kjøp­te ma­ski­nen. Jeg had­de full be­ve­ge­lig­het i armen, hev­der Sol­vår.

Et­ter noen må­ne­der kjøp­te jeg enda en ma­skin som alle på job­ben kan bru­ke når som helst. Ak­ku­rat nå har en av hud­plei­er­ne lånt den med hjem til man­nen sin som har vondt i et kne, for­tel­ler hun.

Når vi tref­fer Sol­vår på kli­nik­ken hun dri­ver har hun elek­tro­de­ne kob­let til al­bu­en. Fros­sen skul­der har hun ikke hatt på fle­re år, men for to år si­den fikk hun ten­nis­al­bue. Den kom­mer og går.

– Det­te er en kon­se­kvens at ar­beids­stil­lin­gen. Hel­dig­vis er ma­ski­nen så li­ten at jeg har den kob­let til mens jeg job­ber. Den lig­ger i lom­men og job­ber med meg, mens jeg gjør job­ben min, for­tel­ler hun.

Les også: Mammaen til Sivert (20):- Jeg tror han hadde bestemt seg for at det var den siste klemmen

<b>TIL­FEL­DIG:</b> Sol­vår had­de ikke hørt om bio­elek­trisk smer­te-­be­hand­ling før hun prøv­de selv. Nå har hun kjøpt inn et ap­pa­rat som de an­sat­te kan be­nyt­te seg av. 
TIL­FEL­DIG: Sol­vår had­de ikke hørt om bio­elek­trisk smer­te-­be­hand­ling før hun prøv­de selv. Nå har hun kjøpt inn et ap­pa­rat som de an­sat­te kan be­nyt­te seg av.  Foto: Gry Traaen

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning