Angst

Seks gode råd mot angst

- Flere og flere sliter.

SLIK TAKLER DU ANGST: Psykoterapeut Kristin Austheim har selv slitt med angst og holder kurs om temaet. Hun har følgende råd for å lindre angstanfallene når de kommer – og lettere kunne leve med angsten. ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos

SLIK TAKLER DU ANGST: Psykoterapeut Kristin Austheim har selv slitt med angst og holder kurs om temaet. Hun har følgende råd for å lindre angstanfallene når de kommer – og lettere kunne leve med angsten. ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos

Publisert Oppdatert

Mange strever med angst i hverdagen. Ifølge Statens Helsetilsyn vil 25 prosent av oss få en eller flere angstlidelser i løpet av livet.

Det er mange kjennetegn på angst, og det er er stor forskjell på å være nervøs og redd for noe, og ha angst. 

Noen forsøker å dempe uroen med rusmidler, medisiner, spill eller shopping. Psykolog Grethe Nordhelle sier vi heller kan bruke angsten til å gjøre sentrale livsendringer. På den måten kan angsten bli en veiviser.

- Angst er en normal fysiologisk respons som settes i gang av ytre eller indre situasjoner som vi opplever som truende. Hvis angsten vedvarer over tid, og man opplever at den hemmer funksjon og livskvalitet, kan den bli en lidelse, sier psykolog Sverre Urnes Johnson ved Avdelingen for angstlidelser, Modum Bad.

Angsten som veiviser

I det kinesiske skriftspråket er tegnet for krise det samme som tegnet for mulighet. Det gjelder også for angst. Psykolog Nordhelle mener du kan bruke angsten til å bli bedre kjent med deg selv og måten du lever på – og gjøre viktige livsendringer.

- Kroppen er din venn. Den forteller deg når noe er galt og den lyver ikke. Når du får angst, er det en indikator på at noe er galt. Du kan derfor se på angsten er en slags veiviser, sier psykologen.

Fjerner oss fra det naturlige

Nordhelle sier vi ofte må grave under angsten for å finne ut av hva som er galt. Det er ikke enkelt i et samfunn der vi bombarderes med informasjon og tempoet er høyt, mener hun.

Ulike former for angst

Hver fjerde eller femte av oss får en angstlidelse i løpet av livet.

Der finnes mange forskjellige former for angst – og de typiske symptomene er:

- Psykiske symptomer fra lett engstelse og uro til panikk og dødsangst.

- Fysiske symptomer som åndenød, hjertebank, smerter i brystet, skjelvinger, svimmelhet, vondt i maven og diaré.

- Katastrofetanker om hva som kan skje med en selv eller de nærmeste.

- Unnvikelsesatferd der man flykter fra situasjoner eller steder.

Kilde: Psykiatrifonden, Danmark

- Flere og flere mennesker sliter med angst. Jeg tror det har med å gjøre at vi fjerner oss fra det naturlige ved å være menneske. Vi snakker mindre og mindre sammen. Det er ikke rom for stille stunder. Vi er mindre ute i naturen. Ungdommer sier de føler seg ensomme i skolepausene fordi alle sitter med smarttelefonene sine, sier Nordhelle.

- Vi har et høyt tempo hele tiden og vi har stadig nesa i mobilen eller ansiktet bak PC-en. Vi mister kontakten med oss selv eller andre. Vi vet ikke lenger hva vi egentlig vil eller har behov for. Slik kan skape angst. Vi lever rett og slett i et angstskapende samfunn.

Allier deg med angsten

Psykologen sier at angsten ofte forsøker å fortelle oss at vi er ute av kurs, og heller burde gå veien inn til oss selv. 

- Men dette lytter vi ofte ikke til. I stedet forsøker vi å løpe fra angsten ved å ha mye aktiviteter på det ytre plan, så vi slipper å kjenne på de indre signalene.

- Men en dag vil man bli innhentet av den indre stemmen likevel. Så det er mye bedre å ta tyren ved hornene med en gang, alliere seg med angsten, forstå den og korrigere livskursen. Vårt indre kompass er en viktig stemme som vi bør ta oss tid til å lytte til.  Stemmen er ganske stille, så er det for mye støy i livet, hører vi den ikke, sier Nordhelle.

Selvhjelpsgrupper

Mange med angst har fått god hjelp av organisasjonen Angstringen. Solbjørg Talseth er daglig leder av organisasjonen og Norsk selvhjelpsforum. Sammen med tre andre trykket hun i 1986 inn en kontaktannonse i Dagbladet, for å danne en selvhjelpsgruppe for personer med angst. Siden den gang har minst 3000 mennesker deltatt i selvhjelpsgruppene.

- Vi ser ingen motsetning mellom å delta i selvhjelpsgruppe og gå i behandling. Vi trenger fagfolk og vi trenger kunnskap. For noen er deltakelse i selvhjelpsgruppe nok. Men selvhjelpsarbeid kan gjerne kombineres med behandling, eller man kan oppsøke en selvhjelpsgruppe etter avsluttet behandling, sier Talseth.

-  Selv hadde jeg gått i terapi, men følte meg likevel som «Bambi på isen» da jeg sluttet hos psykologen. Jeg hadde mye innsikt i min egen angst, men strevde likevel med hverdagen.

Bli kjent med angsten

Talseth sier vi bruker mye krefter på å kontrollere angsten. Disse kreftene kan i stedet brukes på å frigjøre indre ressurser.

- Angsten er et signal som forteller oss noe. Vi må bli kjent med den og bruke den positivt. Da kan vi lære oss å håndtere problemene på en sunn måte.

Seks råd når angsten kommer

Psykoterapeut Kristin Austheim har selv slitt med angst og holder kurs om temaet. Hun har følgende råd for å lindre angstanfallene når de kommer – og lettere kunne leve med angsten:

1. Pust er viktig. Når du blir anspent, så stivner du og vil holde pusten. Og når du holder pusten og kroppen ikke får nok oksygen over en periode, kan den reagere med panikk. Angstanfallet blir ikke så sterkt hvis du tvinger deg til å puste rolig. Konsentrer deg om å puste dypt - trekk pusten helt inn og helt ut. Du kan også forme hendene som en skål over munn og nese og puste inn i hendene, da regulerer du oksygentilførselen. Noen kjenner at de blir litt svimle av dette, men det vil bli bedre.

2. NTNU har kommet frem med følgende forskningsresultat: Hvis du lytter til fuglekvitter i 20 minutter hver dag reduseres (sosial)-angsten. Uroen skjer i indre sone, altså kroppen. Stimulering av ytre sone, altså alt vi oppfatter fra omverdenen, vil derfor ha en effekt.

3. Fest blikket på noe som er kjent/kjennes trygt. Når angsten kommer, føles verdenen kaotisk og det er vanskelig å fokusere. Da er det viktig å finne noe man kan feste oppmerksomheten på. Det kan være dine egne hender. Øynene til en venn. Eller mannen på bussen. Finn noe fast, noe konkret (en figur og hold på den), mens du puster så dypt du kan og konsentrerer deg om å være i øyeblikket.

4. Kostholdet er viktig. Det er viktig å ligge unna alt som aktiverer det sympatiske nervesystemet, som for eksempel sukkerholdig brus og annet som inneholder mye sukker.

5. Det sympatiske nervesystemet, som får oss til å flykte eller kjempe i truende situasjoner og aktiveres spontant, krever mye selvmobilisering. Når man mobiliserer energi over lang tid, eller spenner seg, kan de indre organene bli overarbeidet og så kan utmattelsessykdommene komme. Alt som kan støtte det parasympatiske nervesystemet er bra, for eksempel mindfulness, meditasjon, massasje, yoga, bra, akupunktur og pusteøvelser.

6. I stedet for å tenke at du skal bli kvitt angsten – tenk på hvordan du kan leve med den. Angst har blitt gjort til en sykdom. Men angst er naturlig og universelt. Det gjelder for alle, og vi lever i et angstskapende samfunn med høyt tempo og press og en enorm informasjonsmengde. Trygghet er ikke fravær av angst, men resultat av å være autentisk, ekte i møter med seg selv og andre mennesker.

Kilder: Kristin Austheim, Forskning.no, Gestalt (tidsskrift), Psykiatrifonden

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning