Derfor kan tunge dyner hjelpe mot søvnproblemer

Er du blant dem som trekker dyna over deg når du skal sove, selv om du slett ikke fryser?

Du er ikke alene. De aller fleste vil ha noe over seg når de skal falle til ro.

I det siste er mange blitt oppmerksomme på at de hviler enda bedre under en ekstra tung dyne. Såkalte tyngde­dyner kan være et alternativ til både søvnløse netter og sovemedisiner.

– En tyngdedyne er fylt med noe som veier mye mer enn en dyne vanligvis gjør, forteller Geir Colbjørnsen.

Han er ergoterapeut og fagkonsulent for Bardum AS, og jobber med å finne hjelpemidler som gjør det enklere å fungere godt i hverdagen.

– Mens en typisk dyne veier opp til et par kilo, veier tyngdedyner ofte fra seks til ti kilo.

I tillegg er vekten jevnt fordelt, slik at man føler det samme, faste trykket rundt hele kroppen.

Beroligende tyngde

De første tyngdedynene ble laget av to ergoterapeuter i 1994. De hadde merket at mennesker med ulike psykiske lidelser, ofte responderte godt på å få tyngde på kroppen. Både fysisk og psykisk uro ble lindret.

– Kroppen klarer ikke å være så aktiv når du får tyngde på den, forklarer Colbjørnsen.

– Når du ligger under åtte kilo dyne, tvinger du deg selv inn i en fase hvor du hverken kan ligge eller bevege deg som du pleier, med den uroen som ligger i kroppen.

For noen kan dét virke svært beroligende, og Colbjørnsen sammenligner følelsen en tyngdedyne kan gi, med den av en fast klem:

– Hvis du har et lite barn som er utrygt, så knuger du det. Også voksne søker den tryggheten når vi er urolige, og det er den samme følelsen av å bli holdt litt fast du kan få av å ligge under en tyngdedyne.

– I tillegg gjør vekten av dyna deg oppmerksom på kroppen. Du kjenner det jevne trykket rundt deg, at bena slapper av, og at du puster rolig. Mange faller til ro på en veldig god måte når de går gjennom den prosessen, og jeg tror nok at mange flere hadde hatt behov for, i alle fall i perioder, å kjenne litt på det.

Les også: Da ansiktet dovnet bort, skjønte Carina (49) at noe var alvorlig galt. Nå advarer hun andre

Den trygge søvnen

De siste årene har tyngdedynene blitt mer og mer populære. Ifølge reklamen virker de beroligende, gir raskere innsovning, mer sammenhengende søvn og større overskudd. Er det logisk at vi hviler bedre med en bør oppå oss?

– Når du sover gjennom hele natta, betyr det at du føler deg trygg og avslappet, forteller Janne Grønli.

Hun er professor og søvnforsker ved Universitet i Bergen, og har skrevet boka Søvnkoden om hvordan vi kan bli på lag med vår egen søvn.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Grønli påpeker at det er få vitenskapelige studier som har sett på om man sover bedre med tyngre dyner, og at metodene som er brukt for å måle om søvn blir bedre, er begrenset.

Likevel er hun ikke overrasket hvis mange sover bedre med tyngre dyner. Hun tror det har å gjøre med behovet for trygghet. Alle levende vesener trenger nemlig å være beskyttet mot farer mens de sover, og ofte er løsningen å sove skjermet:

– Dyr sover gjerne i grupper, og på et trygt sted. Det er beskyttelse i å sove flere sammen, og vi kan se at de dyrene som hviler med mange rundt seg, har lengre og mer uforstyrret søvn.

– Vi mennesker har det samme behovet for en trygg soveplass, og for mange er det veldig betryggende å ligge inntil noen eller noe, og å ha noe over oss.

I tillegg har dyner en annen og mer praktisk beskyttelsesfunksjon, nemlig at de holder oss passe varme:

– Kroppstemperaturen varierer litt avhengig av hvilken søvnfase vi er i. Derfor tenker jeg at disse tyngdedynene har flere misjoner: Vi må ha noe rundt oss for å holde en jevn temperatur gjennom natta, og i tillegg får de oss til å føle at vi er trygge.

Les også: – Når du står ansikt til ansikt med en dødelig diagnose, mister du litt filter

Vanskelig overgang

Interessen for tyngdedyner ville neppe vært like stor om ikke mange slet med å sove.

Ifølge Folkehelseinstituttet opplever en tredel av oss jevnlige søvnproblemer, ofte uten at det kan forklares med støy, smerter eller andre opplagte årsaker. Hva er det som gjør at søvnen ikke slipper til?

Grønli tror mye av forklaringen er en manglende overgang mellom dag og natt. De fleste kropper er nemlig innstilt på å regulere søvn og våkenhet selv, i samspill med lyset.

Skumringstimen og mørket får hjernen til å skille ut melatonin, som gir beskjed til hjerne og kropp om å gå i nattmodus.

Siden vi omgir oss med masse kunstig lys, skilles det ut mindre melatonin enn i naturlig skumring, og hjernen får ikke beskjed om at det er natt.

I tillegg har vi ofte et høyt aktivitetsnivå helt frem til leggetid. Da kan bekymringene komme søvnen i forkjøpet når vi omsider får lagt hodet på puta:

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

– Hvis vi ikke får gjort det på dagtid, bruker vi gjerne kvelden til å gå gjennom inntrykk fra dagen, eller til å prøve å finne ut av alt mulig som plager oss. Mange tenker og grubler mye om kvelden. Da blir det vanskelig å slappe av, og vi blir urolige og utrygge.

Les også: Anne Berit hadde så vondt i hjertet at hun måtte ringe 113. Ingen fant ut hva det var

Bryter en stresset sirkel

Colbjørnsen kjenner igjen mønsteret Grønli beskriver, og tror tyngdedynene av og til kan bryte den stressende sirkelen:

– Når hverdagen blir travel, glemmer vi ofte alt vi har lært om å roe ned og legge bekymringer til side. En tyngdedyne kan tvinge oss til å ta det grepet, etter at vi har lagt oss.

Samtidig understreker Colbjørnsen at det er individuelt hva som gir oss trygghet. Tyngdedyner passer ikke for alle:

– For noen vil en tung dyne føles som en tvangstrøye. De skal absolutt ikke bruke den. Hver enkelt må ta de grepene som virker for dem.

Også Grønli er opptatt at søvn ikke er noe vi skal mestre, men snarere noe vi må lage plass til:

– Hvis du tenker veldig hardt på at du må sove, da blir du våken. Derfor er det bedre å øve seg på å slappe av, enn å ha mange strategier for å sovne. Vi må lære oss at natta er et godt sted å være.

For noen kan det hjelpe å kjenne på pusten, for andre å fokusere på å være til stede her og nå. Ikke tenk på det som har skjedd, eller det som skal skje i morgen. Noen slapper godt av når de tenker på fine ting, forteller Grønli:

– Vi kan jo bekymre oss for det som ikke er bra, men vi kan også lære hjernen å lage bilder som det er godt å tenke på.

– Noen trenger å se for seg en trygghet, andre å ha faste leggerutiner eller gode mennesker rundt seg. Og noen trenger følelsen av å ha noe inntil kroppen. Men egentlig er alt det samme behovet, ikke sant? Det er det trygge.

Denne saken ble første gang publisert 15/07 2020, og sist oppdatert 15/07 2020.