autoimmun sykdom

Har du en autoimmun sykdom?

Symptomer på de vanligste autoimmune tilstandene.

AUTOIMMUN SYKDOM: De vanligste tilstandene er autoimmun hypothyreose (lavt stoffskifte), diabetes type 1, cøliaki, multippel sklerose (MS), revmatoid artritt (leddgikt) og lupus.
AUTOIMMUN SYKDOM: De vanligste tilstandene er autoimmun hypothyreose (lavt stoffskifte), diabetes type 1, cøliaki, multippel sklerose (MS), revmatoid artritt (leddgikt) og lupus. Foto: Colourbox
Publisert

Autoimmune sykdommer oppstår fordi immunsystemet tror at noe inni kroppen er «fremmed» og «farlig».

Immuncellene reagerer og feilaktig starter de å produsere antistoffer og andre følgereaksjoner som angriper kroppens egne friske celler og vev.

De vanligste autoimmune sykdommene i verden er Autoimmun hypothyreose (Lavt stoffskifte), Diabetes type 1 og Cøliaki.

Andre autoimmune tilstander som opptrer mer enn andre er multippel sklerose (MS), revmatoid artritt (leddgikt) og lupus.

Du kan lese mer om de vanligste autoimmune sykdommene under.

Forekomsten er økende

Vanlige autoimmune sykdommer

• Autoimmun hepatitt
• Autoimmun hypothyreose
• Crohns sykdom
• Cøliaki
• Diabetes type 1
• Graves’ sykdom
• Guillain-Barré syndrom
• Multippel sklerose
• Revmatoid arthritt
• Skleroderma/systemisk sklerose
• Systemisk lupus erythematosus
• Sjögren’s syndrom
• Ulcerøs kolitt
• Vitiligo

Kilde: Helsenorge.no

- Forekomsten er trolig økende, sier forsker Anette B. Wolff, nestleder i KG Jebsen - senter for autoimmune sykdommer.

Forekomsten av MS er for eksempel tidoblet fra 1961 til 2014 og det var fire ganger så mange som fikk diagnosen i 2014, som 50 år tidligere.

Grunnen kan være at det er en reell økende forekomst, men den tilsynelatende økningen kan også komme av flere tilgjengelige helsetjenester og at det er enklere å stille diagnosen nå enn tidligere, forklarer Wolff.

Livsstil, atferd og næringsinntak kan påvirke risikoen for autoimmun sykdom både i negativ og positiv retning.

- Det er også slik at flere lever lengre med MS og andre autoimmune tilstander, noe som fører til at den forekomsten vi estimerer øker, sier Wolff.

Et unntak er nye tilfeller av diabetes type 1, som tidligere har vært økende, men som de siste fem årene har flatet ut.

Les også: Symptomene du aldri må ignorere

Hvem får autoimmune sykdommer?

I dag teller vi rundt 80 til 100 ulike diagnoser av autoimmune sykdommer.

- Nøyaktig forekomst er vanskelig å kalkulere fordi mange tilstander er underdiagnostiserte. I tillegg er ulike sykdommer varierende vanlig i ulike land, sier Wolff.

Risikofaktorer synes å være både arv, miljø, alder og livsstil.

- Fedme øker risikoen for å få en autoimmun tilstand og de fleste autoimmune sykdommer øker i omfang ved høyere alder, sier forskeren og legger til:

- Visse genvarianter gir også økt risiko for autoimmun sykdom, men bare unntaksvis er det slik at bare en genfeil gir sykdom. Vi vet at de samme genvariantene går igjen som risikoelement i flere av disse sykdommene og disse er ofte koblet til regulering av immunsystemet.

I tillegg kan for eksempel Vitamin D-mangel og røyking gi økt risiko for autoimmun sykdom. Infeksjoner, ofte forårsaket av virus, kan også påvirke kroppen til å starte en autoimmun prosess og kosthold, eksterne miljøgifter og hormonell status har også innvirkning.

Flest kvinner får autoimmun sykdom

- Det er som oftest flere kvinner enn menn som får slik sykdommer, uten at vi helt vet hvorfor det er slik, sier Wolff.

Det varierer litt fra sykdom til sykdom, men for lupus og Sjøgrens syndrom er det et stort flertall av kvinner som rammes. Også leddgikt og lavt stoffskifte rammer flere kvinner og for mange av de sykdommene er det kvinner som er i flertall. Ett unntak er Diabetes type 1. Denne sykdommen følger ikke mønsteret, med åtte kvinner per.10 menn som rammes, sier Wolff.

MS er en av de sykdommene som har økt i forekomst, men om dette er en reell økning er vanskelig å si.

- Vi behandlere flere, og mange lever lengre med MS i dag enn før, sier professor Kjell-Morten Myhr, instituttleder ved Universitetet i Bergen og overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus.

Han jobber daglig med MS og er tidligere leder for Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose.

- Behandlingen og oppfølgingen er blitt betydelig bedre de siste årene, selv om vi har hatt medikamenter som bremser immunsykdomsprosessen i 25 år, sier han.

Han forteller at dersom symptomer oppdages tidlig og effektiv behandlinfg settes i gang på et tidlig tidspunkt, kan i beste fall mange som får MS leve bortimot normale liv.

- Det er heldigvis få bivirkninger knyttet til de medikamentene som er mest effektive. Men sykdommen i seg selv kan gi plagsomme symptomer eksempelvis utmattelse og vannlatingsforstyrrelse, forklarer han.

De vanligste autoimmune sykdommene

Lavt stoffskifte (Autoimmun hypothyreose)
Forekomst: 1-2 prosent av befolkningen. Symptomer: Tretthet og depresjon, treghet, tørr hud, vektøkning, hevelse rundt øynene, frysninger, forstoppelse, uregelmessig menstruasjon.
Behandling: Hormontabletter om inneholder tyroksin. Som regel trengs behandling livet ut.

Leddgikt (Revmatoid artritt)
Hva: Revmatoid artritt er en tilstand som gjør leddene i kroppen stive, smertefulle og hovne. Kroppens immunforsvar angriper leddhinnen i leddene. Typiske sykdomstegn er betennelse i ledd, smerte, stivhet og hevelse.
Forekomst: 0,5 prosent av befolkningen.
Symptomer: Sykdommen begynner som regel i de små leddene i hender og føtter, men etter hvert kan symptomene også komme fra større ledd. Smerte, stivhet, utmattelse, hevelse.
Behandling: Det finnes ulike typer medikamentell behandling mot leddgikt. Det er viktig å starte behandling så raskt som mulig for å hindre ødeleggelse av ledd. DMARDS er den viktigste behandlingen for leddgikt og målet er fravær av eller lav sykdomsaktivitet.

Diabetes type 1
Hva: Immunforsvaret ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert. Det fører til at blodsukkeret stiger.
Forekomst: 0,6 prosent av befolkningen. Symptomer: Tørste, stadig behov for å tisse, vekttap, slapphet. Noen blir også akutt syke med syreforgiftning når sykdommen oppdages. Tilstanden krever øyeblikkelig hjelp og sykehusinnleggelse.
Behandling: Personer med diabetes type 1 må ha tilførsel av insulin for å leve. Enten gjennom injeksjoner eller fra insulinpumpe. Motivasjon, kost, fysisk aktivitet er en viktig del av behandlingen, i tillegg til insulin.

Cøliaki
Hva: Har du cøliaki, vil mat som inneholder gluten, skape en betennelse i tynntarmen din. Dette kan hindre kroppen i å få i seg næringsstoffene den trenger. Sykdommen er kronisk, men de aller fleste blir helt symptomfrie med et glutenfritt kosthold.
Forekomst: Det er cirka 0,2-0,3 prosent som lever med diagnostisert cøliaki, men man tror at tallet på faktiske tilfelle er mye høyere, kanskje opp mot 1 prosent.
Symptomer: Diaré, luft i magen, vekttap, magesmerter og ubehag, trøtthet.
Behandling: Glutenfri diett resten av livet. Det betyr en diett uten kornvarer som inneholder hvete, bygg og rug. Samt lignende korn som spelt, couscous, semule og bulgur.

MS (Multippel sklerose)
Hva: Multippel sklerose (MS) rammer sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg). Symptomene og de nevrologiske skadene forverres ofte gradvis. Rundt 85 til 90 prosent har symptomer som kommer og går i begynnelsen og dette kalles attakkpreget MS. En sjelden og mer alvorlig form for MS kalles primær progressiv. Da tiltar symptomene gradvis med økende funksjonsnedsettelse, uten attakker.
Forekomst: 0,2 prosent av befolkningen.
Symptomer: Noen er nesten symptomfrie, mens andre kan ha alvorlig funksjonssvikt. Symptomer som kan opptre er følesansforstyrrelse, motoriske utfall og synsforstyrrelser som dobbeltsyn eller tåkesyn.
Andre vanlige symptomer er utmattende tretthet eller nummenhet og en prikkende hudfølelse.
Behandling: Nye medisiner som er kommet de senere årene gjør at det som oftest går bedre med MS-pasienter enn tidligere. Sykdommen ga tidligere opp 8-10 år reduserte leveutsikter, men dette er blitt bedre etter utviklingen av effektiv behandling. Legemidler kan bedre symptomer og bremse sykdomsutviklingen av MS. Valg av medisiner avhenger av hvilken form for MS du har og hvor i sykdomsforløpet du er. Ved MS attakk brukes kortvarig tablettkur eller intravenøs infusjonsbehandling med kortikosteroider. I forebyggende behandling brukes sykdomsmodulerende legemidler som kan hindre nye attakker og begrense varig funksjonssvikt.

Systemisk lupus erythematosus (SLE)
Hva: Kronisk, tilbakevendende betennelsessykdom i bindevevet som kan gi symptomer fra mange organsystemer som hud, muskelskjelettapparatet, blodårer og nyrer.
Forekomst: 0,1 prosent av befolkningen.
Symptomer: SLE kan ha et variert og sammensatt sykdomsbilde. Tidlige symptomer kan være slapphet, tretthet, munnsår, leddsmerter som flytter seg fra ledd til ledd, lysømfindtlig utslett, hovne lymfeknuter, brystsmerter, hodepine, nummenhet og prikking i hender og føtter, symptomer på tørre øyne og munn, sårdannelser i munnhulen, nedsatt sirkulasjon i fingre og tær, lett hårtap. Etter hvert vil det hos rundt 90 prosent oppstå tegn på leddbetennelser i ulike ledd. Sommerfuglutslett i ansiktet er også typisk (cirka 80 prosent - arter seg som et rødt utslett over neserygg og kinn.)
Behandling: Målet med behandlingen er å dempe plager, minske risikoen for betennelser i vevet og forhindre blodpropp i ulike organer. Ulike medisiner brukes, blant annet betennelsesdempende midler ved leddsmerter og kortisonpreparater ved aktiv sykdom.

Kilder:
- Helsenorge, Norsk Helseinformatikk, Diabetesforbundet, KG Jebsen senter for autoimmune sykdommer, Anette B. Wolff, nestleder i KG Jebsen - senter for autoimmune sykdommer.
- Grytten N, Torkildsen Ø, Myhr KM: Time trends in the incidence and prevalence of multiple sclerosis in Norway during eight decades. Acta Neurol Scand Suppl. 2015;132(199):29-36
- H. Strøm et al. No increase in new users of blood glucose-lowering drugs in Norway 2006–2011: a nationwide prescription database study. BMC Public Health 2014, 14:520, doi:10.1186/1471-2458-14-520

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning